Svekker politiets arbeid

– Vi har ennå ikke opplevd å ikke få resultater fra enDNA-prøve, sier Ragne Kristin Farmen i det private DNA-laboratoriet Gena.

Farmen har lenge kjempet for at Stavanger-baserte Gena i langt større grad enn i dag skal kunne analysere DNA-prøver fra politiet. Hun mener Folkehelseinstituttet (FHI) sitter i en utilsiktet monopolsituasjon, og at det i ytterste konsekvens kan gå ut over rettssikkerheten.

– Politiet har forholdt seg lojalt til FHI. Justisdepartementet har lenge lovet et DNA-løft. Spørsmålet er om politiet nå føler seg lurt, sier hun.

Gena, mener Farmen, er godt rustet til oppgaven, og bedre på teknologi enn FHI.

–Mens FHI kjører et såkalt ti-markørssystem, har vi brukt 15 markører i flere år. De tiltakene som FHI gjorde etter DNA-reformen i 2008, hadde vi på plass i 2006. Vi ble internasjonalt kvalitetssikret allerede i 2006, mens FHI fikk tilsvarende akkreditering i 2011. Vi er et fullgodt norsk supplement til FHI, sier hun.

Ren dataleverandør

Tilfellet som Politiforum omtaler i hovedsaken, om DNA-prøver fra kanten på en overtrekksdress, illustrerer dette, mener Farmen.

– Vi sjekket begge vattpinnene fra FHI, pluss våre egne. På våre fant vi flotte spor, men ingenting på deres, sier hun, og understreker:

– Vi har ennå ikke opplevd å ikke få resultater fra en DNA-prøve.

At FHI skal ha avvist å ta DNA-prøver fordi saken ikke er viktig nok, er uforståelig for Farmen.

– Hvorfor skal en dataleverandør sette premissene? Politiet har selv ansvar for bevissikringen. Det er opp til domstolene å avgjøre om det holder i en rettssak, ikke analyselaboratoriet. Vi forholder oss som en ren dataleverandør.

En problemstilling som blir reist med å involvere private firmaer i DNA-testing, er spørsmålet om sikkerhet og personvern.

– Det er ingen grunn til å bekymre seg for at private laboratorier øker risikoen for at bevismateriale skal bli misbrukt. Uansett eierskap er laboratoriene rene dataleverandører, og eier hverken prøvene eller resultatene. Gena kan motta prøver anonymt med strekkode-merking, i motsetning til FHI. Vi trenger ikke informasjon om personen for å gjennomføre en DNA-analyse, forklarer Farmen.

Strekkode-systemet gjør at prøvene kan følges elektronisk gjennom hele systemet, mens analyserapportene ikke lagres hos Gena.

– Men vi beholder en papirkopi i tre uker for å gi anledning til å stille spørsmål.

For 20 år siden

Farmen viser til praksisen i England i dag, hvor politiet i London har tre forskjellige, private laboratorier de sender DNA-prøvene til.

– Der borte hadde de denne diskusjonen for 20 år siden. I dag regnes de som ett av de beste landene på dette området. I England forventer politiet svar på DNA-prøvene på få dager. Når det i Norge snakkes om å vente i månedsvis, så er det uforståelig. En DNA-analyse er i hovedsak automatisert i dag. Det meste av materialet er enkle prøver i form av vattpinner. Det er tolkningen som tar tid, forklarer Gena-lederen.

Anslagsvis 95 prosent av London-politiets prøver kommer tilbake med et resultat, sier hun. Det meste innen fem dager. Nylige tilbakemeldinger anslår at tilsvarende tall er på rundt 10 prosent og fem uker for FHI.

– Tilsynelatende er det en lav suksessrate i dag. Men FHI har ingen statistikk som de gir ut. 

Farmen sier hun tror det hun beskriver som en «monopolsituasjon», ikke vil vare.

– Jeg tror endringene kommer av seg selv. Dette handler tross alt om samfunnsansvar og rettssikkerhet. Det viktigste her er at man får anledning til å etterforske kriminalitet på en effektiv måte.



for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)