«Bli en bedre leder for deg selv»

Å bli god på selvledelse kan hindre den energilekkasjen politifolk kan oppleve når de ser på saksbunken sin, skriver Charlotte Ryen Berg.

Denne teksten er opprinnelig publisert fra bloggen Politikvinne.com

Se for deg at du er på tur til jobb en mandag morgen. I helga har du sagt nei til en fest hos en bekjent, du egentlig ikke føler at du har så mye til felles med. I stedet var du hjemme og la deg litt tidlig. Du stod opp i rimelig tid, og malte ferdig et gjerde du begynte å male på lenge før sommerferien. På ettermiddagen fikk du listet ferdig i gangen, som har manglet de fire siste listene langs taket i snart tre år. Disse tingene du fikk gjort i helga, har plaget deg lenge. Du kjenner deg fornøyd og lettet, nå som de er gjort. Når du kommer inn døra på jobb, bestemmer du deg for å sette deg ned noen minutter og lage en liste over alle gjøremålene dine for uka. Du lager deg en prioriteringsliste. Øverst står et avhør du må ta i en straffesak du har «arvet», som ved siden av en ubehagelig telefonsamtale du må ta, egentlig har stresset deg litt den siste tiden når du tenker over det. Det er på tide å få avsluttet og «parkert» noen prosjekter og gjøremål.

Jeg er ikke en person som så lett lar meg rive med. Men denne uka har jeg vært på et foredrag som både inspirerte meg, og overbeviste meg. Jeg er ganske sikker på at det jeg fikk høre, er noe jeg kommer til å dra nytte av i lang tid fremover, både i jobben og i privatlivet.

Foredraget jeg var på i forbindelse med min funksjon som KSO (Kollegastøtte) på min arbeidsplass, handlet i utgangspunktet om å forebygge utbrenthet. Men foredragsholderen Else Marie Pettersen kom med mange gode tips og betraktninger innenfor feltet ledelse, konflikthåndtering, arbeidsmiljø, fysisk aktivitet og sammenhengene mellom alt dette.

Else Marie har bakgrunn som sykepleier, og har gjennom mange år bygget seg opp en medisinsk kompetanse innenfor det som kalles CISM (Critical Incident Stress Management). Hun har erfraing fra bedriftshelsetjenesten, og har blant annet hatt samtaler med  660 ledere innenfor olje- og gassindustrien. Dette har vært med på å danne grunnlaget for utviklingen av et ledertreningsprogram.  I dag bistår Else Marie store norske bedrifter med lederutvikling. Elsa Marie er en dyktig foredragsholder med en god formidlingsevne. Det blir derfor ikke så enkelt for meg å skulle videreformidle noe av essensen i foredraget hennes, gjennom dette enkle blogginnlegget. Jeg skal likevel gjøre et forsøk, da jeg syns det hun hadde å fortelle var så viktig og bevisstgjørende for min egen del.

Det var særlig ett tema, som jeg festet meg spesielt ved under foredraget. Dette var temaet selvledelse. Det å drive selvledelse er viktig først og fremst for å ta vare på seg selv, og gjennom dette forhindre utbrenthet. Dersom man evner å ta vare på seg selv, kan man også ta bedre vare på andre mennesker rundt seg. Først da man blir god på selvledelse, kan man også bli en dyktig leder. Du kan nemlig ikke lede andre på en god måte, uten at du leder deg selv.

Selvledelse handler om å ta bevisste og gode valg for seg selv. I Dette inngår det å bli bevisst på hva man som person trenger, både fysisk og mentalt, og hva som på en annen side ikke er bra for sinnsroen og for kroppen. Dette handler om alt fra overdreven kaffedrikking og rusmidler, til mosjon og lite søvn. I dag er vi opplyste og kjenner de fleste helsemessige konsekvensene av våre valg. Likevel er man i ulik grad flink til å ta hensyn til dette i det daglige.

En annen del av denne tematikken, dreier seg om det å gjøre prioriteringer. Å drive selvledelse, handler om å prioritere noe, og bortprioritere noe annet. Dette gjelder både i jobbsituasjon og på fritiden. Man bør prioritere mellom arbeidsoppgaver, velge bort noe, eller finne alternative løsninger for å få de gjort (eks. delegering). Privat bør man også prioritere blant gjøremål, økonomi, og relasjoner.

