Krav til lensmannskontorer etter reformen: Åpent to dager i uka
Blant åpningstidene til lensmannskontorene er brukt som argumenter for at de foreslås de nedlagt.Foto: Torkjell Trædal

Krav til lensmannskontorer etter reformen: Åpent to dager i uka

Åpningstider mer et par dager i uka og løsning av alle politioppgaver blir en umulighet i alle gjenværende lensmannskontorer. Regionlensmann frykter utvanning av lokale oppgaver.

Lensmannskontorer med korte åpningstider har siden 2013 blitt nevnt gang på gang, både fra politisk hold og fra politiledelsen, i begrunnelsene for reduksjon i antall tjenestesteder. Politiet skal gå fra rundt 340 til minst 210 tjenestesteder det kommende året og da må tjenestesteder som fremstår som «tomme skall» legges ned, har vært tonen.

Men nedleggelse av over hundre lensmannskontorer, vil ikke nødvendigvis føre til at man bemanner de gjenværende tjenestestedene slik at de er åpne mer enn et par dager i uka. Det bekrefter Politidirektoratet overfor Politiforum.

I mars sendte Justis- og beredskapsdepartementet et oppdragsbrev til Politidirektoratet (POD), der de skrev at POD måtte sikre at tjenestestedene har bemanning nok til å utføre et sett med oppgaver politikerne hadde bestemt. Politidirektoratet sier nå at listen over politiske krav til innholdet i tjenestestedene, ikke kan sees som krav til hvert enkelt lensmannskontor.

– For å levere full bredde av polititjenester, kreves et bemanningsnivå som bare politistasjonsdistriktene og de største lensmannsdistriktene innehar i dag. Når det skal være mer enn 210 tjenestesteder og disse skal plasseres slik at kravene til publikums kjøreavstand tilfredsstilles, ville en forutsetning om at politiet skulle levere full polititjeneste fra hver av disse i dag, bety en massiv overføring av bemanning fra store til små tjenestesteder, skriver Hans Bakke i Politidirektoratet.

Krav til lensmannskontorer etter reformen: Åpent to dager i uka
Regionlensmann Andreas Nilsen er bekymret for innholdet i de nye tjenestestedene. Foto: Privat

Regionlensmannen i Målselv, Andreas Nilsen, er bekymra. Han frykter at kravet om minst 210 tjenestesteder i politiet, slik Stortinget har bestemt, blir vannet ut med måten innholdet i tjenestestedene tolkes på.

– Jeg mener det er et klart avvik mellom de politiske kravene til innhold i et tjenestested og det det ser ut som at Politidirektoratet vil stille som krav. Jeg frykter at man kan ende opp med 150 lensmannskontorer som faktisk oppfyller det politikerne har stilt krav om, mens de resterende opprettes med et langt lavere tilbud, slik at man når kravet om 210 tjenestesteder, sier Nilsen.

– Gjelder ikke det enkelte tjenestested

I det omtalte oppdragsbrevet fra departementet til POD, skriver departementet at «Politidirektoratet må sikre at tjenestestedene får tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver», før de lister opp oppgavene:

  • Levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten.
  • Ha publikumsekspedisjon.
  • Kriminalitetsforebyggende arbeid.
  • Etterforske det store flertall av straffesaker.
  • Ha kontakt med samarbeidspartnere.
  • Utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver.
  • Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud.
  • Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet.
  • Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst én dag i uken.

Men statssekretær Ove V. Vanebo skriver i en e-post gjennom Justis- og beredskapsdepartementets kommunikasjonsavdeling, at listen over oppgaver tjenestestedene skal løse, ikke er en liste over hva de enkelte tjenestestedene skal løse. Det vil være forskjeller mellom tjenestestedene også etter gjennomføringen av nærpolitireformen.

– Oppdragsbrevet definerer noen oppgaver og gir noen kvalitetskrav som retningslinjer for utforming av tjenestestrukturen, men dette kan ikke leses som et minimumskrav som vil gjelde for hvert enkelt tjenestested. Politiledelsen må sammen med de ansatte finne frem til løsninger som er tilpasset lokale forhold, innenfor rammene som er gitt i oppdragsbrevet.

