Frankrike vil bruke norske politihunder under sommer-OL i Paris

Hundeekvipasjer fra norsk politi kan få tilbud om å bistå under de olympiske leker i Paris i sommer. Henvendelsen er nå til vurdering hos Politidirektoratet (POD).

De olympiske ringene foran EIffeltårnet i Paris.
Publisert Sist oppdatert

– Vi har fått en anmodning fra franske myndigheter om å bistå med norske politiressurser under OL i Paris 2024. Nå skal vi vurdere den og se hva vi har kapasitet og mulighet til å tilby. Dette må også sees opp mot den nasjonale beredskapen, sier seniorrådgiver Thea Kristine Baastad i POD.

Ifølge det franske direktoratet for internasjonalt sikkerhetssamarbeid (DCIS), er norsk politi bedt om å avstå flere hundeekvipasjer til bistand under OL.

«De skal utføre sikkerhetsinspeksjoner, samt håndtere forlatte gjenstander og bombetrusler. De vil kunne jobbe alene, men også i team med franske politifolk for å avklare situasjoner hvor det er mistanke om bomber», skriver DCIS i en e-post til Politiforum.

Også paralympics

POD ønsker ikke å bekrefte hvilke kapasiteter det er bedt om å avgi.

– Vi tømmer oss aldri for ressurser, men vil få mindre av enkelte ressurser, sier Baastad.

Ifølge DCIS vil de norske hundeekvipasjene bli integrert i en større gruppe med blant annet franske hundeekvipasjer og bombeteknikere. 

Sommer-OL i Paris starter 26. juli, og avsluttes drøyt to uker senere. Bistandsanmodningen fra de franske myndighetene gjelder også paralympics, som går av stabelen mellom 28. august og 8. september.

Frankrike har totalt bedt om bistand fra over 2500 politimannskaper fra hele verden.

«Denne forespørselen ble sendt til 45 land, og 33 land har allerede bekreftet sin deltakelse. Disse 33 landene representerer også alle kontinenter, noe som vil gjøre disse olympiske lekene til en modell for internasjonalt politisamarbeid», skriver DCIS.

Vil bli frivillig

«Selv om Paris er den offisielle vertsbyen, vil idrettsarrangementene finne sted over hele det franske territoriet», står det i anmodningen, som ble sendt Justis- og beredskapsdepartementet tidlig i januar.

Thea Kristine Baastad.

Saken havnet deretter hos POD, som har brukt tid på å avklare spørsmål knyttet til anmodningen; herunder hvordan de norske politiressursene skal brukes, om det er behov for tildeling av begrenset politimyndighet, og hvilke rammer det vil være for utøvelsen av denne politimyndigheten.

POD har derfor ennå ikke besluttet om de kommer til å sende mannskaper til Frankrike.

– Jeg håper vi får tatt beslutningen ganske raskt. Vi må få en vurdering fra politidistriktene om de har kapasitet til å bistå, og i tillegg se på den nasjonale beredskapen. Så skal vi ta stilling til kostnadsdekningen. Når disse tingene er landet, vil vi svare opp, sier Baastad.

– Om det skal sendes mannskaper, vil det være basert på frivillighet eller beordring?

– Det blir frivillig.

Kommer fra EU

Det rettslige grunnlaget for Frankrikes anmodning er den såkalte «Prüm-beslutningen» (se faktaboks), en rådsbeslutning i EU som Norge ikke selv har vært med på å forhandle fram, men som vi senere har tilsluttet oss til gjennom en egen avtale.

Avtalen trådte i kraft 1. desember 2020.

– Prüm-regelverket åpner for at politiet i et land kan bistå politiet i et annet land i ulike sammenhenger når formålet er å opprettholde offentlig orden og sikkerhet, og forebygge kriminalitet, sier Baastad. 

Dette kan dreie seg om operative ressurser eller utlån av utstyr og ekspertise. 

– Det er ingen formelle begrensninger for hva man kan be om bistand om, men det er opp til medlemslandene som blir bedt om bistand å vurdere om hva de kan bidra med. Det er ingen plikt til å bistå.

PRÜM-BESLUTNINGEN

  • Avtale med EU som gir norsk politi anledning til å delta i det europeiske politisamarbeidet.
  • Avtalens kapittel 5 åpner for anmodning av bistand fra andre lands politimyndigheter ved behov.
  • Bistanden kan komme i form av materiell, og/eller personell med eller uten lokal politimyndighet.
  • Personellet skal bære egne, nasjonale uniformer, og operere under ledelse av lokalt politi.

Kilde: Nasjonal retningslinje for felles operasjoner og gjensidig bistand med politiet i andre land.

Første utenfra Norden

POD har allerede etablert et planverk og en nasjonal retningslinje for å raskt og enkelt kunne iverksette politisamarbeid med de nordiske landene, som de tenker er mest aktuelt å samarbeide med.

– Det gjelder så langt det passer også andre europeiske land. Men dette er første gang vi har fått en anmodning fra et land utenfor Norden, sier Baastad.

– Det er nærliggende å tenke at det kan komme flere slike anmodninger i framtiden, knyttet til større arrangementer og hendelser?

– Vi er spente på om hva som kan komme av anmodninger i framtiden. Norsk politi har også bistått ved store hendelser i Norden tidligere, for eksempel under en Europarådskonferanse på Island i mai i fjor, svarer hun.

NATO-bistand fra Danmark

Det er også åpning for at Norge kan be om bistand, noe vi blant annet fikk fra dansk politi under NATOs utenriksministermøte i fjor sommer.

I tillegg til Prüm-avtalen har norsk politi også to andre internasjonale samarbeidsavtaler:

  • Atlasavtalen, som gir norske og svenske spesielle innsatsenheter anledning til å bistå hverandre i forbindelse med håndtering av krisesituasjoner som terror og alvorlig kriminalitet.
  • Den nordiske politisamarbeidsavtalen, som er en administrativ avtale mellom de nordiske politidirektørene, som beskriver hvordan politiet kan forholde seg til overordnet regelverk som de nordiske landene er bundet av.
Powered by Labrador CMS