Tillitsvalgt frykter spisskompetansen kan forsvinne fra Økokrim
Å slå Økokrim sammen med Kripos i en nasjonal enhet, er ikke gunstig, mener tillitsvalgt Robert Hilton.Foto: Wikimedia Commons/Politiet

Tillitsvalgt frykter spisskompetansen kan forsvinne fra Økokrim

Økokrim-tillitsvalgt følger ikke Særorganutvalgets anbefalinger.

Forrige uke la Særorganutvalget fram sin anbefaling av hvordan særorganene i politiet bør organiseres i framtiden. Blant forslagene er at Økokrim, som i dag har rundt 150 ansatte som etterforsker økonomi- og miljøkriminalitet, slås sammen med Kripos i en ny nasjonal enhet.

Blant forslagene var også å at kun økonomikriminaliteten skulle inngå i den nye enheten, mens alt av miljøkriminalitet (naturkriminalitet, kunst- og kulturkriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet) var foreslått lagt til Trøndelag politidistrikt. 

Blant de som skal være skeptiske til utvalgets anbefalinger, er Økokrim-sjef Trond Schea. Og nå får han støtte fra tillitsvalgt for Politiets Fellesforbund i Økokrim, Robet Hilton.

– Dette vil ikke styrke innsatsen verken på økonomi- eller miljøfeltet. Økokrim og Kripos tar seg av ulike saksforhold, og vi etterforsker egne saker i større grad enn det Kripos gjør. Jeg frykter at spisskompetansen vår vil forsvinne, dersom vi skal inn under en felles enhet. Økokrim og Kripos løser i dag oppgaver hver for seg, har ulike metoder, ulikt persongalleri og ulike strafferammer. Vi vil få organisatoriske utfordringer med å slå oss sammen. Dette er ikke som å slå sammen to politidistrikter. Vi frykter det vil gå utover kvalitet og spisskompetanse, sier Hilton.

Vil beholde statsadvokatene i Økokrim

Økokrim-sjef Schea har blant annet tatt til orde for å bevare ordningene med statsadvokater i Økokrim, fordi han mener det bidrar til å drive gjennom tunge saker. Flertallet i Særorganutvalget er imidlertid svært kritiske til ordningen og mener den fører til svekket rettssikkerhetsgaranti i alvorlige straffesaker.

«... ved at samme person som leder etterforskningen, også tar ut tiltalebeslutningen og senere fører saken for retten. Det skjer altså ingen kvalitetssikring i to ledd, slik som for andre alvorlige straffesaker.» skriver flertallet i utvalget.

Et mindretall i utvalget er imidlertid uenige, og dette mindretallet får støtte av tillitsvalgt Hilton.

– Jeg mener det fungerer godt som det er i dag, hvis man ser på resultatene. Vi har hatt over 80 prosent domfellelser i flere år, og det mener jeg er fordi vi har muligheten til å gå dypt i materien under etterforskninga. Det er et suksesskriterium at vi har påtalesporet med i etterforskninga fra starten av. Derfor ønsker vi å beholde ordninga med integrerte statsadvokater, sier tillitsvalgt Hilton.

Mener utvalget ikke forstår konsekvensene

Å flytte ansvaret for miljøkriminalitet til Trøndelag politidistrikt, slik utvalget foreslår, vil være å rasere et fagmiljø, mener Hilton.

– Man vil måtte legge ned kompetanse og et opparbeidet fagmiljø, og bygge det opp fra bunnen av i Trøndelag. Man argumenterer med nærhet til Miljødirektoratet og Arbeidstilsynet i Trondheim. Men her i Oslo har vi godt samarbeid med blant annet Miljødepartementet, Riksantikvaren, Statens strålevern, Mattilsynet. I tillegg ligger flere andre samarbeidsaktører innen miljøkriminalitet på Østlandet.

Innen miljøfeltet peker Hilton på kulturminnearbeidet som et eksempel på at dagens kombinasjon av spisskompetanse og samarbeidende er avgjørende.

– For første gang i Norge er det bygd opp en fungerende tverrfaglig og tverretatlig kulturminne-krimgruppe, som består av representanter med lang erfaring fra ulike etater. De kommer fra Økokrim, Kulturdepartementet, Tolldirektoratet, Riksantikvaren og Kulturrådet, blant andre. De er hovedsakelig plassert i Oslo eller på Østlandet. De samarbeider internasjonalt gjennom Europol, Interpol og UNESCO. Utvalget kan ikke ha vært informert godt nok om konsekvensene en flytting av dette arbeidet kan medføre.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)