Hovedtariffoppgjøret – bevisst trenering

Årets hovedtariffoppgjør er nettopp avsluttet. Som vanlig har det vært tøffe tak. Det handler om å få gjennomslag for det viktigste for deretter og prioritere bort noe som er mindre viktig.

 Ingen ønsker å sitte igjen med «svarteperkortet». Et kort som forsøker å skape et bilde av en vinner og en taper.

Jeg er tilfreds med totaliteten i oppgjøret. Men jeg har behov for å sette fingeren på en faktor. I dette oppgjøret har vi nok engang sett mangelen på fremdrift fra statens side. Økonomi er som oftest det viktigste i tariffoppgjørene. Likevel kom ikke staten med et økonomisk tilbud til hovedsammenslutningene før helt på tampen og rett før fristen gikk ut i hovedforhandlingene.

Når vi ikke får tid til å vurdere og forhandle om oppgjørets viktigste sak før tidsfristen går ut, sier det seg selv at vi må gå inn i mekling. Underveis i meklingen opplever vi at arbeid settes i gang, men konklusjonene kommer aldri fordi statens representanter ikke har fullmakter til å forplikte seg på noen måter. Og tiden går, og går og går.

Forhandlingssystemet i staten er godt og fagorganisasjonene vil kjempe til «the bitter end» for å beholde det. Problemet er det vi oppfatter som bevisst trenering og manglende erfaring og kompetanse i det faget forhandling tross alt er, fra statens side. Resultatet er at det rett og slett blir veldig lite framdrift i prosessene.

Vi oppfatter også at staten ikke har respekt for forhandlingsinstituttet. Resultatet kan en dag bli at staten presser samfunnet ut i en omfattende og dyr streik, som ingen er tjent med.

NHOs Kristin Skogen Lund fikk mye mediedekning da hun tidligere i vår brukte ordet «hekle-meklinger» i forbindelse med et tariffoppgjør. Om vi oppfatter Skogen Lund rett var hovedbudskapet bak at måten tarifforhandlinger gjennomføres på gir tidstyver: for mange mennesker kaster bort for mye tid på å vente. Skogen Lunds måte å løse problemet på er å endre systemet.

Det er vi helt uenig i. For oss er det å drive forhandlinger som nevnt et fag. Som fagforening forhandler vi hele tiden, små og store avtaler. Det gir oss erfaring og kunnskap. Vi ønsker oss en profesjonell forhandlingsmotpart. Da ville mye være gjort.

Politianalysen

Politiets Fellesforbund er meget tett på utviklingen i Politianalysen og vi har gode kanaler til alle involverte parter. PFs ledende organer diskuterer kontinuerlig strategien som er valgt. Ut fra den kontakten vi har med sentrale aktører, blir det gjort vurderinger av om det er nødvendig å tilpasse strategien i det videre arbeidet. Både forbundsstyret, lokallagslederne og forbundskontoret er sentrale i diskusjonen.

Hovedbudskapet vårt om et lokalt forankret politi og god hverdagsberedskap står fast. Men vi er nå der at vi må begynne å konkretisere hvilke kriterier som skal til for å oppnå dette. Vi har et lederseminar i København i begynnelsen av juni, der hele poenget er å komme fram til hvilke kriterier som er viktige, slik at vi kan begynne å si ja og nei til forslag og tenkemåter. Det blir spennende!

IP3-forhandlingene strandet

Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet har de siste ukene forhandlet om en særavtale for IP-3 mannskaper. Formålet med forhandlingene var å få til en avtale med økt kompensasjon til IP3-mannskapene, mot at de ble en del av en beredskapsvaktordning.

Det ville gitt en styrket og bedre hverdagsberedskap, til publikums beste, i hele landet. Forhandlingene strandet til tross for at det er politisk enighet om at beredskapen skal bli bedre.

PF har levert en protokolltilførsel til Politidirektoratet der det paradoksalt nok er PF som tar et stort samfunnsansvar.

Sommerhilsen

Vi nærmer oss sommeren og en etterlengtet, og ikke minst, fortjent ferie for alle sammen. Det har vært en aktiv og krevende vår også for PF. Jeg ønsker alle medlemmer og tillitsvalgte over hele landet en riktig god og forhåpentligvis solfylt sommer.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)