Som rettesnorer i arbeidet med å drive god selvledelse, ble vi under foredraget introdusert for tre nøkkelord:

-Sorter
-Prioriter
-Parker

Under første punkt skal man sortere og skaffe seg oversikt over de arbeidsoppgaver eller gjøremål man har. Under andre punkt lager man en prioriteringsliste hvor man prioriterer mellom disse. Hvilke oppgaver er de viktigste og hvilke kan man utsette eller legge vekk? Siste punkt handler om å fullføre eller sagt på en annen måte, parkere en oppgave.

Denne gjennomgangen av oppgaver og gjøremål, bør gjøres hver dag. Dersom man klarer å avslutte påbegynte arbeidsoppgaver, kan man unngå energilekkasjer. Da kan man gå inn i sine nye og prioriterte arbeidsoppgaver, med større kraft. Forskning på stress og menneskehjernen, tyder på at alt mennesker starter på her i livet, trenger en avslutning, for at vi skal få sinnsro. Mange uavsluttede prosjekter tapper oss for energi. Det er her det gjelder å læres seg verdiene av å finne løsninger.

Jeg tror at det å drive selvledelse etter denne “oppskriften” er en treningssak. Å skulle lede seg selv må uansett starte med en bevissthet rundt fordelene som ligger i det. Det må dessuten gjøres gjennom et konkret valg. Selvledelse er en måte å rydde opp på, skaffe seg et fokus, og slik hente ut det beste ved seg selv. Gevinsten av dette vil være et økt fokus, mindre stress og at man blir mer robust.

Jeg tenker på dette med selvledelse som et særlig viktig tema for politifolk. For det første handler dette om de totale belastningene, og de spesielle situasjonene man ofte står i som politi. Det er viktig å holde fokus. Det er dessuten karakteristisk for politiyrket, at alle politibetjenter fra tid til annen, kan sies å være i lederposisjoner ovenfor andre.

Av erfaring vet jeg hvordan det er å sitte som etterforsker, med pulten full av straffesaker og tilhørende arbeidsoppgaver, mens nye straffesaker gjerne “renner” inn. Det er fort gjort å se seg fortvilet og sliten på hele haugen med straffesaken. Kanskje slutter man heller ikke å tenke på alt man har å gjøre på jobb, i det man går hjem. Dersom man er god på selvledelse kan jeg se for meg at man gjennom å sortere og prioritere blant sakene, kan hindre den energilekkasjen som kan oppstå gjennom en tanke på at man må forholde seg til hele saksbunken sin på en gang.

I ordenstjenesten ser jeg for meg gevinstene hos en innsatsleder som er god på generell selvledelse. En slik politibetjent vil kanskje raskt klare å prioritere mellom gjøremål på et skadested, og ikke la seg overvelde av alle inntrykk og gjøremål. Slik kan man fokusere på en ting av gangen, og legge krefter i å delegere, eller på å gjennomføre hver enkelt arbeidsoppgave.

I forlengelsen av det å skulle prioritere mellom forhold, er det også et poeng å lære seg å skille mellom forhold man faktisk kan, og de man ikke kan gjøre noe med. I politiet bruker vi ofte tid og krefter på å snakke mye om rammefaktorer ved arbeidshverdagen vår som vi egentlig ikke kan få gjort så mye med som enkeltpersoner, slik som tilgang til ressurser, organisatoriske forhold, og tilflyt av arbeidsoppgaver. Dette er gjerne negative tanker og diskusjoner, som kan stjele verdifull energi fra oss. Energi som vi heller kan bruke på å legge tilværelsen og arbeidsdagen til rette for oss selv, slik at den blir god og overkommelig.

Jeg har i hvert fall troen på en gevinst ved å bli en bedre leder for meg selv. Jeg vet at jeg har alt for lett for å ønske å “gape over” alt av arbeidsoppgaver jeg har på en gang, og i perioder lar jeg meg stresse. Nå skal jeg bli bedre på å sortere og prioritere, og det som ikke står øverst på lista, det skal jeg legge vekk for en stund.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)