– Sammen produserer vi bedre saker
– Ved at påtalemyndigheten er integrert i politiet, bidrar det til at vi skjerper hverandre og sammen produserer kvalitativt bedre saker, sier politiadvokat Line Skjengen.Foto: Ole Martin Mortvedt

– Sammen produserer vi bedre saker

Politiadvokat Line Skjengen mener fordelene ved fortsatt integrert påtale, synes å være større enn ulempene.

– Det er for tidlig å innta et bastant standpunkt i spørsmålet om å skille politi- og påtalemyndighet før dette har blitt grundig utredet. Inntil en slik utredning foreligger, vil jeg avvente et endelig standpunkt, sier politiadvokaten

Hun er også første vararepresentant i styret i Politiets Fellesforbund (PF) Vest.

– Jeg tror at det ved et skille generelt sett vil bli mer tidkrevende å få beslutninger om tvangsmidler som må gis av en påtalemyndighet utenfor politiet eller tingretten, og jeg tror at terskelen for å få slike tvangsinngrep vil bli opplevd som høyere enn den er med dagens ordning, sier Skjengen.

Viktig med erfaring fra retten

Hun viser til at jurister og etterforskere har ulik erfaringsbakgrunn og ofte ulik innfallsvinkel.

– På denne måten oppnår vi en kvalitativt bedre etterforskning som bidrar til at vi skjerper hverandre og sammen produserer kvalitativt bedre saker, sier Skjengen, og fortsetter:

– Når jeg er i stand til å gi konstruktive innspill under etterforskningen, så knytter dette seg ofte opp mot den erfaringen som jeg har fra iretteføringen av straffesaker. I retten opparbeider jeg meg kompetanse i å se hvor retten eller forsvarer vil synes saken er svak eller mangelfull. Denne muligheten til innspill fra påtale under etterforskningen, vil man langt på vei miste ved et skille.

Hun mener mye av årsaken til at juristenes påtaleledelse rent faktisk ikke fungerer som den skal i mange saker, er at påtaleansvarlig jurist kommer for sent inn i saken.

– Mye av grunnen til manglende samhandling er den vedvarende ressursmangelen i politiet. Som for resten av politiet får også påtalejuristene tildelt stadig flere oppgaver, uten at det tilføres tilsvarende ressurser. Et eksempel er avhør av barn som ble overført fra domstolene til politiet i fjor, hvor det i realiteten ikke er tilført politidistriktene ressurser som tilsvarer den økte arbeidsmengden for avhører og avhørsleder i forbindelse med tilrettelagte avhør.

Viktig med erfaring fra retten

Skjengen sier videre at både etterforskere og påtalejurister generelt sett har behov for kompetanseøkning, men ressurssituasjonen gjør at man ikke får tid til å ta videreutdanning

– Er det ikke merkelig at den som skal lede politietterforskningen hverken har utdanning innen ledelse eller etterforsking?

– Det er vel kategorisk å si at påtalejurister ikke har utdanning innen ledelse eller etterforskning. Mange jurister har ledelsesutdanning og svært mange har videreutdanning innen etterforskning. Hverken de som kommer som ferdigutdannede fra Politihøgskolen eller fra de juridiske fakultetene, har utdanning i ledelse, svarer hun.

Skjengen mener det ideelt sett må være den som er best kvalifisert som leder etterforskningen.

– Dette er ikke nødvendigvis en jurist. Her må uansett fagforeningene engasjere seg i forhold til utarbeidelsen av den nye straffeprosessloven. En endring her er jo en formell forutsetning for at en ansatt som ikke er jurist skal være formell etterforskningsleder. Når det gjelder de påtalemessige spørsmålene som dukker opp under etterforskningen, mener jeg at det naturlig nok er juristene som må ta beslutningene her, og som skal – som nå – fungere som en rettsikkerhetsgaranti.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)