Politirådet som rus- og kriminalitetsforebyggende arena
Artikkelforfatteren mener arbeid i politirådet må prioriteres i langt større grad enn i dag. Her signerer tidligere Bodø-ordfører Ole H. Hjartøy og politistasjonssjef Arne Hammer avtalen om å danne politiråd i Bodø våren 2015. Bildet er et illustrasjonsfoto og har ingenting med innholdet i kronikken å gjøre.Foto: Bodø kommune

Politirådet som rus- og kriminalitetsforebyggende arena

Kommunene mener politiråd er et verdifullt samarbeid som bør utvikles videre. Men mange politiråd mangler i dag avtaler som tydeliggjør hvilke satsingsområder politi og kommune i fellesskap skal bruke ressurser på.

Politiet er inne i en omstillingsprosess med innføring av en nærpolitireform. Politirådet blir framhevet som en viktig samarbeidsarena i det framtidige kriminalitetsforebyggende arbeidet. Skal politirådet ha en pådriverfunksjon på den framtidige kriminalitets- og rusforebyggende arena, må arbeid i politirådet prioriteres i langt større grad enn i dag, og det må etableres forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommune og politi med klare forebyggende satsingsområder.

Mye kriminalitet blir begått i ruspåvirket tilstand, og særlig er det en sterk sammenheng mellom voldskriminalitet og alkohol- og narkotikabruk. I nærpolitireformen legges det til grunn at forebygging er en helt sentral del av politiets virksomhet. Politiet skal drive aktivt forebyggende arbeid i egen regi og i samarbeid med andre. Hver kommune skal ha minst en fast politikontakt, som skal bistå i politirådssamarbeidet i sin kommune og fungere som kontaktpunkt for det forebyggende arbeidet i distriktet. Det er et mål at alle kommuner skal ha et politirådssamarbeid.

Klare mål og satsingsområder

En evaluering av politirådene i 2014 foretatt av Rambøll, viser at mange kommuner mener at politiråd er et verdifullt samarbeid som bør utvikles videre. Evalueringsrapporten inneholder flere anbefalinger, blant annet at det bør utarbeides en skriftlig avtale for hvert politiråd som tydeliggjør rammene for samarbeidet og angir felles satsingsområder og felles konkrete mål. Det anbefales også å sikre en god kobling mellom det strategiske og utøvende nivået.

Mange politiråd mangler i dag avtaler som tydeliggjør hvilke satsingsområder politi og kommune i fellesskap skal bruke ressurser på. Ved å utarbeide forpliktende samarbeidsavtaler vil en sikre at politi og kommune bruker ressurser på forebyggende tiltak, og en vil knytte politiressurser opp mot nærmiljøet. Et moment som er viktig å ha med seg i denne prosessen er at politirådet er et rådgivende og ikke et besluttende organ, og at en samarbeidsavtale må behandles og vedtas politisk i kommunen og i politiets ledelsesorganer før den kan iverksettes.

Hvilke satsingsområder som bør prioriteres fra politirådets side vil kunne variere fra kommune til kommune, men med tidligere erfaring fra forebyggende arbeid i politiet og nå fra KoRus - Sør vil jeg trekke fram tre aktuelle satsingsområder innenfor det kriminalitets- og rusforebyggende arbeidet:

  • Forebygging av rusrelaterte hendelser i utelivet
  • Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet (SLT)
  • Forebygging av vold i nære relasjoner

Rusrelaterte hendelser i utelivet

I mange byer og tettsteder er vold og ordensforstyrrelser i forbindelse med utelivet i helgene et stort problem, og politiet bruker til dels store ressurser for å håndtere situasjonen. Helsedirektoratet og Politidirektoratet har bedt kommune, politi og utelivsbransje om å samarbeide om Ansvarlig alkoholhåndtering. Dette for å redusere og forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige, vold og ordensforstyrrelser, og gi økt trygghetsfølelse for befolkningen. Sentrale elementer i Ansvarlig alkoholhåndtering er å etablere et strukturert samarbeid mellom kommune, politi og bransje, opplæring og ansvarliggjøring av utelivsbransjen og håndheving av et effektivt kontroll- og sanksjonssystem ved brudd på alkohollovgivningen.

