Hva med barns rettsikkerhet i saker med  vold i familien?
SKJULER OVERGREP: – Forskning viser at barn ofte forsøker å skjule overgrep og underrapportering forekommer i langt større grad enn direkte løgn når de vitner, skriver Arna Beate Hansen. Illustrasjonsbilde

Hva med barns rettsikkerhet i saker med vold i familien?

Kun 23 prosent av sakene med familievold som etterforskers kommer til domstolen. 70 prosent henlegges.

Familievold er et alvorlig samfunnsproblem som etterlater mange ofre med skader for resten av livet. I 2014 ble det registrert 3075 anmeldelser for mishandling i familieforhold i Norge. Kun 23 prosent av sakene med familievold som etterforskers kommer til domstolen og 70 prosent av sakene henlegges. 

«Da personalet i barnehagen skulle hjelpe Jon med å skifte den våte genseren så de at det var blåmerker på overarmene og på ryggen hans»

Å utsettes for vold og overgrep er skadelig for barns utvikling og helse. Studier viser at langvarig og omfattende stress, som vold og overgrep er, kan utløse en rekke fysiske sykdommer. 40 prosent av barna som lever med vold i familien kvalifiserer for en diagnose innen psykisk helsevern.

Hva med barns rettsikkerhet i saker med  vold i familien?

Posttraumatisk stresslidelse, endringer i kognitiv utvikling og endringer i hjernens utvikling er også noen av de skader som er påvist. I tillegg vet vi i dag at det å være vitne til vold er minst like skadelig som å bli utsatt for vold.

«Den ansatte sa til Jon at hun ville prate litt med han. Hun sa: Jon, jeg ser du har noen blå merker på armene dine, jeg vil at du skal fortelle meg om dem»

Politiets oppgave er både å forebygge og etterforske vold i nære relasjoner. I familie-voldssaker opptrer mange av de voldsutsatte ikke slik politiet opplever i andre voldssaker. De kan være uvillige til å snakke med politiet og fremstår som motvillige og aggressive. Er det ikke synlige blåmerker og om barnet ikke fremstår som spesielt redd, kan det være vanskelig å oppfatte hva som har skjedd. Andre saker er mer opplagte med synlige skader og utagerende atferd.

«Noen ganger – når jeg er slem – da holder Frank meg hardt og slår meg, det må han, fortalte Jon»

Hva med barns rettsikkerhet i saker med  vold i familien?
Arna Beate Hansen, konfliktrådsleder, Konfliktrådet i Troms

Kunnskap om kompleksiteten i familievold er viktig i politiets arbeid i disse sakene. Politiets nye veileder, er et risikovurderingsverktøy som representerer det forebyggende sporet i etterforskningen av partnervoldssaker. Veilederen skal benyttes i samtlige saker av vold i nære relasjoner i alle landets politidistrikt og gir retningslinjer for samtaler både med offer, gjerningsperson og eventuelle vitner på stedet.

«Barnevern og politi ble umiddelbart kontaktet ettersom de ansatte i barnehagen visste at Frank var samboer til mor og stefar til Jon»

De fleste dommeravhør foregår i regi av Statens barnehus. Barnehusets oppgave er å ivareta den strafferettslige prosessen og sikre at barns helse og omsorgsbehov blir ivaretatt. Dommeravhøret har en dobbelt funksjon. Det er en del av politiets etterforskning og det er bevisopptak til bruk i en eventuell senere hovedforhandling i domstolen.Tingretten bestemmer hvorvidt barnehus skal benyttes eller ikke.

«Det ble bestemt at Jon skulle avhøres på barnehuset. Han har vært der før en gang, da han var liten. Han husker at det var leker der – og kakao»

Seniorrådgiver ved Barnehuset i Tromsø, Venke Giske, sier at de erfarer er at de som foretar dommeravhørene er flinke. Politiet tilbakemelder imidlertid at de ofte får for lite tid avsatt i sitt arbeid til denne oppgaven, både til forberedelser og gjennomgang av saken.

«Politidama som snakket med Jon var snill, men mamma hadde tårer. Mamma sa at hun var redd for at noen ville ta Jon fra henne. Det ville ikke Jon. Han ble redd»

Noen ganger er utsagn fra barn konkret og direkte. Andre ganger er det mer uforståelig hva barnet forsøker å si. Måten man kommuniserer med barn på har mer å si for meningsinnholdet som fremkommer, enn egenskaper hos barnet i form av umodenhet og mangler ved barnets kognitive evner. I noen tilfeller følges barnets forklaring opp med en ransaking eller åstedsbefaring for å forsøke å finne ut hva barnet mener eller for å sikre beviser som bilder og annet bevismateriale forteller Giske ved Barnehuset i Tromsø.

