Han fikk Politiforums Ærespris
Settes pris på: Robin Schaefer har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sin varsling i Monika-saken. Han ble også den første mottakeren av Politiforums Ærespris. – Å få en anerkjennelse fra sine egne, som jeg har gjort her, er noe helt spesielt. Det er jeg veldig, veldig glad for, sier han.Foto: Erik Inderhaug

Han fikk Politiforums Ærespris

Juryen var ikke i tvil: Vinneren av Politiforums Ærespris 2015 måtte bli Monika-varsleren Robin Schaefer.

Til tross for at det var fem gode finalister til Æresprisen, og til tross for en sterk mobilisering av leserstemmer til John Øygard på Politiforum.no, var det til syvende og sist ingen vanskelig oppgave for juryen å velge ut en vinner. Alle fire jurystemmene gikk til Robin Schaefer.

– Juryen er overveldet over det totale antallet kandidater som kom inn. Det var krevende å velge bort svært gode kandidater. Flere har vært med på å redde ett eller flere liv. Det var også hyggelig at en med lederansvar var foreslått av sine ansatte. Det viser at god ledelse blir verdsatt. I jurymøtet ble det likevel enstemmighet over å tildele Robin Schaefer den første Politiforums Ærespris, sier juryleder og Politiforum-redaktør Ole Martin Mortvedt.

Du kan lese hele juryens begrunnelse nederst i saken.

Han trekker fram Schaefers langvarige og betydningsfulle innsats for å få gjenopptatt et henlagt barnedrap.

– Dette har hatt mye å si for tilliten til politiansatte. Samtidig risikerte Schaefer både sin egen karriere og jobb ved å utfordre sterke maktstrukturer i sitt eget politidistrikt. Derfor er han en svært verdig vinner.

LES OGSÅ: John Øygard fra publikumsfavoritten til Æresprisen.

– Dette veier tungt

Schaefer har mottatt en rekke utmerkelser og priser etter at han for ett år siden sto fram som varsleren i Monika-saken i Bergen. Han uttrykker glede over å bli tildelt en pris fra de politiansattes eget medlemsblad.

– Det veier ekstra tungt for meg å bli satt pris på i egne rekker. Det er med på å bekrefte at jeg har gjort noe fornuftig og viktig. Det er rørende. Jeg er stolt og glad over å bli sett av mine egne, sier han til Politiforum.

Prisen ble overrakt Schaefer selv i Bergen, under en samling hvor både Politiets Fellesforbunds lokallagsleder Kjetil Rekdal og Schaefers kolleger var til stede. Rekdal, som var en av Schaefers aller sterkeste støttespillere når Monika-saken utspilte seg, benyttet anledningen til å skryte av varslerens innsats.

– Jeg har ikke tidligere fått anledning til å takke deg offentlig for den jobben du har gjort og det du har vært gjennom. For min egen del, setter jeg umåtelig stor pris på deg. Og det står utrolig stor respekt av det du har gjort. Du har stått for noe og gjort noe ekstraordinært som har blitt lagt merke til. Men for deg har saken hele tiden dreid seg om kun en ting: Å få fram sannheten, sa Rekdal.

– Å utfordre makta på den måten du har gjort, er ubeskrivelig og vanskelig å sette ord på. Du har utvist et ekstremt mot, langt utover det en kan forvente. Det har vært en ekstremt tøff og vanskelig kamp som har kostet deg mye mer enn hva folk flest er klar over. Kampen har merket deg for livet. Den kommer til å følge deg resten av livet, fortsatte lokallagslederen. 

Han fikk Politiforums Ærespris
Robin Schaefer får æresprisen tildelt av Politiforum-redaktør Ole Martin Mortvedt.

Todelt oppmerksomhet

Monika-saken har satt sitt preg på Schaefer. Kampen for å få gjenopptatt etterforskningen av dødsfallet til åtteåringen Monika Sviglinskaja, har kostet. I dag er Monikas stefar tiltalt for drap. Schaefer er for lengst tilbake i jobb i politiet, men medieoppslag og oppmerksomhet om egen person gjør at han ennå ikke har fått lagt saken helt bak seg.

