I dag mottok justisminister Emilie Enger Mehl utredningen om identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen. Utvalget ble satt ned av regjeringen i februar 2023, og er ledet av professor Asbjørn Strandbakken. 

En undersøkelse Politiforum gjennomførte blant medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF) i fjor, viser at to av tre politiansatte tar aktivt grep for å skjerme identiteten sin. 

Ansatte i politiet har over tid påpekt at de og deres familier utsettes for trusler og ubehagelige hendelser som følge av jobben i politiet, og har jobbet for å få skjerme identiteten til ansatte. 

- Problemstillingen for utvalget har vært hvordan kan man hindre at ansatte utsettes for hendelser. Hvis de utsettes for hendelser kan det også medføre beslutningsvegring, man går ikke inn i situasjoner som påkrever rettshåndhevende myndighet. Så vi understreker at vi mener dette er et veldig alvorlig spørsmål, sier Asbjørn Strandbakken, leder av utvalget, under overleveringen. 

Han forklarer at for å ta stilling til hva man kan gjøre har de sett på statistikk og undersøkelser, og hatt flere innspillsmøter med arbeidstakere og arbeidstakerorganisasjoner, og advokatforeningens representanter. 

- Stortinget har bedt om utredning av en full identitetsskjerming, det vil ikke utvalget anbefale, sier han. 

– Det vi oppdaget er at en overvekt av sakene, i hvert fall de som er dokumentert, knytter seg til direkte kontakt mellom politi og publikum. Slik vi ser det, er det ikke knyttet til identiteten, men til funksjonen som håndhevende myndighet, sa utvalgslederen.

Foreslår utvidet anonym vitneførsel

Strandbakken stiller også spørsmål ved om det vil være fullt mulig å skjerme ansatte, på grunn av sosiale medier og samfunnet vi lever i i dag. 

- Utvalget har likevel kommet med noen forslag. Vi foreslår at adgangen til anonym vitneførsel utvides, ved at det legges større vekt på trusselen som utøves mot vitner og så videre, enn hvilke straffbare handlinger som skal iretteføres. Det er et paradoks at i de mest alvorlige straffesakene kan vi bruke anonym vitneførsel, men hvis du tar et rettsstatsperspektiv er det like alvorlig at vi ikke får forfulgt for eksempel promillekjøring, eler skadeverket eller kroppskrenkelsen fordi det utøves alvorlige trusler, sier han. 

- I andre tilfeller hvor det foreligger reell fare for vold, trusler og krenking av privatliv skal det også, på relativt strenge vilkår, være adgang til å skjerme identiteten til konkrete gjerningspersoner, gjennom hele straffesakskjeden, sier Strandbakken. 

Bruk av tjenestenummer

Utvalgslederen legger til at det bør være mulig å skjerme offentlige ansatte tilknyttet blant annet undercover-operasjoner, og beredskapstroppen. De mener også at det bør være rom for å skjerme identiteten til ansatte som arbeider med forvaltningsmessige gjøremål. 

Utvalget foreslår derfor at det kan besluttes egne regler for bruk av tjenestenummer for «særskilte ansatte i politiet når det er påkrevd av hensyn til de ansattes sikkerhet, politiets operative virksomhet eller politiets metodebruk. Slike regler vil kunne åpne for bruk av tjenestenummer generelt, og krever ikke at det påvises et behov i den enkelte sak», skriver utvalget i utredningen. 

De forklarer videre at en generell adgang til bruk av tjenestenummer blant annet vil kunne gjelder de som arbeider med kriminelle miljøer med voldspotensial, som anses å utgjøre en konstant trussel mot de ansatte, eller personer i stillinger der de har behov for å kunne opptre skjult, som spanere og undercover-agenter. 

Utvalget foreslår også at ansatte i politiet og kriminalomsorgen kan forklare seg anonymt i politiavhør, dersom tungtveiende grunner tilsier det og det anses forsvarlig. 

Strandbakken legger også til at arbeidsgiver har plikt til å sikre trygt arbeidsmiljø. 

- I Danmark er det foretatt en del grep på arbeidsgiversiden, sier han. 

Skal føle seg trygge

Justisminister Emilie Enger Mehl sier at neste steg er å gå grundig gjennom rapporten. 

- Bakgrunnen for rapporten er at politiet har fortalt om vold og trusler. Vi mente at vi trengte et utvalg som kunne se på bedre skjerming av de ansatte, i tråd av den samfunnsutviklingen vi har tatt. Politiet skal føle seg trygge når de jobber med å sikre andres trygghet. Hvis truslene blir for sterke truer det gjennomføringen av samfunnsoppdraget. Det er mange forventninger knytet til det dere har levert nå, men vi skal ta dette på alvor og de etterspillene som kan måtte komme og dette er et grunnlag som gjør at vi kan ta gode beslutninger, sier Mehl. 

– Når ansatte som er på jobb for å trygge resten av oss utsettes for trusler mot dem selv og familien så er det uakseptabelt, og derfor satt vi ned dette utvalget, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp.)

- Store utfordringer

Identitetsskjerming har vært et viktig tema for Politiets Fellesforbundover mange år. Bakgrunnen er omfanget av vold, trusler og ubehagelige hendelser politiansatte møter som følge av jobben de utfører. 

Forbundssekretær Linda Verdal i PF har vært prosjektleder for fagforeningens Prosjekt identitetsskjerming, som ble opprettet i januar 2021. 

– Vi har gjennom spørreundersøkelser avdekket store utfordringer knyttet til eksponeringen av politiansattes identitet i dag. Ikke bare rammer det ansatte, men vi har også eksempler på at dette rammer familiemedlemmer, sa Verdal til Politiforum i fjor, da det ble klart at regjeringen skulle sette ned et utvalg som skulle vurdere behovet for identitetsskjerming. 

Nå er hun fornøyd med at de har fått gjennomslag for at det kan besluttes egne regler for identitetsskjerming for noen grupper i politiet. 

- Vi har fått gjennomslag med tanke på flere av våre medlemmer som jobber med spesielt krevende oppdrag. Vi har ikke fått gjennomslag for generell ID-skjerming for alle gruppene, men vi er veldig fornøyd med at utvalget foreslår en generell regel for ID-skjerming for de som jobber opp mot kriminelle miljøer med voldspotensial, eller ansatte som har behov for å opptre skjult, som spanere og undercover-agenter, sier Verdal. 

- Mulighet for anonym vitneførsel er også i tråd med våre innspill, sier hun. 

Hun legger til at de nå vil gå dypere inn i utredningen. 

- Vi har kommet godt i gang med å sette fokus på et problem både for politiansatte og samfunnet. Vi ser at utredningen tar denne problemstillingen innover seg, og går et godt stykke på vei med å beskytte grupper av våre medlemmer. Nå skal vi lese denne grundig, sier hun. 

- Vi forventer at justisministeren sender denne ut på høring. Vi vil også levere et høringssvar, sier Verdal.