MOTSTANDSKRAFTEN MOT KORRUPSJON ER STOR: – Men lærdom fra andre land er at hvis lønningene er så lave at de ikke strekker til, og det ikke lenger er mulig å leve av dem, så er det en faktor som er med på å svekke motstandskraften mot korrupsjon, advarer nestleder Olve Ekeli Nystuen i Politiets Fellesforbund (PF) Vest.

Frykter lave lønninger kan føre til korrupsjon 

Politiets Fellesforbunds lokallag i Vest og Oslo, som huser landets to største byer, mener politilønningene må økes for å forebygge mulig korrupsjon blant politifolk. De får støtte fra korrupsjonsekspert.

Publisert

– Jeg tror motstandskraften mot korrup­sjon er veldig høy i politiet, starter nestleder Olve Ekeli Nystuen i Politi­ets Fellesforbund (PF) Vest med å si.

Før han legger til:

– For man har høy integritet både opp mot politirollen og profesjon, og ikke minst mot samfunnsoppdraget. Men lærdom fra andre land er at hvis lønningene er så lave at de ikke strekker til, og det ikke lenger er mulig å leve av dem, så er det en faktor som er med på å svekke motstandskraften mot korrupsjon, fortsetter han.

Dermed mener Nystuen at lave lønninger kan åpne for at politifolk i en veldig pres­set situasjon kan la seg bestikke. Nystuen presiserer at han aldri har sett eller hørt om kollegaer som har vært villig til å gjøre det.

– Men faren er der, spesielt nå som vi ser at levekostnadene øker drastisk sammen med økte renter. Mange politifolk er i eta­bleringsfasen, advarer han.

Må kunne leve av lønningene

Nystuen mener at dersom arbeidsgiver vil ta trusler og kampen mot korrupsjon på alvor, så bør man starte med å sørge for at de ansatte har lønninger de kan leve av.

– Det snakkes mye om sykepleierindek­sen, og hvor få boliger sykepleiere kan kjøpe i gitte områder. Det er mange nyutdannede politifolk i mange politidistrikter, som er i samme situasjon og som har en så lav lønn at de kun kan kjøpe under én prosent av boligene på markedet, fortsetter han.

Nystuen mener det er viktig at ansatte føler at lønnen står i stil med ansvarsom­rådet og jobben man gjør.

Korrupsjon i politiet

Dette er noen av korrupsjonssakene i norsk politi.

2008, Trøndelag: En politibetjent ble dømt for korrupsjon etter å ha hjulpet sin kones søster til ulovlig innreise til Norge.

2009, Oslo: To politiførstebetjenter ble dømt for grov korrupsjon etter å ha fått betalt for å hente ut en innsatt under påskudd av at det var «polititjenestelige behov». Straffen ble fengsel i 1 år og 3 måneder, og 1 år og 6 måneder.

2011, Nordland: En polititjenestemann som jobbet med namssaker, ble dømt for grov korrupsjon. Han mottok betaling for å ha engasjert seg privat i en tvist om pantobligasjoner og begjæring av tvangssalg. Straffen ble ubetinget fengsel i ti måneder.

2020, Oslo: Polititjenestemannen Eirik Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikakriminalitet.

– Man kan bli litt desillusjonert hvis det er en veldig «mismacth» mellom ansvar og lønn, fortsetter han.

Nytt prøveprosjekt 

Nestlederen i PF Vest stiller seg positivt til det nye prøveprosjektet i Oslo politidis­trikt, der bekymringer for brudd på etiske retningslinjer og mistanke om korrupsjon nå skal registreres.

– Det er veldig bra at det jobbes med dette, for det er viktig. Men det må ikke bare bli slik at man pynter kaken, hvis festen er dårlig. Lønningene må økes, fortsetter Nystuen.

Han trekker også frem at politiet i Sverige inntil nylig har hatt svært lave lønninger.

– De har måtte øke lønningene masse i den siste tiden og har hatt store rekrutteringsproblemer, sier han.

Nystuen trekker også frem at man i Norge nå har kriminelle nettverk, som har kapa­siteter til å drive med korrupsjon.

– Nå er det grupperinger som har ka­pabiliteter man ikke før har sett i de kri­minelle miljøene. For alt vi vet, jobber de aktivt med å forsøke å infiltrere og prøver å finne svakheter i politiet. Da er faktisk lav lønn en bekymring, forsetter han.