– Det har blitt mye oppmerksomhet også i ettertid, og den er todelt. Jeg setter pris på at folk ser verdien av det jeg har gjort, men hver hendelse reaktiverer mye av sakens kjerne. Det er godt med anerkjennelsen, men vondt med påminnelsen om alt jeg har gått gjennom. Derfor er det vanskelig å slippe jubelen løs, og føle ubetinget glede, sier Schaefer om prisene og hederen han har fått det siste året.

– I mitt hode er det unødvendig. Det skulle aldri vært behov for prisene. Denne saken skulle vært landet lenge før vi kom dit vi gjorde, fortsetter han.

Schaefer sier det store fokuset på ham selv som person, er noe han ikke ønsker.

– Midt oppi alt dette, drukner egentlig saken og viktigheten av at den ble gjenopptatt. Det er det som er viktig for meg. Jeg håper og tror at det jeg har gjort gjør at Monikas mor Kristina kanskje kan få en litt bedre tilværelse. Det har vært en viktig drivkraft oppi det hele, forklarer han, og legger til:

– Saken må gjerne brukes som et eksempel for å forhindre at noe lignende skjer igjen, men jeg håper min rolle som varsleren Robin blir mer og mer perifer.

Samtidig understreker Schaefer også at han mener det er helt feil at Monika-saken blir brukt som et begrep for at hele politidistriktet har mistet tillit.

– Den kunne dessverre ingen forhindre, og det er ikke selve saken som gjør at distriktet har fått gjennomgå. Det er ledelsen sin behandling av saken, når det ble påpekt store brister i etterforskningen, som gjør at distriktet har mistet tillit. Personlig syns jeg det er leit at et helt distrikt med svært flinke og kompetente kolleger blir påført ubehag og utad må svare for avgjørelser noen få personer har tatt.

Den tyngste beslutningen

Han fikk Politiforums Ærespris
Høyeste hold: Schaefer har ved flere anledninger vært i møter og samtaler med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). – Jeg føler det er ektefølt, og det setter jeg pris på. Å få den aksepten fra øverste hold, har gitt en legitimitet til det jeg har gjort. Det betyr mye for meg, sier Schaefer.

Schaefer opplevde raskt å bli motarbeidet etter at han hadde varslet om mangler i etterforskningen i Monika-saken. Flere personer i daværende Hordaland politidistrikt stilte seg negative til å ta opp igjen saken. Etter hvert som situasjonen eskalerte, forsto Schaefer at han måtte ta grep.

– Jeg forsto på et tidspunkt hvor viktig det var for meg å få fram hele min versjon av det som hadde skjedd. Agendaen min var å gi folk innsyn, og til en viss grad gjøre meg uangripelig når det kommer til fakta i saken, forteller han.

Avgjørelsen tok han helt alene.

– Beslutningen om å gi ut en bok, var den tyngste og vanskeligste beslutningen jeg noensinne har gjort alene. Det var knyttet mye usikkerhet til det. Gikk jeg for langt? Kom jeg til å bli stemplet som illojal? Jeg visste ikke hvor det bar. Samtidig var det nødvendig å belyse saken fra min side.

Ingen personer var pågrepet i saken da han begynte på boka. Det var en merkedag da eks-samboeren til Monikas mor ble pågrepet i oktober 2014.

– Pågripelsen var et veiskille. Da tenkte jeg at jeg kunnefårett, ikke bareharett.

Først en fredag før jul i 2014, betrodde Schaefer seg til lokallagsleder Rekdal.

– Jeg var søkende for å finne ut hvor PF sto i dette. Jeg ga Kjetil råmaterialet til boka i seks-syvtiden på kvelden. Vi pratet i en time og jeg husket det var kaldt. Jeg tenkte at han skulle få helga til å se gjennom. Han ringte meg litt før klokka 23.00 samme kveld. Det var en litt beveget Kjetil Rekdal på telefonen. Fra da var Kjetil min sterkeste og beste allierte i denne saken. Da dette begynte å rulle og gå, var det en stor avlastning å ikke være helt alene. Tiden fram mot utgivelsen var beintøff. Men i mitt hode var det helt avgjørende å ta skrittet fullt ut.

Glad for å være i jobb

Boka slo ned som en bombe i offentligheten. Med ett ble Schaefer rikskjent. Boka presenterte nye detaljer og en rystende beretning om kampen mot et system og en kultur som ikke ville lytte. Monika-saken styrte store deler av nyhetsbildet våren 2015.

