Politiets arbeid på utlendingsfeltet bør fortsatt være forankret i et samlet og kompetent bistandsorgan

Politiets arbeid på utlendingsfeltet bør fortsatt være forankret i et samlet og kompetent bistandsorgan

– Jeg er overrasket over at utvalget foreslår å splitte opp norsk politis fremste kompetansemiljø på utlendingsområdet, skriver PU-sjef Morten Hojem Ervik.

Særorganutvalget fremla 18. mai en NOU om særorganstrukturen i norsk politi. De foreslår radikale endringer og omprioriteringer. Så store omveltninger må være velbegrunnet, og nå blir det opp til flere av oss til å komme med gode innspill slik at politikken får et best mulig grunnlag for en politisk behandling.

Vi som jobber i politietaten må være opptatt av god ressursutnyttelse og åpne for nye måter å jobbe på – særlig sett hen til de mulighetene ny teknologi og innovasjon gir. Det er prisverdig at gode krefter søker nye og bedre løsninger, og vår tilnærming må ikke være å bevare det bestående for enhver pris.

Gode resultater ved eksisterende modell

Opprettelse av særorgan har imidlertid sine historier – og sine begrunnelser. Felles er at det er satsninger for å sikre en særskilt innsats på prioriterte områder. Jeg er derfor noe overrasket over at utvalget foreslår å splitte opp norsk politis fremste kompetansemiljø på utlendingsområdet i en tid preget av store folkevandringer og de utfordringer det gir knyttet til samfunnssikkerhet og kriminalitet. Mange gode argumenter tilsier at vi fortsatt skal ha ett samlet og kompetent miljø som ivaretar disse oppgavene. Ikke minst kan vi vise til resultater.

Kanskje man heller skulle se på muligheten av å styrke dette miljøet ved å tillegge ytterligere grense- og ID-oppgaver til PU. På denne måten vil vi kunne utnytte kompetansen enda bedre – ikke minst på Gardermoen og Svinesund. Felles for mange av disse oppgavene er ID-arbeid. Uavhengig av om en person får oppholdstillatelse eller avslag på sin søknad om beskyttelse, må norske myndigheter vite hvem som oppholder seg i landet. Å oppholde seg i Norge med falsk identitet og kanskje også flere identiteter, kan være et grunnlag for annen kriminell virksomhet, blant annet misbruk av trygdeordninger og andre velferdsgoder. Og skal vi kunne returnere de som ikke har et lovlig oppholdsgrunnlag, må vi i samarbeid med andre lands myndigheter verifisere hvem de er.

Fragmentering

Å kjenne identitet både på de som oppholder seg i landet og de som bosetter seg her, er viktig ikke minst for samfunnssikkerheten, særlig i en tid med generelt forhøyet trusselnivå. Som politiets særorgan på utlendingsfeltet ivaretar PU oppgaver i dette, både som førstelinjekontrollør i asylsaker, som ansvarlig for å avklare alle asylsøkeres identitet, og som ansvarlig for å returnere utenlandske borgere som er i landet uten tillatelse. Gjør vi funn av interesse, har vi et godt og etablert samarbeid med politidistriktene, Kripos og PST. En fragmentering av dette miljøet er kanskje ikke svaret på våre fremtidige utfordringer.

Alle som søker om asyl i Norge må registrere seg hos PU, og i mange saker er asylregistreringen søkerens første møte med norske myndigheter. Ved registrering av en asylsøknad må vi legge til rette for en rettssikker og god prosess, hvor rask ID-avklaring inngår. Samtidig skal vi være årvåkne overfor potensielle sikkerhetstrusler og kriminalitet. Arbeidet bør derfor med rette tilligge politiet, noe også utvalget påpeker i sitt arbeid. Men å splitte miljøet som skal foreta ID-undersøkelser med de som foretar det initiale ID-arbeidet i registreringen, er en fremmed tanke for oss som nå jobber med å styrke ID-arbeidet i første fase. ID-arbeidet må starte allerede ved ankomst mens informasjonen er tilgjengelig og mulig å avdekke. Dette er også et tidspunkt hvor det er mulig å avdekke om kriminalitet har blitt begått, eller kan komme til å bli begått.

Samlet kompetanse utgjør forskjell

Identitetsarbeid omtales ofte som kontroll av person opp mot dokument. ID-sakene i asylporteføljen viser imidlertid et mer sammensatt bilde. Mindretallet av dem som søker asyl i Norge fremlegger gyldig pass eller annet gyldig reisedokument på søknadstidspunktet. PU har bygget opp spesialistkompetanse når det gjelder å avklare ID der det ikke foreligger dokumenter – blant annet sjekk opp mot ulike registre, undersøkelse på bopel, språktest, tekniske undersøkelser og bruk av tvangsmidler der det er aktuelt. Dette arbeidet krever landkunnskap, språk- og kulturforståelse samt kompetanse i teknisk og politioperativt ID-arbeid. Det er denne kompetansen samlet som gjør forskjellen. PU bistår i dag samtlige politidistrikter med å avklare ID i enkeltsaker, og planlegger å øke denne bistanden fremover i form av kompetanseheving og praktisk ID-arbeid. Det understøtter politidistriktenes viktige arbeid på en god måte.

ID-avklaring er også tett knyttet sammen med returarbeid. Returarbeid krever både operativt og strategisk samarbeid med andre lands myndigheter. Et suksesskriterium er å bygge gode relasjoner med de ulike mottakerlandene, og PU spiller her en aktiv rolle i samarbeid med andre offentlige aktører. PU tilrettelegger i dag for et utstrakt operativt samarbeid på høyt nivå. I rollen som sjef PU er det mange møter med ambassadører og internasjonale delegasjoner med høytstående embetsmenn. Dette i nært samarbeid med POD, JD og UD som ivaretar det strategiske og politiske. Men det at sjef PU leder en nasjonal politioperativ organisasjon åpner mange dører og gir et større handlingsrom. Vi skal tenke oss godt om før vi endrer dette.

Vi må vite hvem som er i landet

Imidlertid trenger vi kanskje ikke å tenke oss lenge om før vi følger opp utvalgets forslag om å se nærmere på ID-arbeidet. Avklart ID må være et mål i seg selv, også der en utenlandsk borger har rett til opphold i landet. Det å vite hvem som bosetter seg i landet er nødvendig, både av hensyn til samfunnssikkerheten og fordi rettigheter og plikter i samfunnet er knyttet til det enkelte individ.

Hvis ulike regelverk og forvaltningen av disse gir mulighet for å opptre med falsk identitet og etablere flere identiteter, er dette en betydelig utfordring for vårt velferdssystem. PU har selv i dialog med POD fremmet forslag om å nedsette et eget utvalg for å se nærmere på en helhetlig tilnærming til ID, hvor det inngår å se på ansvarsfordelingen mellom ulike aktører for å sikre en god forvaltning av så viktige spørsmål.

Et samlet PU er klar til å bidra i dette arbeidet.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)