Vad är en bra polis?

Debattene om effektivisering, sentralisering, og bevæpning er nødvendige og viktige, men vil aldri kunne løsrives fra kjernen i politiarbeidet, skriver Charlotte Ryen Berg.

Denne teksten er opprinnelig publisert på bloggen Politikvinne.com.

Jeg syns det er spennende å lese det andre politifolk har skrevet og publisert om sine erfaringer fra politiyrket. Det er ikke så ofte jeg kommer over slikt lesestoff. Det er en forholdsvis “sjelden vare” inntil videre.

I forbindelse med mine masterstudier, har jeg imidlertid kommet over et essay, skrevet av en svensk politimann ved navn Mats Heder. Jeg liker hans refleksjoner rundt politiarbeid, fordi han setter ord på noe som er tilsynelatende enkelt, men likevel så komplisert.

I essayet som heter «Vad är en bra polis?» skrevet i 2009, reflekterer den operative politimannen blant annet over hva som er kjernen i politiarbeidet. Ut i fra at politiarbeidet er så variert, og at tjenesten innebærer så mange ulike oppgaver, kan man i følge Heder forledes til å tro at det ikke har noen kjerne eller en fellesnevner.

Men til slutt i essayet sitt, kommer Heder frem til at det er MØTET som er det sentrale i politiarbeidet. Møtet med mennesker og situasjoner. “Möten är just nu det givna svaret på frågan om vad som är cenralt i polisyrket!”.

Heders refleksjoner ender ikke opp i noen overraskende eller oppsiktsvekkende konklusjon. Jeg opplever nemlig slik som Hedner, at nettopp det å møte mennesker og situasjoner, står helt sentralt i politiyrket. Til tross for dette, tilfører hans refleksjoner i essayet meg noe nytt. Det tilfører meg noen nye tanker knyttet til fremtiden, behovet for spesifikke kunnskaper, og verdien av gode holdninger under utøvelse av politiyrket.

Jeg har i grunnen aldri selv vært på en bevisst søken etter noen kjerne i mitt politiarbeid. Men nå som Heder har tilkjennegitt sin forståelse av den, gir den ikke bare mening, men det kjennes viktig å kjenne den. Ved å finne politioppgavenes fellesnevner, blir det tydeligere for meg hvilke grunnleggende egenskaper, holdninger og kunnskaper, som er viktige å besitte som politi.

Med et utgangspunkt i at politiarbeid handler om møter med mennesker og situasjoner, erfarer politibetjenten raskt at politiarbeid også handler om å møte unike mennesker, i unike situasjoner. Jo mer ekstreme og vanskelige situasjonene er, jo viktigere kan man se for seg at det er å møte menneskene i den på en god måte. Dette forutsetter at politibetjenten har evne til å skape en relasjon, og legge til rette for god kommunikasjon, uavhengig av de ulike menneskenes roller i situasjonen. Her må det jo legges til at situasjonen i seg selv, er det første som må «leses», og som krever en vurdering.

Når Heder spør seg om hva som er en god politi, har jeg nok alltid hatt mine subjektive meninger om dette. Jeg har og har hatt, en formening om hvem av mine tidligere makkere og kollegaer, som har tilhørt denne kategorien. For meg har dette vært de som har møtt folk med en oppmerksomhet. Det har vært de kollegaene som har møtt andre mennesker på en respektfull og anerkjennende måte, uansett utgangspunkt. Den gode politibetjenten har vært den betjenten, som har lyttet, forklart, veiledet, og samtidig balansert alt gjennom å sette tydelige grenser ved behov.

Jeg mener at politibetjentens evne til god kommunikasjon henger noe sammen med personlige egenskaper, men også med holdninger, og en bevissthet basert på kunnskaper om temaet. God kommunikasjon er i seg selv en holdning. Enten så mener man at den har en betydning, eller så ser man på den som ubetydelig. Faget Kommunikasjon og Konflikthåndtering, er et eget fag ved politihøgskolen. Dette er i stor grad et refleksjonsfag, hvor man forsøker å stimulere studentene til å reflektere rundt hvordan man bør møte ulike mennesker, under utøvelsen av polititjenesten. Det er også et fag som forsøker å øke bevisstheten om betydningen av god kommunikasjon under oppdragsløsing, og alle gevinstene som kan ligge i dette, på så mange ulike måter.

Hvor viktig kan det ikke være for oss alle med denne bevisstheten, dersom vi kan enes om at Heder har rett. Dersom kjernen i politiarbeider er MØTET, da snakker vi om en uforanderlig og konstant kjerne. Kanskje er det slik at det som inngår som elementene i et møte mellom politi og publikum, bør få en fornyet oppmerksomhet?. Et slikt møte kan oppstå i mange former. Fysisk på gata, eller digitalt over internettnett. Men i en tid, og i en verden som stadig vekk er i endring, vil substansen i politiarbeidet være den samme. Debattene om effektivisering, sentralisering, og bevæpning er nødvendige og viktige – men de vil aldri kunne gå inn til en vellykket landing, eller løsrives i fra det som politiyrket virkelig handler om – nemlig møtet med mennesker og situasjoner.

 

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)