Forebyggende effekt

Nystuen presiserer igjen at han ikke tror dette foregår i politiet i dag, men at det handler om å jobbe forebyggende.

– Jeg kan nesten tørre påstå at ingen i norsk politi gjør det, men det er noe med å tenke på det og ha en forebyggende effekt, fortsetter han.

Nystuen trekker frem at minstelønn for nyutdannede politifolk, såkalte PB1, er 433.000 kroner i året. Det er uten tillegg.

– I tillegg er det blant mange ansatte lav tillit til den øverste toppledelsen i norsk politi. Det er flere som sier de føler seg fremmedgjort. De sier også at de ikke har eierskap til toppledelsen. Det er også en ting som kan gjøre det enklere å ikke følge etiske retningslinjer eller bli litt desillusjo­nert. Vi skal heller ikke glemme at etatens utstrakte bruk av midlertidige ansettelser og korte vikariater er med på å svekke ei­erskapet den ansatte har til etaten. Løse ansettelsesforhold er fra andre land erfa­ringsmessig en faktor som gjør at ansatte blir mer mottakelig for å ta imot bestik­kelser, avslutter han.

 Deler bekymring

Også lokallagsleder Marius Bækkevar i Oslo Politiforening, deler den samme bekymrin­gen som sin PF-kollega i Vest.

GÅR IKKE RUNDT: Lokallagsleder Marius Bækkevar i Oslo Politiforening, deler den samme bekymrin­gen som sin PF-kollega i Vest.

– Det er en overordnet systembekymring vi har. Nå er grunnlønnen så lav at folk må ta ekstrajobber utenom jobben i politiet for å få endene til møtes. Samtidig jobber de en allerede tøff turnus med helgevakt. Hvis man da blir utsatt for fristelser om en snarvei til penger, er det klart at en slik fristelse er større nå som den økonomiske situasjonen er så tøff. Særlig blant de yngste med lav startlønn hos oss, sier han.

Bækkevar trekker frem at startlønnen på 433.000 kroner er for lav i Oslo.

– Det går rett og slett ikke rundt. Nå er ikke korrupsjon særlig utbredt i norsk po­liti, men det har skjedd, sier han og sikter til Eirik Jensen-saken.

– Vi mener ikke at vi er der nå, men vi er bekymret for utviklingen og bekymret for at den kan føre til noe sånt som vil være veldig skadelig for tilliten til politiet, avslutter han.

Føre til alvor­lig svekkelse

Politiforum har spurt Økokrim om hva de tenker om tematikken, men spissorganet på økonomisk kriminalitet ønsker ikke å kommentere saken.

Transparency Norge ønsker heller ikke å kommentere problemstillingen som lokal­lagslederne reiser, men generalsekretær Guro Slettemark understreker at politiet er den offentlige etaten i samfunnet som kanskje er aller viktigst for å bekjempe korrupsjon.

– Dersom korrupsjon får fotfeste innad i politiet, vil dette kunne føre til en alvor­lig svekkelse av forsvarsverket vi har mot korrupsjon, sier hun.

Hun sier det også er verdt å merke seg at korrupsjon utført av eller mot offentlig tje­nesteperson, i straffeloven er vurdert som ekstra alvorlig og har en strafferamme på opptil ti års fengsel.

– Politifolk løper altså en svært høy ri­siko ved å begå korrupte handlinger, og opp igjennom årene har vi dessverre hatt saker der også norske politifolk er blitt dømt for korrupsjon, avslutter hun.

Støtter lokallagene

FÅ SAKER I NORGE: - Norge og de nordiske landene synes å være blant de minst korrupte landene i verden, men er langt fra korrupsjonsfri, sier førsteamanu­ensis Gunnar Thomassen ved Politihøgsko­len.

Det er ikke gjort mye forskning på korrup­sjon blant politifolk i Norge. Førsteamanu­ensis Gunnar Thomassen ved Politihøgsko­len (PHS) er en av få som har jobbet med tematikken. Han gir de to lokallagslederne rett, sett i lys av internasjonal forskning.

