Etterforskning må ikke bli «propp» i systemet

Politiets Fellesforbund får stadig flere innspill på at etterforskning taper i ressurskonkurransen ute i politidistriktene.

Etter 22. juli 2011 ble det et veldig fokus på den tunge delen av beredskapen. Politiet har fått ett helikopter til, Beredskapstroppen har blitt styrket, det skal etableres et beredskapssenter for politiet, og så videre.

Samtidig har det, blant annet fra Politiets Fellesforbund, vært et trykk mot justisministeren for at politidistriktene skal få nok penger i driftsbudsjettene til å kunne prioritere å ansette flere politifolk. Da kan vi slå to fluer i en smekk. De nyutdannede politifolkene får jobb, samtidig som politiet får flere folk på grunnplanet, noe de trenger for å kunne gi bedre tjenester til publikum.

Det politiske bakteppet er at målet om to politibetjenter per 1000 innbygger innen 2020 står ved lag. Politidirektoratet meldte for bare noen dager siden at 9 av 10 nyutdannede politifolk nå er i jobb. Selv om noen av PFs medlemmer vil sette spørsmålstegn ved disse tallene, er det faktum at vi er nærmere det politiske målet om to per 1000 i dag enn for et par år tilbake.

Men i denne settingen, kan det nå se ut som etterforskning har blitt hengende etter. Justisminister Anders Anundsen har vært opptatt av å se hele straffesakskjeden, fra politiets forebygging, avsløring av kriminalitet og etterforskning, via domstolenes kapasitet og til antall fengselsplasser i andre enden. De fleste av oss har sikkert fulgt med på Anundsens forsøk på å skaffe flere fengselsplasser fort. Selv om vi kan være uenig i at det er lurt å sende fanger til soning i Nederland, skal han ha poeng for innsatsen.

Vi vil med dette sende et varsel til Anundsen for å gjøre han oppmerksom på at etterforskning er i ferd med å bli en «propp» i systemet. Varselet går også til alle landets politimestere. Det er politimestrene som har ansvaret for polititjenesten i sitt distrikt, de må sørge for flyt i kjeden. Og hvis det blir umulig på grunn av ressursmangel må de melde fra oppover i systemet.

Fortsatt er det for mange saker som for fort stemples henlagt. Det verste er når saker med kjent gjerningsmann blir henlagt. Det kan være grunner til det, men uansett er det fryktelig vanskelig å forklare hvorfor til publikum og politikere. Det er umulig å få forståelse for at det er begått en kriminell handling, man vet hvem som har gjort det, men vedkommende skal ikke få noen som helst reaksjon på lovbruddet. Det undergraver rettssystemet vårt og det svekker ikke minst publikums tiltro til både etaten og respekt for systemet.

Når det gjelder etterforskning, er det viktig å skape arbeidsvilkår som gjør at man beholder flinke folk, folk som har både kompetanse og erfaring. Samtidig må man trekke til seg nye folk som for eksempel kan bidra med alternative vinklinger. Det å balansere mellom erfaring og fornying er viktig i den profesjonen etterforskning er.

Vår oppfordrer til å ta signalene på alvor og ta de grepene som er nødvendige for ikke å lage en «propp» som skaper problemer fremover. 

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)