«Frank har flyttet hjem til bestemor Grete. Jon synes at det er litt fint og litt dumt»

At et barn forklarer noe på én måte som fireåring og på en annet måte som seksåring, kan henge sammen med at barnet har utviklet seg språklig og følgelig bruker ord og begreper som de ikke hadde tidligere. «Mamma er fri for penger» sa Jon i barnehagen. «Vi har et skap fult av regninger så det er ikke sikkert jeg kan komme hit mer». Kunnskap om barn og barns fortellinger er viktig. Forskning viser at barn ofte forsøker å skjule overgrep og at underrapportering forekommer i langt større grad enn direkte løgn når de vitner. Barn kan være truet, manipulerte eller under annet press som fører til ulike forklaringer. Mulige konsekvenser for barnets familieliv og oppvekstforhold kan også medvirke til at slike samtaler blir en påkjenning som gjør det vanskelig for barnet og fortelle

«Jeg og mamma har vært i Leos lekeland. Jeg fikk skikkelig tøff Lego Shima hos Frank»

Politiadvokat Elin Norgård Strand ved politiet i Tromsø opplever at barns forklaringer på ulike tidspunkter kan bli satt opp mot hverandre av aktører i domstolen fordi de ikke er likelydende. Dette har medvirket til manglende domfellelse. Konsekvensen kan bli at politiet unnlater å ta flere avhør av barnet da de kan svekke bevisverdien av tidligere avhør.

«Både farmor og biologisk far meldte etter en tid bekymring for Jon og hans livssituasjon. Det ble bestemt at Jon skulle i et nytt dommeravhør»

Noen dommere og advokater ønsker ikke å ha med barnevernet under dommeravhør. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid (barnevernlovens § 1-1). Rask og riktig oppfølging av barnet tilsier at representant fra barnevern eller barnehus ofte bør være tilstede.

«Hverken mor eller bistandsadvokat ønsket å ha barnevernet som observatør, dommeren gav sin tilslutning til dette»

Når sakene henlegges, er det ut fra en vurdering om at det ikke er beviselig at volden eller overgrepene har funnet sted – og at vitnenes og de utsattes forklaringer ikke kommer til å holde i retten. Etterforsking etter § 219 om familievold har ikkenoe tidsfrist. Ved annen vold er saksbehandlingstiden satt til 90 dager.

Hva med barns rettsikkerhet i saker med  vold i familien?

Det betyr at familievoldssaker ofte settes på vent mens andre voldssaker etterforskes, noe som gir disse sakene lang saksbehandlingstid. Frist for etterforskning har vært diskutert. Argumentet imot har så langt vært at dette ville kunne gå ut over kvaliteten på etterforskningen. Økningen i anmeldelser og lav terskel for å opprette sak gjør at det er langt flere saker i dag enn for få år siden. Sakene er ofte omfattende, med mye dokumentasjon. I tillegg kreves det koordinering avinstanser utenfor politiet. Konsekvensene kan bli at de voldsutsatte blir satt på vent, mange ganger uten å vite hva som kommer til å skje videre.

«Mamma er best når hun er glad, sa Jon. Frank og mamma danset på kjøkkenet, da var Frank morsom»

Andre land, som har langt høyere grad av domfellelse i saker med familievold, som for eksempel New Zealand, har fokus på voldsadferd og skadevirkninger av disse. Dette blir hensyntatt av domstolen og regnetsom relevant for utfallet av saken. Barnets trygghet søkes ivaretatt med en risikovurdering basert på individuelle samtaler med begge foreldre og av barna. USA og England har opprettet ulike former for familiedomstoler.

«Jons sak ble henlagt etter 1. år og fem måneder. Jon bor i dag sammen med sin mor. Hun valgte å ikke flytte sammen med Frank igjen»

Ulike tiltak foreslås for å bidra til at det blir færre offer og for at barns rettssikkerhet kan ivaretas bedre. Noen av disse er: Bruken av barnehus bør blir obligatorisk for barn under 15 år. De som foretar avhør må inneha relevant utdanning og gis tid til å arbeide med den enkelte sak. Politiets veiledningsredskap SARA må implementeres i alle politidistrikt raskt og etterforskningskapasiteten må økes. Det bør være tidsfrist på etterforskningen av saker medvold i familien. En spesialisert domstol med adekvat kompetanse på barns oppvekst er også anbefalt av et flertall i familiekomiteen på stortinget.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)