Jeg hadde i det lengste håpet at jeg ikke trengte å skrive denne kronikken. At saken i Politiforum skulle være noe som vi fikk behandlet internt hos oss, og ikke skulle bli en sak der hvor vi involverte alle av Politiforum sine lesere.

Men etter at NPL Sør-Vest gikk ut med sin kronikk, så blir jeg som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Sør-Vest satt i en krevende situasjon hvor også vi blir presset til å delta i det offentlige ordskiftet rundt denne saken.

Først av alt er det trist at NPL Sør-Vest bruker Politiforum mot Politiets Fellesforbund. Etter selv å ha brukt Politiforum til å fremme NPL sin egen politikk til inntekt for seg selv, skal de i neste øyeblikk holde Politiforum mot PF når de evt bommer med sin journalistikk? Det mener jeg de bør holde seg for god til. 

Det er rett at PF er eiere av Poltiforum, men Politiforum er helt selvstendige og uavhengige av Politiets Fellesforbund som eiere. Og i de fleste sammenhenger så er det nettopp dette som har gitt bladet legitimitet og integritet. 

Med det sagt, så deler jeg også en del av den kritikken som rettes mot Politiforum. 

Før saken ble publisert, ble også PF Sør-Vest gitt anledning til tilsvar på de påstander og spørsmål som var rettet mot oss som fagforening. Her uttalte vi at det overordnet er veldig godt å jobbe i Sør-Vest politidistrikt, og de problemer og utfordringer vi har, er knyttet til noen få steder. Dette er blitt utelatt fra artikkelen, og det levner et mer negativt inntrykk fra oss som fagforening. 

Og la det ikke være noen tvil, vi har utrolig mange flotte ledere og medarbeidere i vårt distrikt som gjør en kjempejobb for at ting skal være bra. 

Hvorvidt Politiforum kan utelate dette fra vårt svar når de trykker saken, kan jeg mindre om, men det provoserer iallfall.

Vurderingen ble at det journalistiske nivået fikk være underordnet det viktige temaet Politiforum satte søkelyset på. Videre var det viktig ikke å nære til en debatt i det offentlige rom, for å beskytte de menneskene som har stått og står i dette.

For i debatten som nå går rundt journalistikken, så drukner det som rører hjerteroten min som lokallagsleder: Det er de medlemmene våre som har stått frem med sine sterke historier, og som har opplevd en ledelse og en arbeidsgiver som har gjort at de ikke har hatt det bra på jobb. 

I sausen blant de anonyme påstandene som i mindre grad får en forankring, så drukner noen veldig sterke historier til noen som ikke er mer «anonyme» enn at vi lokalt vet hvem de er. Både vi tillitsvalgte, vernetjenesten og arbeidsgiver har jobbet med disse sakene.

At de som har valgt å fortelle historiene har behov for at navnet deres ikke blir offentliggjort for alle, det må vi respektere.

Når NPL Sør-Vest i tillegg neglisjerer deres historier ved å kalle dem for enkelthendelser, degraderer de alvorligheten og bagatelliserer dem. 

Det er også uriktig at dette ikke har kommet frem i medarbeiderundersøkelser på de aktuelle stedene i organisasjonen.

Og her er det jeg tror hovedverneombud Audun Buseth sikter til når han uttaler at Sør-Vest PD ikke lærer. Dette er ikke enkelthendelser, og det er en rød tråd som vises ved å fortelle en historie som går over noen år. Arbeidsgiver evner ikke ta tak i enkelt utfordrende arbeidsmiljøer.

Som sagt innledningsvis, Sør-Vest politidistrikt er som et utgangspunkt et godt sted å jobbe. Vi har mange veldig gode, dyktige ledere som klarer å skape trivsel på jobb, og motivere medarbeiderne til å levere på samfunnsoppdraget. 

Men enkelte steder har vi også ledere som ikke skaper disse gode rammene, og det er også her det har vært fravær fra en ansvarlig arbeidsgiver. 

De ansatte opplever ikke å bli trodd når de har fortalt sine historier. Så i stedet for at det har gitt en endring ved at de tør å si ifra, har det heller fått negative konsekvenser for den ansatte. 

Dette mener jeg er grunnen til at mange av varslingssakene nå er anonyme. Så i et fånyttes forsøk på å bringe store utfordringer til torgs, nedtegnes dette heller i et anonymt varsel, et halmstrå som brenner opp og blir til røyk. Et siste håp. 

Dette er og blir et ansvar for arbeidsgiver å ta. Til syvende og sist er det politimesteren som sitter med hovedansvaret, og ikke minst makten til å endre systemet når det ikke fungerer. 

Så i stedet for å være opptatt av antall varsler, om de er godt skrevet og definisjoner opp imot Arbeidsmiljøloven og instrukser, burde arbeidsgiver være opptatt av problemet som det blir varslet om. 

De fleste ansatte vet ikke hvordan man skriver et «godt» varsel, de vil helst bare fortelle sin historie og at dette kanskje fører til endring.

Jeg håper at vi nå i stedet for bortforklaringer og fornektelser, kan komme til erkjennelse og tiltak. Det krever vilje fra politimesteren, godt partssamarbeid og tiltak som de ansatte har tro på, og som har effekt.

Jeg håper at vi med dette fremover kan ta diskusjonene lokalt. NPL Sør-Vest er tilstede på IDF og AMU og bør heller begynne ytre seg der, fremfor å kaste mer ved på bålet i media.