Og den fikk konsekvenser. Politimester Geir Gudmundsen trådte midlertidig til side mens saken ble gransket. Han kom aldri tilbake. Spesialenheten for politiet ila politidistriktet en bot på 100.000 for grov uforstand i tjenesten. Riksadvokaten gransket saken, og konkluderte med at Schaefers varsling var saklig og riktig.

Og da den første Wiersholm-rapporten ble lagt fram 25. juni i fjor, fikk Hordaland politidistrikt slakt for håndteringen av saken – mens Schaefers håndtering av varslingen ble trukket fram som «et skoleeksempel».

Schaefer ønsker i dag ikke å ha noen offentlig mening om saken og de involverte fra politiledelsen. Heller ikke den kommende rapport nummer to fra Wiersholm ønsker han å bruke tid og krefter på nå. Fokuset er å se framover.

– Jeg er takknemlig for at jeg fortsatt er i politietaten. Etter nesten 25 år i politiet er jeg takknemlig for å være en del av dette systemet. Jeg tar det ikke for gitt at jeg er her, sier Schaefer.

Han ble sykmeldt fra jobben som etterforsker da Monika-saken raste som verst, og kom aldri tilbake til sin gamle jobb. I mai i fjor begynte han i en ny stilling i politiet.

– Å begynne i jobb igjen, har gjort veien videre for meg veldig mye enklere. Ikke minst opplevde jeg å bli inkludert veldig fort, og jeg møtte veldig stor forståelse blant mine nye kolleger for hva jeg hadde gått gjennom. Det var en ubetinget positiv opplevelse. Jeg er takknemlig for at det har blitt som det har blitt, og veldig glad for å være her jeg er, sier han.

Monika-saken vil han alltid bære med seg videre.

– Dette har rokket ved så mange ting ved min egen personlighet. Jeg er ikke den jeg var. Men jeg håper å finne tilbake til den jeg en gang var som person.

 

Juryens begrunnelse

Juryen vektla hans helt spesielle innsats for å få gjenopptatt et henlagt barnedrap. Han utfordret både politimesteren og politidistriktets påtaleledelse etter at de henla drapet av 8 år gamle Monika Sviglinskaja. Han brukte sin politifaglige kompetanse til å dokumentere at spor i saken tilsa at politiet egentlig hadde noe å jobbe med. Spor som fortalte noe om gjerningsmannen.

Hans bidrag for å ivareta den gode tilliten politiansatte har ute i samfunnet, har vært vesentlig. Han bidrar til å skape samfunnsforståelse og respekt ved å vise at politiansatte, når de har mot og utholdenhet som ham, klarer å snu en storstilt drapsetterforskning. Han gjør samfunnet trygg på at politiansatte tenker selvstendig og sier ifra hvis politiet som etat går i feil retning.

Det krever mot og det krever en særlig utholdenhet å stå i den ensomme kampen Robin Schaefer med viten og vilje sto i. Han kunne, når som helst i over ett år, bøyd nakken for det enorme presset, hvor han endog ble forsøkt truet med personalsak. Han holdt ut søvnløse netter og usikkerhet, fordi han var trygg på sitt politifag. Han holdt ut kraftig motstand fra sine sjefer. Han holdt ut usikkerheten opp mot egne kolleger som reagerte med stillhet da han kom inn på piketten. Robin Schaefer bøyde aldri nakken.

Hans samvittighet tillot ham ikke å gjøre det. Han har selv sagt at belastningen med å bøye nakken og se en annen vei, ville ha vært større.

Aldri har vi sett et dokument fra en politimann så til de grader saumfart med millimeterlupe. Han har vært gransket av Spesialenheten for politisaker. Han har vært gransket av skarpskodde statsadvokater på oppdrag fra Riksadvokaten. Og han har vært gransket av høyt gasjerte advokatfirmaer i en egen ekstern granskning.

Ingen, ikke en eneste person, har funnet noe feil i den dokumentasjonen Robin Schaefer har lagt frem, enten i politidokumenter eller i hans bok «Monika-saken». Derimot har påtalemyndigheten nå reist tiltale mot en mann som må svare for et barnedrap.

Denne prisen står som et symbol for den respekten Robin Schaefer har fått fra sine kolleger over det ganske land.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)