I begynnelsen av mars besto politihundene Exo og Patchy, av rasen labrador retriever og springer spaniel, godkjenningsprøven for å bli våpensøkshunder på Politihøgskolen (PHS). 

– Det er første gangen studiet gjennomføres. Bakgrunnen for at studiet ble satt opp er at vi har fått henvendelse fra to politidistrikter som har behov for våpensøkshunder, forteller instruktør Steffen Krog ved PHS Kongsvinger. 

Det er her hundene har tatt utdanningen, og mye tyder på at de vil få nok å gjøre. For som det pekes på i utdanningens studieplan, er det til enhver tid et stort antall våpen på avveie. 

Effektivisere oppdragsløsningen

Tanken er at hundene skal effektivisere politiets oppdragsløsning og snuse seg frem til skjulte våpen som ikke ville ha bli funnet ved ordinær ransaking. Det er politidistriktene Oslo og Sør-Vest som har henvendt seg til PHS for å sette i gang studiet. 

– Vi prøver å levere til politidistriktene etter deres behov slik at de kan gjøre samfunnsoppdraget sitt. Det var en utdannelse før også, men da var det bare et ukeskurs. Nå er det blitt et studium som er mer omfattende, og listen er lagt høyt, fortsetter Krog.

– Hva aktualiserte behovet for utdanningen nå? 

– Vi har vært i Sverige og snakket med politiet der. Det vi ser der er at det er stor etterspørsel etter narkotikahunder, våpenhunder og valutahunder. Det er jo ganske naturlig, for det kriges jo mellom gjengene der borte. Og hva kriger de om? Spør Krog retorisk, før han legger til: 

– Jo, de kriger om narkotika og når de selger det da får de penger, og hva bruker de i krigen? Jo, det er skytevåpen. I Sverige er det stor etterspørsel etter disse søkshundene, i tillegg til bombesøkshunder. 

Ikke alle kom i mål

Hundene på studiet består av rasene schæfer, cocker spaniel, labrador og springer spaniel. Flere av hundene jobber til daglig som narkotikahunder. Også en patruljehund satte seg på skolebenken for første gang. 

– Dette er hunder som egner seg godt som søkshunder. Det er bra for oss med denne blandingen av kompetanse, for da får vi sett hvordan dette fungerer med forskjellige kombinasjoner, sier Krog. 

At lista er lagt høyt, var kanskje også årsaken til at tre av de fem hundene som var oppe til eksamen strøk. Krog understreker at utdannelsen ble gjennomført på kort tid. 

– Syv måneder er nesten halv tid av det som er vanlig. Det var også en viktig faktor for at noen hunder ikke kom i mål. Selv om noen strøk, tror jeg at man kan si at utdannelsen var vellykket. Det beste svaret får vi når de kommer ut i tjeneste, sier Krog. 

Søker etter kruttlukt

De andre hundene får en ny sjanse til å godkjennes i juni. 

– Vi har lagt lista såpass høyt at hundene må finne skjulte våpen som man ikke finner ved ordinær ransaking. Det hundene trenes opp til, er å søke etter kruttlukt, som kommer når et våpen har blitt avfyrt. Alle våpen har på et eller annet tidspunkt blitt brukt, enten det er produsenten som har testet det eller det har blitt brukt til andre formål, fortsetter han.

Våpnene som brukes under utdanningen har PHS fått låne av Kripos.

– Vi har våpen som ikke har vært avfyrt på fire til fem år. Hundene finner også disse våpnene, sier han. 

– Hvor godt egnet er hundenesen til å lukte seg frem til avfyringslukt? 

– I og med at vi har lagt lista høyt, føler vi at vi forsker litt på akkurat det. Vi er ikke sikre på hvor begrensningene ligger. Sånn som vi har trent til nå, ser det ut som at vi skal oppnå målsettingen med utdannelsen. Når hundene skal søke etter våpen som er godt skjult, typ i veggen, gulvet eller i klesskap, gir det noen utfordringer. Og på tross av hundenes gode luktesans, må vi prøve oss frem for å se hvor langt man kan strekke strikken før hundene ikke finner våpnene, fortsetter han.

 Så langt har det gått veldig bra. 

– På noen områder har vi blitt positivt overrasket over hundene, og mye har gått bedre enn vi forventet. Mens det på andre områder har vært litt vanskeligere enn vi hadde forventet. Men jevnt over har det gått bra, og vi er på god vei. 

Opplæring i våpenhåndtering

Det er ikke bare våpen hundene kan lukte seg frem til. De trenes også opp til å søke etter våpendeler og hylser. 

– Jeg tror hundene kommer til å gjøre en god jobb. Men selv om de får grunnplattformen hos oss, har de en god jobb å gjøre gjennom trening, og ikke minst på oppdrag etter hvert. Det er masse våpen der ute, så jeg tror de kommer til å få nok å gjøre, fortsetter Krog. 

Det er ikke bare hundene som blir trent opp. Våpnene kan være ladd, og derfor får også hundeførerne opplæring i våpenhåndtering og sikring av spor. I tillegg til politidistriktene Oslo og Sør-Vest, er også Innlandet, Øst og Sør-Øst representert.

– Jeg håper man bruker hundene på kryss og tvers av distriktene og yter nabohjelp. Det er viktig at hundene får erfaring gjennom mange oppdrag. Det er den praktiske erfaringen som gjør hundene gode, sier han. Det er ikke mange år siden PHS etablerte en annen utdanning for hunder. 

Fant 13 millioner

I 2022 kunne Politiforum fortelle om den nye utdanningen innen valutasøk. To hunder hadde da bestått eksamen og kunne titulere seg som valutahunder. 

– Valutahundene har nå funnet over 13 millioner, så prosjektet så langt er vellykket, forteller Krog. 

– Hva blir det neste innen hundeutdanning?

 – Politihøgskolen tilbyr i dag 12 utdannelser innen hundefaget og vi har et stort ønske om å utvikle hundefaget videre. Vi er derfor avhengig av at politidistriktene melder sine behov. Dette er viktig, slik at vi kan tilpasse hundeutdannelsene til et kriminalitetsbilde som stadig er i endring. 

– Ser vi til de andre nordiske landene, er IT-hunder noe som man jobber med å utvikle. Dette er hunder som søker etter lagringskompenter som for eksempel minnebrikker, mobiltelfoner med mer. Finland har godkjent sin første hund. Kanskje det vil bli den neste utdanningen? avslutter han.