Katrine ble uteksaminert fra PHS i 2017 og har hatt varierte arbeidsoppgaver på de årene hun jobbet i politiet. Som en skikkelig hestejente, var det derfor passende at hun ble ansatt som politibetjent ved Rytterkorpset i Oslo politidistrikt. 

Her jobbet hun i seks måneder. Siden juni 2019 var Katrine ansatt ved 2. linje på grensekontrollen på Gardermoen politistasjon, samt avgitt til kriminalvakten ved GDE Romerike i seks måneder. 

Katrine ble ansatt ved Eidsvoll politistasjon våren 2022 sammen med fire andre betjenter. Det var rundt 200 søkere, så konkurransen var stor. Hun skulle jobbe i en kombinasjonsstilling som vekslet mellom det å være operatør ved politiets operasjonssentral i Ski, og som forebygger ute på patrulje i Nes kommune. Katrine og de andre skulle også yte service for innbyggerne ved publikumsmottaket på Nes politistasjon.

«Det heter Skaubygda og ikke Skogbygda!» Vi ble raskt rettet på dersom vi kom i skade for å uttale Skaubygda feil. 

Katrine vokste opp nettopp her i Skaubygda, og valgte å kjøpe hus og bosette seg her. I Skaubygda. Sammen med den lille familien sin. 

Katrine var stolt av familien sin, og hun var stolt av å være «nesbu». 25. august 2022 stod det en artikkel i lokalavisa Raumnes med overskriften «Nå er Katrine fra Skogbygda på plass på politistasjonen på Årnes». En av kommentarene til artikkelen på nettet var «Rett dame, på rett plass». 

Katrine var svært omsorgsfull, både som person og som kollega. Hun var god på å skape relasjoner til de rundt seg, og tillit i møte med andre mennesker. 

Katrine var en pådriver for at alle på Nes politistasjon skulle ha det bra på jobb. 

Katrine snakket med alle, delte personlige historier, og ryddet og pyntet for å gjøre det hyggelig for alle. 

Hun var oppriktig interessert i sine kollegaer, og ville gjerne høre hvordan det gikk både på jobb og privat. 

Katrine hadde en herlig sans for humor, hun lo høyt og mye, og hadde en god porsjon selvironi. 

Katrine var det sosiale navet på kontoret og bidro sterkt til at gjengen på Årnes ble godt sammensveiset på kort tid. Den første julen på Nes arrangerte Katrine en uhøytidelig julebrustest for kollegaene, noe som skapte stort engasjement og mye latter. 

Katrine elsket julen, og sørget for å pynte lokalene på Årnes, til stor glede både for ansatte og publikum. Katrine handlet til og med inn egen julepynt, skumnisser, pepperkaker, julehåndsåpe og duftlys, da den litt slitne julepynten vi hadde brukt på kontoret «gjennom generasjoner» ikke var bra nok. 

Katrine hadde ofte med seg noe godt som hun delte ut på kontoret, enten det var en liten oppmerksomhet i lunsjen, en liten gave til den enkelte – gjerne et Flax-lodd eller fersk hvetebakst fra det lokale Aanerud Bakeri. De store, tunge vaniljebollene med sjokoladetrekk var en favoritt. Hos alle. 

Selv om Katrine var hjemme i mammapermisjon, kom hun allikevel innom kontoret for å pynte til jul. Hun stolte nok ikke på at gutta som var der hadde funnet frem esken med julepynt. 

Hun hadde rett. «GOD JUL» med store, røde enkeltbokstaver ble plassert ut på hver side av luka i skranken, og var det første som møtte publikum da de kom innom. 

Katrine var opptatt av å yte god service i sin hjemkommune, og la inn det lille ekstra for å få oppklart de sakene hun jobbet med. Av hensyn til nettopp innbyggerne. Katrine tok jobben i publikumsmottaket på alvor. 

Hun var alltid blid og hjelpsom, hadde gode refleksjoner og gode holdninger, og forsøkte å bistå de besøkende så godt hun kunne. 

Og når det var snakk om foredrag for foreldre på ungdomsskolen, eller foredrag for russen, så stilte Katrine opp, uredd og med et stort engasjement for det lokalorienterte, forebyggende arbeidet. 

På veggen på spiserommet hang kontorets egen «wall of fame» med artige små fotografier fra hverdagen på kontoret, og avisutklipp med sitater der enkelte (uten å nevne navn) ble utsatt for godhjertet mobbing. Denne veggen var det selvfølgelig Katrine som hadde ordnet, og ikke minst oppdaterte fortløpende. 

Katrine var flink til å holde kontakten med sine kollegaer, og holdt oss oppdatert, spesielt gjennom Snapchat, om dagligdagse hendelser. Emily hadde ofte hovedrollen, med smil, dans og lek, og vi satte stor pris på at hun delte disse hverdagsøyeblikkene med oss. 

Katrine, du skulle komme tilbake på jobb nå i mars, noe vi alle så frem til. Savnet og tomrommet etter deg vil alltid være der. Det er noen mennesker man møter på livets vei som gjør et større inntrykk enn andre. Du var et sånt menneske. Takk for at du var du, og at vi fikk lov å bli kjent med deg.

Vi glemmer deg aldri, Katrine. 

En siste hilsen fra alle på Eidsvoll politistasjon.