– I internasjonal forskning på korrup­sjon, trekkes statusproblemer frem som en faktor som kan bidra til å generere korrup­sjon. Nå er vi ikke der i Norge. Politiyrket har per i dag høy status med mange søkere, og det er vanskelig å komme inn. Men det er klart at en negativ lønnsutvikling over tid kan ha en negativ effekt, ved å påvirke status og rekruttering. Det kan igjen påvirke moralen til de ansatte, ved at de ikke føler seg verdsatt og kynismen kan øke. Sånn sett kan lave politilønninger påvirke kor­rupsjonsrisikoen også i Norge på lengre sikt, sier han.

Landene som har de mest korrupte poli­tifolkene er logisk nok også de landene der det er mest korrupsjon, sier Thomassen. 

Bemidlede kriminelle prøver seg

Og de som forsøker seg er typisk bemidlede kriminelle, gjerne knyttet opp mot orga­nisert kriminalitet.

– Norge og de nordiske landene synes å være blant de minst korrupte landene i verden, men er langt fra korrupsjonsfri. Hvis vi ser på statistikken, er det få saker i Norge der politifolk har blitt dømt etter korrupsjonsparagrafen. Jeg tror det «bare» er snakk om fem politifolk, sier han.

Den kanskje aller mest kjente saken er Eirik Jensen-saken.

– Det må antas at det er en del mørketall her. For det er vanskelig å avdekke korrup­sjon. Det er en skjult og det man kaller en offerløs virksomhet i den forstand at det ikke nødvendigvis er noen som kan bevitne eller har interesse av å rapportere det. Det er vanskelig å si noe om det reelle omfanget, men vi har noen indikasjoner, sier han.

Korrupsjonsforsøk

Thomassen trekker frem spørreunder­søkelser på området.

– I arbeidsmiljøundersøkelser utført av Politidirektoratet (POD) spør man ansatte i etaten om de har blitt tilbudt eller bevitnet forsøk på bestikkelser de to siste årene. Der svarer mellom én til to prosent «ja». Bryter man ned tallene vil man finne store varia­sjoner, sier han.

I 2007 gjennomførte også NRK, i samar­beid med PF, en undersøkelse der medlem­mene ble spurt om de hadde vært utsatt for forsøk på korrupsjon i løpet av tjenesten.

– Her oppga cirka en tredjedel ja. Det var vanligst å bli utsatt for forsøk innenfor type trafikk og promillekontroller. Det var kan­skje ikke så overraskende. Hvis man bryter ned tallene fra PODs arbeidsmiljøundersø­kelse, tror jeg man ser det samme, sier han.

– Hva er det som påvirker risikoen for korrupsjon blant politifolk?

– Når det gjelder mekanismer som synes å være viktig, viser internasjonal forskning at det i tillegg til samfunnsfaktorer som det generelle korrupsjonsnivået kan være fak­torer på individnivå, samt situasjonelle eller og organisatoriske faktorer. På individnivå kan det være private omstendigheter som gjør en sårbar som gjeld og rus. Men det som skiller seg ut er mer situasjonelle fakto­rer. Som hvis du har stor grad av autonomi og utfører tjenesten din som du vil og det i tillegg er lite oppsyn. Da kan du være veldig sårbar, sier han.

Han trekker også frem hva man jobber med.

– Vi vet at særlig det å jobbe opp mot narkotika og skjulte metoder gjør en vel­dig risikoutsatt, jamfør Eirik Jensen-saken. Også er det om man har gode nok kon­trollmekanismer, og ikke minst ledelse og oppfølging. For det nytter ikke å ha gode kontrollmekanismer hvis man ikke blir fulgt opp. Om man har et godt klima for å varsle og si ifra, spiller også inn, avslutter han.

FORHANDLINGSSPØRSMÅL:- Det er en kombinasjon mellom kompe­tanse, erfaring og ansvar i stillingen som vurderes når lønnen settes for den enkelte medarbeider, sier seksjonssjef Frode Aarum i POD.

 POD avgjør ikke alene

Seksjonssjef Frode Aarum i POD peker på at POD på et generelt nivå er opptatt av å være konkurransedyktige for å rekruttere og beholde den riktige kompetansen.

«Det er en kombinasjon mellom kompe­tanse, erfaring og ansvar i stillingen som vurderes når lønnen settes for den enkelte medarbeider», skriver han i en e-post.

