– Nedlatende til lensmannskontorene
Jenny Klinge (Sp), medlem av Stortingets justiskomite.Foto: Bernt Sønvisen

– Nedlatende til lensmannskontorene

Justis- og beredskapsministeren og politidirektøren kritiseres. Jenny Klinge (Sp) i Stortingets justiskomite griper tak i politidebatten om manglende åpenhet.

PF-tillitsvalgt Marie Ekeberg smalt til med et kraftinnlegg under PF-landsmøtet der hun sterkt kritiserte Politidirektoratet for manglende åpenhet. Hun beskrev det som «Politidirektoratets tilsynelatende manglende respekt for oss medarbeidere som mennesker».

Jenny Klinge fanget opp innlegget, og nå har hun på bakgrunn av det sendt spørsmål til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) for skriftlig besvarelse.  

I sitt spørsmål til justisministeren, viser Klinge til innlegget fra Ekeberg, der hun skriver at «Politidirektoratets styringsregime og lederstil oppleves for mange som det største hinderet for faktisk å forbedre norsk politi».

Snakker ned lensmannskontorene

− Hvordan kan befolkningen ha tillit til politiet dersom ikke det finnes tillit internt i politiet? er Klinges spørsmål til Anundsen.

Hun retter samtidig skytset mot ministeren selv.

− Han snakker jo ned alle de som jobber på lensmannskontorene når han sier: «Det som er symptomatisk ved lensmannskontorene er at de stort sett er åpent tre dager i uka, bortsett fra to og en halv måned om sommeren når det er helt sommerstengt. Det er ikke beredskap og polititjenester i et sånt bygg».

Klinge trekker også frem en uttalelse fra Frps Jan Arild Ellingsen som er sitert på at:

«For oss i Frp er ikke et lensmannskontor noe annet enn en adresse med innlagt vann, strøm og kloakk».

− Både politiledelsen og mange justispolitikere bagatelliserer arbeidet til politimenn og –kvinner, til tross for at det er disse som gjør politiarbeidet i det daglige, spør Klinge justis- og beredskapsministeren.

− Grunnen til at jeg stiller spørsmålet, er artikkelen fra Marie Ekeberg, og andre saker vi er blitt kjent med de siste månedene, sier Klinge til Politiforum.

Viser til manglende åpenhet

Hun viser til hele spekteret av saker fra Hordaland, og stadige nye saker knyttet til manglende åpenhet og takhøyde for diskusjon hos politiledelsen.

− Jeg skal ikke bidra til å overdramatisere enkeltsaker, det kan jo hende at oppslagene vi ser ofte er knyttet til enkelthendelser og enkelte politidistrikt. Derfor tror jeg ikke det nødvendigvis er et generelt problem i politiet, men når vi ser såpass mange varsler om uregelmessigheter som handler om både meningsytringer og varslersaker, kan det for oss utenfor politiet se ut som om det likevel er et omfattende problem, sier Klinge.

Hun mener problemene som dukker opp rundt manglende åpenhet i politiet, handler om ledelse på de ulike nivå der situasjonenee dukker opp.

− Det er viktig at lederne der problemene oppstår, tar sitt ansvar. I politietaten, som i andre etater og bedrifter, er det forskjell på ledere. Noen tåler kritiske tilbakemeldinger og bruker disse til å forbedre lederstilen sin og arbeidsplassen, mens andre reagerer med taushet og finner måter for å få bort de kritiske stemmene. Nå er det ikke sikkert at alle kritiske stemmer har rett. Men det er viktig å ta dem  på alvor, og sjekke ut hva som er fornuftig og ikke.  

Nedlatende tone

Klinge reagerer på det hun karakteriserer som en nedlatende tone fra både justis- og beredskapsministeren og politidirektøren overfor lensmannskontorene.

− De uttaler seg åpent kritisk til lensmannskontorene, og dermed dem som jobber der. En slik måte å snakke på gjør det ikke lettere for dem som jobber der når de i prosessen med politireformen forsøker å argumentere for hvorfor de bør bestå. Anundsen leder an med en tone som gjør det vanskeligere å få en debatt der aktørene er likeverdige, og vi risikerer å få frem kun en side av saken. Når de blir snakket ned, blir deres argument svekket, fordi både toppolitikere og toppene i Politidirektoratet påstår at deres arbeidsplass er tomme skall, sier Klinge.

Hun sier Senterpartiet vet at lensmannskontorene yter en svært viktig tjeneste til innbyggerne.

− De jobber godt med både forebyggende tjeneste, og de er nært den befolkningen de skal betjene. Det er ikke kun tomme lokaler det er snakk om, det er folk. Det vi vet, er at politiledelsen har svekket lensmannskontorene over flere år. Og nå har tidspunktet kommet hvor de sier at de små lensmannskontorene har blitt så svake at de må legges ned.

− Svekkelsen de har påført lensmannskontorene har nå blitt et argument for at de ikke lenger er levedyktige, og må legges ned. Da har man to alternativer; å legge dem ned eller å styrke dem slik at de får gjort en enda bedre jobb. Løsningen vi i Senterpartiet peker på, er den siste, mens stortingsflertallet vil legge ned mange, sier Klinge.

Legg ned direktoratet, ikke lensmannskontorene

Hun mener det er det motsatte som er løsningen, og forteller at Senterpartiet har til vurdering om hele Politidirektoratet (POD) burde nedlegges.

− Jeg har selv sans for forslaget om å legge ned POD, men har ikke konkludert fordi jeg må vite mer om hva som er alternativet. I beste fall kan en nedleggelse av POD frigjøre store ressurser i politiet. Jeg ser at justis- og beredskapsministeren ukritisk lar POD vokse på bekostning av det lokale politiet. Han burde føre en langt strengere kontroll med bemanningsveksten og ressursbruk i politibyråkratiet, sier Klinge.

Uten å ha glemt 22. juli-kommisjonens rapport som påpeker en for svak politiledelse.

− Jeg er klar over at POD har fått bestillinger fra Stortinget og departementet. Det er likevel veldig viktig at kravene til bedre beredskap og kontroll ikke ender med et økende byråkrati som ikke reelt fører til bedre beredskap. Justisministeren er øverste ansvarlig, og har gått til valg på at hans parti skal kjempe mot økt byråkrati. Og så ser vi at det motsatte skjer i politiet. Jeg kan ikke forstå at han lar dette skje nå samtidig som vi ser ressurskrisen ute i politidistriktene, sier Klinge.

Hun mener justisministeren må dokumentere at økt politibyråkrati og flere ledernivåer fører til et bedre politi.

− Problemet er at når byråkratiet øker, stiller det økt krav til rapportering fra politidistriktene under. Ikke bare betaler vi flere byråkrater, men de samme byråkratene bruker opp ressursene i politidistriktene fordi flere stillinger der ute går med til rapportering. Slikt blir det ikke bedre tjenesteproduksjon og et tryggere samfunn ut av, sier Klinge.

Politiforum har kontaktet justis- og beredskapsministeren for å få hans kommentar til Klinges utsagn, men uten å få tilbakemelding.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)