To tonn kokain, fordelt på tre separate beslag, ankom Norge via skipsconainere i 2023. Også et fjerde beslag på 100 kilo kokain, kom skipsveien i april i fjor.

Politiet frykter nå at økende kokainsmugling til sjøs gjør Norge mer attraktivt for narkotikasmuglere.

«Norges kystlinje er spesielt lang og uoversiktlig. Store avstander, lange fjordarmer og mange anløpsmuligheter gjør maritim kontroll til en ressurskrevende og vanskelig oppgave. Norske havner fremstår derfor som attraktive innførselspunkter for kriminelle nettverk som vil smugle kokain i containere og fraktskip fra Sør-Amerika», skriver politiet i sin ferske trusselvurdering.

–  Norge har en lang og porøs sjøgrense, med mange havner som tar imot internasjonal skipstrafikk. Det som blir beskrevet i trusselvurderingen, at Norge kan bli et transittland for distribusjon av narkotika til kontinentet, er veldig uheldig. Det er en svært lite ønsket utvikling, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Ønsker større forståelse

I trusselvurderingen blir det beskrevet hvordan kriminelle nettverk med bakgrunn fra Balkan, Italia, Marokko og Litauen, samarbeider med sør-amerikanske og colombianske narkokarteller om eksport og salg av kokain.

Da Bjørnland tidligere i mars var på tjenestereise i Colombia, møtte hun landets politisjef William Salamanca for å snakke om problemet og forsterke samarbeidet de to landene allerede har gjennom Europol.

– Dette er noe som treffer og infiltrerer Norge. Da synes vi det er veldig naturlig å utforske muligheten for et forsterket etterretningssamarbeid. Vårt ønske med møtet var å få en større forståelse for at dette er et økende problem i Norge , og at vi ser alvorlig på det. Jeg oppfatter at de forstår det, og at det er en oppriktig vilje også fra colombiansk side om å forsterke dette samarbeidet, sier politidirektøren.

– Hvis det er slik at det kommer kokain direkte fra Sør-Amerika til Norges kyst, som hendelsene i 2023 tyder på, bør det være kort vei fra colombiansk til norsk politi, legger hun til.

Frykter økt vold

Da de enorme kokainmengdene ble funnet på lageret til bananimportøren Bama i fjor, gikk alarmen både hos importøren og politiet. Ifølge A-magasinet ble Beredskapstroppen sendt ut, mens frykten spredde seg blant de ansatte og ledelsen i Bama.

I et par av banankassene med kokain ble det funnet sporingsbrikker.

– Vi måtte ta høyde for at det kunne komme et hentelag til Bama for å ta ut kokainen, sa politiinspektør Grete Lien Metlid i Oslo-politidistrikt til A-magasinet.

Politidirektøren er bekymret for hva konsekvensene kan bli dersom Norge i større grad blir et transittland for narkotikasmuglere - slik Belgia og Nederland er i dag.

– Det som beskrives fra Antwerpen og Rotterdam, er en korrumpering av alt fra skipsansatte og havnearbeidere, til toll og politi. Det blir også beskrevet en sammenveving av sort og hvit økonomi, og en vilje til å bruke vold mot aktørene i rettsvesenet og vitner, som er veldig foruroligende. Vi må gjøre alt vi kan nå for å forhindre at Norge blir et attraktivt land for kriminelle nettverk som selger og transporterer narkotika, sier Bjørnland.

– Et komplekst problem

Sammen med blant annet beredskapsdirektør Tone Vangen, møtte Bjørnland de norske politirådgiverne som jobber i Colombia gjennom FN-systemet. 

Gjennom møter med rådgiverne, lokalbefolkningen og politisjef Salamanca, fikk Bjørnland et inntrykk av hvilke utfordringer Colombia møter i arbeidet med å forebygge produksjon og distribusjon av narkotika.

