Kommentar: En IKT-lidelseshistorie

Å beskrive politiets IKT-fremgang er en lang lidelseshistorie. Politiet er sist ut med stort sett alt som har med teknisk nyvinning å gjøre.

Vi trenger ikke å gå utenfor landegrensene for å se forskjellene. NAV fikk tidligere i år en internasjonal pris for sin IKT-drift og sitt nettsted.

Sammenslåingen av den tidligere Sosialetaten og Trygdeetaten med et komplisert regelverk som stadig er under endring, preget disse etatene.

Her følger Regjeringen opp med å foreslå egne investeringspenger overfor Stortinget. Bare de siste årene er det investert over en milliard kroner til utvikling av IKT i NAV.

Skatteetaten har på sin side hatt en rivende utvikling. Det er ikke mange år siden skatteytere satt krumbøyd over selvangivelsen.

Nå kan vi med en enkel SMS godkjenne posteringene Skatteetaten har ført opp.

Eller vi kan gå inn på vårt personlige område på Skatteetatens nettsted, og gjøre de nødvendige endringer. Med den største grad av personvern ivaretatt.

Felles for de fleste andre statsetater, er at Regjeringen har funnet frem til investeringspenger for å utvikle IKT-systemene og tilpasse dem stadige endringer i regelverket.

Men ikke for politiet, som skal håndheve et utall av lover, deriblant den viktige straffeloven.

I stedet for en investeringstildeling for å dekke nye IKT-behov, drives det kronerulling med innsamling av penger fra driftsbudsjettet til politidistriktene for å skulle gjøre tvingende nødvendige utbedringer, gjerne langt på etterskudd.

Bortfall av driftsmidler ute i politidistriktene fører til at politistillinger ikke blir besatt, og kriminelle får større handlingsrom. Og den lokale beredskapen blir svekket.

Behovene mellom investeringer og drift i politiet blir satt opp mot hverandre. Hos Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), som står for IKT-utviklingen i politiet, skal det for eksempel også drives passproduksjon.

Øker etterspørselen etter pass, blir det dermed mindre penger til utvikling av datasystemer.

IKT-plattformen «D#2» skal sørge for en bedre og mer solid infrastruktur for politiets IKT-nett. I 2008 var dette budsjettert til 170 millioner kroner.

Da var planen å bruke to år. Nå ser det ut som det skal brukes fem år. Nå er prisen mer en fordoblet, og prognosene lyder på 370 millioner kroner, blant annet fordi konsulentene må lønnes i fem i stedet for to år.

At det er dyrt å være fattig, er enkelt å dokumentere. Men god bruk av skattebetalernes penger er det ikke.

Hadde politiet fått pengene med en gang, hadde D#2 kostet under halvparten. Men D#2 har ingenting med ny straffelov å gjøre. Det har derimot prosjektet kalt «Nytt straffesakssystem».

Dette blir et altomfattende system som skal håndtere hele straffesakskjeden. Alene er utviklingen av dette dataprogrammet beregnet til en kostnad på rundt 1,8 milliarder.

Prosjektet med nytt straffesakssystem betegnes som den største IKT-revolusjonen i politiet noen sinne.

Skal Stortingets lovendring med ny straffelov bli tatt til følge, må det åpenbart følges opp med egne investeringspenger. Signalene fra statssekretær Pål Lønseth gir grunn til å håpe på egne investeringspenger til dette.

Men tidligst i 2014.

Det er fremdeles lenge til den nye straffeloven kan tas i bruk.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)