Ingen vinnere

Behandlingen av ansettelsessaken bidrar til svekket tillit til politiledelsen, uønsket mediefokus for kandidaten som trakk søknaden og et dårligere utgangspunkt for den nye beredskapsdirektøren, skriver Malin Stensønes.

Ansettelse av ny direktør for beredskap og krisehåndtering i Politidirektoratet (POD) burde ha vært en festforestilling i fremvisning av politiets evne og vilje til å styrke et av de viktigste områdene innen politiets virksomhet - krisehåndtering og beredskap. I stedet har det endt i beskyldninger om kameraderi, forfordeling av stillinger i Politidirektørens innerste krets og splid mellom ledelse og tillitsvalgte. Med andre ord en situasjon der alle aktørene taper.

I følge Politiforum valgte Marit Fostervold, en av kandidatene til stillingen, å trekke sin søknad etter en samtale med HR direktør i POD. Der ble hun informert om at Knud Smedsrud allerede var tiltenkt stillingen. Deretter fulgte det hun opplevde å være en oppfordring om å trekke søknaden sin - applaudert av assisterende politidirektør og politidirektøren selv.

Det er mye vi ikke vet om de interne vurderingene i POD rundt denne ansettelsen. Men det etterlatte inntrykket er at ansettelsesprosessen var en skinnprosess der man i tillegg forsøkte å fjerne en kvalifisert kandidat fra søkerlisten ved å utøve press. Det ser ikke bra ut. Og er det sant bør det få konsekvenser. En prosess som har skapt så mye usikkerhet om en stilling som er så avhengig av tillit bør gjennomgås på nytt av en uavhengig instans.

Det triste med PODs håndtering er at alle taper. Den bidrar til å svekke tilliten til ledelsen i politiet, det gir kandidaten som trakk søknaden en sterk mediefokusering hun antagelig ikke ville ha, det gir den nye direktøren et dårligere utgangspunkt enn han antagelig fortjener. I tillegg sender det et veldig dårlig signal ut til organisasjonen.

Bortforklaring eller beklagelse?

Saken ble ikke hjulpet av politidirektør Hummelgård da han etter flere dager med turbulens skulle beklage i et intervju med NRK . I det klippet som ligger ute sier han følgende om at Fostervold trakk søknaden sin: ”Det har hun gjort på eget grunnlag, men jeg forstår at hun opplevde det på den måten hun forklarer. Det er beklagelig. Det er ikke slik vi ønsker at en søker skal oppleve søkeprosessen”.

Hva er det egentlig han beklager? At hun ikke forsto hva POD sa? Det er en klassisk hersketeknikk. Du er ikke lei deg for noe du har gjort. Du er lei deg for at den andre oppfatter det på en bestemt måte. Ergo skyver du ansvaret fra deg selv og over på den du allerede har rammet. Det er aldri et pent syn når sjefer sparker nedover. Heller ikke her.

Tillit

Politiet forvalter et helt særegent mandat i samfunnet vårt, nemlig myndighet til å bruke makt mot egne borgere for å ivareta samfunnets sikkerhet. Den viktigste kapitalen politiet har er vår tillit. Tillit til at de kommer oss til unnsetning når vi trenger dem som mest. Og tillit til at de vil gjøre det med klokskap, kunnskap og kompetanse.

De årlige innbyggerundersøkelsene som måler befolkningens tillit til politiet viser at politiet nyter stor respekt i befolkningen. 85 prosent mener politiet tar ansvar, 83 prosent mener de utviser mot og 88 prosent beskriver dem som kompetente. Det bør være en ledelses soleklare oppgave å sørge for at tilliten bevares og styrkes - ikke rive den ned.

Beredskapsdirektøren trenger styrke

Beredskapsdirektøren har en sentral rolle i å styrke norsk beredskap. Det er hans oppgave å være bindeleddet mellom de operative miljøene og besluttende nivå i justisdepartementet. Å vurdere og prioritere de operative miljøenes behov for tiltak og investeringer som skal styrke den operative evnen og videreformidle disse oppover i linjen til Justisdepartementet på en måte som skaper tillit og tilslutning.

La meg være den første til å si at man kan være en kompetent søker - endog den beste - selv om man er mann. Det har skjedd før. Det vil skje igjen. Knut Smedsrud vil antagelig fremover oppleve det mange kvinner i mannsdominerte miljø har opplevd før ham - mange vil se på ham og lure på hvorfor akkurat han er der han er. Er det fordi han er kvalifisert eller er han urettmessig plassert inn? Det er urettferdig og det bidrar til å svekke stillingen. En stilling der han trenger all den styrke og gjennomslagskraft han kan få.

Beredskapsfeltet står foran store utfordringer og beslutninger i årene som kommer. Det er ennå ikke fremlagt forslag til beslutning om et nytt Nasjonalt Beredskapssenter. Det gjenstår mange spørsmål knyttet til fremtidig organisering av de nasjonale bistandsressursene. Politihelikoptrene er gamle og trenger fornyelse. Politiet har ikke egne helikoptre som akutt kan brukes som ildledningsplattform eller som kan frakte mannskaper frem dit de trengs. Den maritime kapasiteten er kritisk lav. For å nevne noe.

Politiets beredskapsdirektør må ha både tillit og handlekraft for å være en reell pådriver i de endringene som er nødvendig. Det vil kreve betydelig klokskap fremover å etablere den nødvendige autoritet stillingen trenger.

Ikke gi opp!

”Dette er bare nok et eksempel på det vi opplever som skinnprosesser, kameraderi og et gubbevelde på toppen”, utalte Kristin Aga i Oslo Politiforening til NRK. Det er sterk kost. Til alle politimenn og -kvinner der ute har jeg lyst til å si: Når politiet har så stor tillit i befolkningen som etaten har - skyldes det den innstasen dere yter i tjenesten hver eneste dag ute blant folk. Fortsett det gode arbeidet. Søk! Ikke trekk søknadene deres. Stå løpet ut. Og skulle dere ikke nå opp - søk igjen. På samme måte som dere bærer politiets tillit på deres skuldre bør dere også bære endring. Den må åpenbart komme nedenfra. Og den bør komme raskt.

Kronikken ble først publisert i VG i dag.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)