Videre skriver han at uten tidligere ar­beidserfaring som politiutdannet starter man på begynnerlønn i politiet. Han mener startlønnen med ATB-tillegget som alle i politistillinger får, er på over 470.000 kro­ner.

Aarum skriver videre at begynnerløn­ningene for politiansatte er et forhandlings­spørsmål mellom hovedsammenslutnin­gene og staten.

«En eventuell heving av lønnen utover det­te er et budsjettspørsmål som POD alene ikke kan avgjøre. Vi har forståelse for at mange av medarbeiderne i etaten, på lik linje med øvrige innbyggere, kjenner på strammere økonomiske tider. Vi har likevel stor tiltro til våre medarbeidere, og de holdningene de har», skriver han avslutningsvis.

Oslo politidistrikt ønsker ikke å kommen­tere saken. I en e-post fra pressesjef Unni T. Grøndal i Oslo politidistrikt heter det:

«Lønn for politiansatte er et forhandlings­spørsmål mellom hovedsammenslutningene og staten. Vi viser derfor til svar Politidirek­toratet har gitt Politiforum om dette».

– Er ikke Oslo politidistrikt med i en ny prøveordning for etikk- og antikor­rupsjonsarbeidet i politiet, der innkomne bekymringer skal registreres? Dere kan ikke si noe om dette en gang?

Korrupsjon

Korrupsjon og misligheter er blant annet å ta mot bestikkelser, underslag, hvitvasking og berike seg selv på arbeidsgivers bekostning. I begrepet etikk kommer blant annet rolleblanding, interessekonflikt, misbruk av stilling og brudd på taushetsplikt. 

Kilde: Oslo politidistrikt

«Politidirektoratet har vært sentrale i dette arbeidet, og Øst politidistrikt har også medvirket her. I samarbeid med POD, har Øst pd utarbeidet en e-læring og en veileder til bruk i dette arbeidet. Det er også utarbeidet policy for etikk og antikorrupsjonsarbeidet i politiet. Anbefaler deg å ta kontakt med POD om dette», svarer hun.

Mangler notoritet

På Kilden har derimot Oslo politidistrikt lagt ut en sak med mer informasjon om prøveprosjektet. 

Under tittelen «Slik skal du registrere etiske bekymringer», kommer det frem at politidirektør Benedicte Bjørn­land i fjor innførte en policy for etikk- og antikorrupsjonsarbeidet i politiet.

– Ett av hovedfunnene i rapporten fra Jensen-utvalget var manglede notoritet rundt bekymringer om brudd på etiske ret­ningslinjer og mistanke om korrupsjon. Nå innføres et system for registering av dette, sier seksjonssjef Rune Berge i HR/HMS-staben i Oslo politidistrikt til Kilden.

Videre kommer det frem at: «Fra nå skal alle henvendelser, store som små, registreres i Websak i en egen kategori. Det betyr at hvis du formidler (muntlig eller skriftlig) en bekymring til din leder, registres denne i Websak. Nærmeste leder gjør som normalt, og vurderer om det er noe hold i saken, og tar det evt opp med den det gjelder. Ved mer alvorlige bekymringer, involverer nærmeste leder stab for HR/HMS

Bakgrunnen for registreringsrutinene er å dokumentere de innkomne bekymrin­gene, ha felles rutiner for håndteringen og ha notoritet på leders håndtering av de inn­komne bekymringene. 

Det kommer også frem at en bekymring knyttet til brudd på etiske retningslinjer eller mistanke om korrupsjon, ikke må forveksles med en varsling.

– Brudd på etisk regelverk vil være med på så svekke politiets tillit blant befolk­ningen. Korrupsjon truer rettsikkerheten og undergraver demokratiet. Derfor er dette arbeidet avgjørende for å sikre vår legitimitet i befolkningen og sikre vår og innbyggernes rettssikkerhet», sier Berge videre på Kilden.

Her heter det også at:

«Arbeidet med etikk- og antikorrupsjons­arbeidet i politiet skal forbygge korrupsjon og misligheter, samt å etablere en felles tilnær­ming til arbeidet. En systematisk tilnærming skal bidra til en større etisk bevissthet og en kultur for åpenhet blant ledere og medarbei­dere i politiet

Powered by Labrador CMS