Høsten 2015 foretok Kompetansesenter rus – region Sør (KoRus – Sør) en spørreundersøkelse i Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene, for å kartlegge kommunenes satsing på ansvarlig alkoholhåndtering. Kommunene ble spurt om i hvilken grad ansvarlig alkoholhåndtering hadde vært et tema i politirådet. Av 69 kommuner svarte 46 at dette i liten grad hadde vært på dagsordenen, mens bare 5 kommuner svarte at dette i stor grad hadde vært tema. 18 kommuner kjente ikke til om det var etablert et politiråd. På spørsmål om det uavhengig av politirådet var etablert et forpliktende samarbeid mellom kommune, politi og bransje når det gjelder ansvarlig alkoholhåndtering, svarte 24 kommuner at de hadde etablert et forpliktende samarbeid, mens 48 kommuner ikke hadde etablert slikt samarbeid.

Ved å gjøre ansvarlig alkoholhåndtering til et strategisk satsingsområde i politirådet, og utarbeide og iverksette en felles handlingsplan, vil en kunne redusere overskjenking og forebygge utelivsrelatert vold og ordensforstyrrelser. Salgs- og skjenkeansvarlig i kommunene er i dag i liten grad medlem i politirådene, og bør derfor delta i politirådet når ansvarlig alkoholhåndtering er på dagsorden.

Politiet har gode analyseverktøy for å kartlegge omfanget av uønskede rusrelaterte hendelser i utelivet, og det bør gjøres en analyse som legges til grunn for iverksetting av forebyggende tiltak.

Barne- og ungdomskriminalitet

Et annet viktig strategisk satsingsområde for politirådet kan være forebygging av rus og kriminalitet i barne- og ungdomsmiljøene. Over 200 norske kommuner har etablert SLT-samarbeid. I mange kommuner fungerer politirådet som styringsgruppe for SLT-samarbeidet, og SLT-koordinator kan være et effektivt bindeledd mellom det strategiske politirådet og det utøvende nivået i det lokale samarbeidet.

SLT-samarbeidet handler om å sikre gode og stimulerende oppvekstsvilkår for barn og unge, og sørge for tidlig hjelp og støtte, som vil kunne bidra til mindre problematferd, rusmisbruk og kriminalitet. Selv om Ungdata-undersøkelser viser at rus- og atferdsproblemer blant barn og unge er blitt redusert de siste årene, er det fortsatt et område som bør prioriteres. Det er grunn til bekymring at omfanget av psykiske helseplager blant ungdom øker.

Mange ungdommer eksperimenterer med narkotika i slutten av videregående skole, og også doping er et problem i denne aldersgruppen.

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, og et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Forebygging av vold i nære relasjoner krever et nært samarbeid mellom politiet og det kommunale hjelpeapparat, og bør være et sentralt satsingsområde for politirådet.

Vold i nære relasjoner omfatter fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot en person som voldsutøveren har en nær relasjon til. Det kan handle om overgrep mot nåværende eller tidligere partner, om barn, barnebarn eller andre nære slektningers overgrep mot eldre. Det kan handle om barn som opplever vold i familien og det kan handle om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I ytterste konsekvens tar denne volden liv. I mange av tilfellene som blant annet handler om partnervold viser undersøkelser at bruk av alkohol eller andre rusmidler har vært inne i bildet.

Regjeringen anbefaler kommunene å utforme lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Disse skal bidra til at kommunene har fokus på vold og overgrep og at berørte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud.

Skal politirådet ha en pådriverfunksjon på den framtidige kriminalitets- og rusforebyggende arena, må arbeid i politirådet prioriteres i langt større grad enn i dag, særlig fra ledernivået ved politistasjoner og lensmannskontorer.  Politiet må bruke ressurser på forebyggende arbeid, opprettholde nærkontakten med befolkningen i nærmiljøet, og fange opp problemer som er under utvikling. Politirådet må brukes som samarbeids- og forebyggende arena for langsiktige, målrettede forebyggende innsatser, samtidig som en i felleskap tar opp dagsaktuelle problemstillinger som krever felles innsats. 

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)