For mange endringer kan treffe distriktene samtidig i politireformen
Om under én måned starter reformasjonen av norsk politi for alvor. Men er ressursene for små?Foto: Ådne Sinnes

For mange endringer kan treffe distriktene samtidig i politireformen

POD åpner for å utsette eller droppe ambisjoner i reformen, for å unngå bortfall av kritisk kompetanse og motstand mot reformen.

Politireformen kan møte motstand som følge av at for mange endringer skal skje på én gang, og føre til at politiet mister viktig kompetanse.

Det kommer fram i en risikovurdering for gjennomføringsfasen av Prosjekt nye politidistrikter, reformprosjektet i Politidirektoratet (POD). I risikovurderingen har Prosjekt nye politidistrikter vurdert risikoen for at ulike scenarioer inntreffer. To scenarioer utpeker seg som mest alvorlige og sannsynlige for Politidirektoratet:

  • For mange endringer treffer distriktene på en gang, når de nye distriktene skal etableres. Det er ikke nok gjennomføringskraft og det kan skape motstand mot reformen.
  • Det er risiko for at politiet mister kritisk kompetanse, som følge av endrede arbeidssteder og jobbusikkerhet. Blant annet er det snakk om kompetanse på operasjonssentraler og administrative støttefunksjoner.

Etter det Politiforum forstår gjør dette at det kan bli utfordrende å balansere fremdrift i reformen med sikker og stabil drift i distriktene.

– Sannsynligheten for at dette inntreffer vil være avhengig av hvilke tiltak man setter inn. Uten tiltak er sannsynligheten stor, men fordi vi har identifisert risikoene kan vi iverksette tiltak for å motvirke både sannsynligheten og eventuelle konsekvenser, sier Håkon Skulstad, prosjektleder for Prosjekt nye politidistrikter i Politidirektoratet.

Tiltak kan være å vurdere hvilke endringer som bør iverksettes når og å bruke lenger tid på endringer av politidistriktene.

Vil vurdere ambisjoner på nytt

Politidirektoratet har vurdert risikoene etter å ha sett på tidligere gjennomførte reformer og endringer i politiet. Blant annet viser erfaringer fra politireformen i Danmark at man kan få mangel på kritisk kompetanse på lenger sikt. 

– Hvis for mye kan treffe distriktene på én gang, vil det være aktuelt å droppe enkelte ambisjoner i politireformen?

– Ja, det vil alltid være vurderinger. Det er et stort kart av ambisjoner i nærpolitireformen og vi har også ambisjoner utover den. Det vil kunne være snakk om å justere ambisjonene eller flytte dem fram i tid. Det viktigste for politiet er å opprettholde kontakten med befolkningen og ta vare på kjernevirksomheten vår, sier Skulstad.

For mange endringer kan treffe distriktene samtidig i politireformen
Håkon Skulstad, leder for Prosjekt nye politidistrikter i POD. Foto: Ruben Skarsvåg.

Et eksempel som kan føre til mangel på kompetanse er sammenslåing av operasjonssentraler. Ifølge Skulstad viser erfaring at man i en mellomperiode kan få med seg kompetansen, men at man kan oppleve en kompetansenedgang på enkelte funksjoner over tid. 

– Vi kan prøve å få personer til å stå lenger i stillingene sine, sørge for å gi flere personer denne kompetansen eller dele på oppgaveløsning mellom flere, er Skulstads foreløpige medisin på problemet.

Her er omstillingsavtalen vesentlig, påpeker han, og viser til at den inneholder verktøy for involvering og mekanismer som skal brukes i omstillingen, også økonomiske. Allerede nå opplever politiet at færre søker seg til jobb på operasjonssentralene i enkelte distrikter.

– Har politiet midler til å benytte seg av økonomiske virkemidler i omstillingsavtalen?

– Her må man konkret gå inn og se på de mulighetene omstillingsavtalen legger til rette for. Til syvende og sist handler det om prioritering.

Jobber i et perspektiv på fem år

Det er på det rene at politireformen som nå kommer, kommer på et tidspunkt der politiet på samme tid sliter med etterslep på flere områder. Politi-Norge har ikke akkurat overskudd hverken på økonomi- eller bemanningssiden.

For å unngå at for mange endringer skal gjennomføres på kort tid og at det skal skape motstand i organisasjonen, ser Politidirektoratet nå for seg å gjennomføre politireformen over fem år.

– Man har erfaring med at et for stort endringstrykk på kort tid skaper større motstand mot endring, enn hvis man gradvis faser inn endringene over lenger tid. Derfor snakker vi om et femårsperspektiv. Det er viktig å sette endringene i en god rekkefølge og at ikke for mye skal skje samtidig. Og det som skal skje må være koordinert, sier Skulstad.

Det betyr at fremdriften kan være ulik i ulike distrikter.

– Vi er avhengige av forutsigbarhet og at det er god involvering av arbeidstakerorganisasjoner i styringsgrupper og prosjekter både nasjonalt og lokalt. I hvert distrikt etableres prosjekter som skal legge til rette for at framdriften er riktig for det enkelte distrikt. Enkelte distrikter er komplekse å endre, andre er enklere. Det betyr ulike gjennomføringsløp, slår Skulstad fast.

I PODs risikoanalyse er også risikoen for manglende avklaringer og beslutninger på ledernivå et tema, samt muligheten for at informasjon ikke når ut til de berørte, også tema. Også om distriktene har ressurser og kompetanse til å gjennomføre personalløpet er en risiko som listes opp.

Viktigst å opprettholde tjenesteproduksjonen

Prosjektlederen påpeker at det viktigste for politiet er å opprettholde tjenesteproduksjonen. Derfor trengs det langsiktighet.

– Vi skal ta telefonen, levere på responstid og etterforske. Det er viktig. Mange i politiet tenker at mye skal skje med en gang, men da er det fare for at for mange ting skjer samtidig. Vi må skynde oss langsomt og ha fokus på kritisk kompetanse, mener Skulstad.

– Reformen ble vedtatt i juni og skal iverksettes nå. Har iverksettelsen kommet for raskt?

– Jeg kan si det sånn at vi er i starten av begynnelsen. 1. januar har vi etablert tolv nye distrikter, med tolv politimestere og tolv hovedseter. Da har man forutsetningene for å starte utviklingen. Reformen er ikke gjennomført ved nyttår, det er startpunktet. Derfra kan vi gradvis utvikle politiet over en femårsperiode.

Ønsker politikerne seg gjennomføring raskt, mens dere ser at dere trenger lenger tid?

– Ja, men det er viktig å si at en del elementer må raskt på plass. Annet må ta tid, det må vi være oppmerksomme på. Det er ingen motstrid mellom politisk og det vi ønsker her. Det er forståelse for at gjennomføringen vil ta tid, sier Skulstad og viser til Nærpolitireformen, der det står at implementeringen vil ta tid.

– Kan det bli vanskelig å opprettholde tjenesten som nå, samtidig som man skal gjennomføre mange endringer?

– Det som betyr noe for folk, er tjenestene vi til enhver tid klarer å levere. At vi ivaretar trygghet, lov og orden. For å få det til må vi beholde kritisk kompetanse. Det er avgjørende for at reformen skal bli vellykket. Vi må ha stort fokus på det og tilpasse gjennomføringsløpet deretter. Store endringer er alltid vanskelig, sier Skulstad.

Justis- og beredskapsdepartementet svarte ikke på Politiforums henvendelse i går.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)