– Dette er et komplekst problem, som ikke er løst i en håndvending. Det handler om at bøndene som dyrker kokaplanter, kan erstatte dette med annet jordbruk. Dette er noe myndighetene må se på i stort, gjennom for eksempel utbygging av veinettet slik at det er enklere for bøndene å frakte jordbruksvarer ut på markedet, sier politidirektøren.

Utfordringen er større gjennom at også bøndene har en fortjeneste fra produksjonen, selv om det først og fremst er kartellene som omdanner kokaplantene til kokain som høster de store økonomiske gevinstene.

– Under besøket fikk vi tegnet et bilde av et samfunn som også strever med korrupsjon, så dette er et komplekst bilde. Dette er ikke løst i løpet av et år, men handler om stimulanse i stort, slik at det er mer lønnsomt for bønder å produsere andre varer enn kokaplanter.

Handler om bevisstgjøring

Politidirektøren sier at Norge og norsk politi heller ikke bare kan peke på colombianske myndigheter og si at dette er noe de må håndtere alene.

– Dette handler også om en bevisstgjøring rundt kjøp av narkotika og markedsdannelser i Norge og Europa. Det bidrar til en illegal virksomhet som er ekstremt voldelig og profittdrevet, sier Bjørnland. 

Så lenge det er et marked for kokain, bidrar også nordmenn til å opprettholde kriminell virksomhet, mener politidirektøren.

– Rekreasjonsbrukere tar et bevisst valg når de bruker kokain, og de blir en del av det å opprettholde Norge som et attraktivt land for narkotikasmugling.

Vil skille debattene

Bjørnland uttrykker bekymrnig for tilbakemeldinger hun får fra ansatte i politet, om at bruk av narkotika i stadig større grad ufarliggjøres.

– I rusdebatten mener jeg man må kunne ha flere tanker i hodet samtidig. Vi har hele tiden tatt til orde for at tungt rusavhengige skal møtes med behandling, ikke straff. Men at rusbruk primært handler om selvskading, synes jeg blir altfor enkelt. Narkotikabruk, herunder bruk av kokain, bidrar også til en virksomhet som er dypt samfunnsskadelig og farlig. Det synes jeg ikke debatten i stort har tatt inn over seg, sier poltidirektøren.

Hun mener debatten om hensynet til en anstendig behandling av rusavhengige må holdes adskilt fra debatten om narkotikaens skadelige virkninger på samfunnet.

– Dette blir sammenblandet og debatten blir fort veldig betent. Det er vanskelig å ha en kunnskapsbasert debatt om narkotikaens virkning på samfunnet, fordi det også de senere årene har blitt blandet sammen med politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Og bare så det er sagt; politiet skal selvfølgelig forholde seg til loven. Vi trenger likevel stemmene som belyser narkotikaens kobling til profittdrevne, organiserte, kriminelle nettverk, fordi dette har i seg å kunne undergrave samfunnet, sier Bjørnland.

Imponert over politirådgiverne

De norske politirådgiverne i Colombia har som oppgave å overvåke fredsavtalen med FARC-geriljaen. På spørsmål om disse også har en rolle i etterretningsarbeidet knyttet til narkotikasmugling til Norge, svarer Bjørnland dette:

– Nei, de har ikke det. Dette er en FN-misjon, og vi kan ikke bruke dem som «innhentere». Men de har mye kunnskap, og når de kommer hjem etter å ha vært ute, har de en veldig fin ballast som jeg håper vi kan klare å benytte på en god måte. De høster erfaringer og snakker språket, og min oppfordring er at de må nyttiggjøres for kunnskap og erfaring når de kommer tilbake.

Politidirektøren er imponert over jobben de fire politirådgiverne gjør.

– Når de jobber ute i vanskelige områder, bruker de hele spekteret sitt som politi. De bruker den gode politiutdannelsen sin til fulle. Vi skal være glade for at vi etter hvert har mange politiansatte som har erfaring fra å jobbe internasjonalt, sier hun.