Som del av utviklingsprosjektet «Tilbakemeldingskompetanse/-kultur» (se faktaboks), har vi utviklet en modell for undervisning om tilbakemeldinger og praktisering av studentstyrte tilbakemeldinger. 

Bakgrunnen for prosjektet er funn fra PhD-arbeidet «Politi og skjønn – en studie av politibetjenters skjønnsutøvelse, sett i lys av rettslige rammer», samt erfaringer der politistudenter i undervisning og samtaler har formidlet ulike opplevelser med tilbakemeldinger fra praksisperioden.

Gjennomgang av litteratur om tilbakemeldinger i politifaglig kontekst, viser at det eksisterer en vegring mot å gi tilbakemelding som inneholder kritikk til kollegaer. Dette kan betraktes som en form for lojalitet der tanken er at man beskytter kollegaen ved å unngå å gi uttrykk for vurderinger av vedkommendes opptreden.

På den annen side viser forskning at det på tjenestesteder gjerne snakkes om opptreden som vurderes å være kritikkverdige, men ikke nødvendigvis med den det gjelder.

Psykologsk trygghet

Psykologisk trygghet handler om at man har et miljø der folk opplever det trygt å gi og å ta imot tilbakemeldinger, uten frykt for negative konsekvenser. I intervjuene med studenter er dette et gjennomgående tema. 

Forhold som kødding, baksnakking, redsel for å stikke seg ut, og plassering nederst i hierarkiet skaper usikkerhet og gjør det krevende å ta imot og gi tilbakemeldinger. Studenter som har vært i team, makkerpar eller på stasjoner der de opplever psykologisk trygghet og god tilbakemeldingskultur, beskriver en motsatt situasjon. Her er studentens stemme og blikk ønsket i evalueringer og planlegging, og de opplever å få tilbakemeldinger som bidrar til læring på en positiv måte.

I evalueringer etter øvelser der studentstyrt tilbakemelding blir prøvd ut, fremstår psykologisk trygghet som en viktig forutsetning for både å gi og å få tilbakemeldinger. Studentene trekker frem at det er «enkelt når vi stoler på hverandre». 

Intervjumaterialet viser at studentene har ulike erfaringer både når det gjelder psykologisk trygghet og å få og ta imot tilbakemeldinger. Ut fra disse praksiserfaringene har de klare ønsker om hvordan tilbakemeldinger bør gis: Mest mulig konkret, være knyttet til tjenesteutførelse og gi muligheter for læring. 

Modell og praktisering

Målet med prosjektet er å gi verktøy for, og trening i, å gi og ta imot tilbakemeldinger. Modellen er basert på teoriundervisning i forkant av øvelser, der også retningslinjer for studentstyrt tilbakemelding blir presentert.

Så gjennomføres den studentstyrte tilbakemeldingen med fokus på mestring, forbedringspunkter og felles dialog for læring, herunder:

• Ha fokus på profesjonsutøvelsen.
• Alle som deltar, er likeverdige teammedlemmer. Rollen som faglærer er ikke sentral.
• Du må mene det godt, og synliggjør det gjerne.
• Er du usikker på hvordan du skal formulere deg, gi tilbakemeldingen på en måte som du selv hadde ønsket å få den (og gi gjerne uttrykk for det).
• Vær klar, tydelig og konkret.
• Unngå «kødding».

Første punkt i praktisering av studentstyrt tilbakemelding er avreagering, slik at stressopplevelse og emosjonelle reaksjoner kan ivaretas. Så starter den studentstyrte tilbakemeldingen der patruljen – det vil si studenter som har utført oppdraget – står eller sitter i ring, med oppmerksomheten tydelig rettet mot hverandre. 

Studentene tar opp det som fungerte bra, og begrunner hvorfor, før de går over til punkter med et potensiale for forbedring, som også må begrunnes.

Etter at de som har gjennomført oppdraget er ferdige, kan markører eller observatører komme med tilbakemeldinger. Observatørene har på forhånd fått ansvar for å nedtegne tilbakemeldingene som kommer fram. Dette sikrer både at mottakeren av tilbakemeldingene får mulighet til videre refleksjon og læring, og skaper ansvarliggjøring og engasjement hos observatørene. 

Faglærere er til stede under hele prosessen for å påse at planen for studentstyrt tilbakemelding følges, og at behov for supplering eller korrigering dekkes. Dette sikrer at kvaliteten på tilbakemeldingene er i tråd med de faglige aspektene ved øvelsene.

Modellen er tilpasset grunnutdanningen og avviker derfor noe fra BIG5- modellen som innsatspersonell kategori 3 (IP3) er opplært i på Politiets nasjonale beredskapssenter, og som er i ferd med å bli etablert i politiet. 

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor være opptatt av god tilbakemeldingskultur i politiutdanninga og etaten? Mangelfull tilbakemeldingskultur og -kompetanse har flere konsekvenser. Interne konsekvenser omfatter politistudenters og kommende politibetjenters arbeidsmiljø, jobbtrygghet og ytringsfrihet. 

Muligheten til å lære av erfaringer kan bli redusert, både læring av det som håndteres godt og der det er behov for forbedring.

Ytre konsekvenser kan omhandle rettssikkerheten til de som berøres av politiets myndighetsutøvelse. Denne kan bli krenket der politiet ikke selv hindrer, stanser eller retter opp eventuelle feil som gjøres mot borgerne.

En god ytringskultur – preget av psykologisk trygghet – vil legge til rette for erfaringslæring, slik at man sammen blir bedre. Det kan være hensiktsmessig å merke seg følgende uttalelse fra Spesialenheten i årsrapporten for 2022:

«Mange av våre straffesaker innen flere lovbruddkategorier kunne vært unngått dersom det tidlig hadde vært tatt tak i avvikende atferd, uønsket språkbruk eller spesielle måter å arbeide på.»

 ---

Fagartikkelen er basert på en rapport fra utviklingsprosjektet «Tilbakemeldingskultyr/-kompetanse i politiet og politiutdanningen», fra PHS Bodø i desember 2023.