To dager i uka

Og det har politiledelsen gjort. I et oppdragsbrev fra Politidirektoratet til politimesterne er de samme kravene listet opp, men de er i stedet løftet ett nivå opp. Kravene stilles til «tjenesteenhetene» og ikke «tjenestestedene».

Tidligere i høst diskuterte nasjonal ledergruppe, organet der politiledelsen, politimesterne og særorgansjefene møtes jevnlig, innholdet i lensmannskontorene. De ønsker ikke å presisere innholdet på nivåene i den lokale strukturen mer enn det som er gjort til nå. I en oversikt etter diskusjonen listes følgende minimumskrav opp:

  • Faste, annonserte åpningstider (forutsigbarhet for publikum).
  • Åpningstid minst to dager per uke.
  • Tjenestedet må kunne ta imot anmeldelser.
  • (Forvaltningstjenester og sivil rettspleie inngår ikke i minimumskravet pr. tjenestested).
  • Publikum kan få veiledning om politiets tjenestetilbud.
  • Publikum kan få hjelp til å komme videre, der de aktuelle polititjenestene ikke leveres fra tjenestestedet.

Med andre ord åpnes det for at polititjenester ikke skal måtte leveres fra tjenestestedene, at sivile oppgaver og forvaltningsoppgaver ikke skal inngå i lensmannskontorene og at det enkelte tjenestested ikke trenger å ha åpent i mer enn to dager i uka.

– Det jeg tolker ut ifra dette, er at man risikerer å opprette to nivåer med tjenestesteder, slik at man kan manøvrere seg fram til målet om 210 lensmannskontorer. Et nivå som oppfyller kravene fra politisk nivå, og et nivå med tjenestesteder som består av langt mindre. Kanskje er det bare personell som kommer ut tid et par dager i uka, sier regionlensmann Nilsen.

Mener det er snakk om ulike nivåer

Politidistriktene skal deles inn i tjenesteenheter, som igjen skal bestå av de enkelte tjenestestedene (lensmannskontorer, politistasjoner og politiposter). Selv om ordet «tjenestesteder» brukes om stedet der oppgavene skal løses, betyr det altså at oppgavene kan løses på et høyere nivå. Det holder at oppgaver løses «med utgangspunkt» i tjenestestedene.

Krav til lensmannskontorer etter reformen: Åpent to dager i uka

– Oppdragsbrevet det vises til, skiller ikke mellom den organisatoriske siden av det lokale politiet og de fysiske kontorene, men angir oppgaver som i praksis løses i organisasjonen, på eller med utgangspunkt, i tjenestestedene. De oppgaver og kvalitetskrav som nevnes i oppdragsbrevet, løses av tjenestestedene innenfor rammen av det enkelte lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt, skriver Politidirektoratets Hans Bakke gjennom kommunikasjonsenheten.

Det er plent umulig å løse politiets oppgavesett på alle lensmannskontorene, tross i at man legger ned godt over hundre av dem.

– Det foreligger ikke noe krav om at politiet skal løse hele spekteret av de oppgaver som skal utføres iht. oppdragsbrevet på hvert enkelt tjenestested. Selv om dette kunne vært idealet, ville slike krav gitt svært alvorlige konsekvenser for politiets totale oppgaveløsning gitt dagens ressursrammer i politi- og lensmannsetaten. Tjenestestedene er også arbeidssted eller oppmøtested for politiets ansatte. I sammenheng med de lokale prosessene i nærpolitireformen, benyttes begrepet tjenestested om de fysiske stedene hvor publikum kan henvende seg. Dette er en følge av Stortingets krav til totalantall og publikums reisevei, skriver Bakke.

Som følge av krav om at ingen skal måtte kjøre lenger enn 45 minutter til nærmeste tjenestested, er resultatet at tjenestesteder med kort åpningstid også vil være realiteten også i framtiden.

– Slike kontorer ligger i områder med lav befolkning og relativt begrenset behov for polititjenester. For å kunne opprettholde et tilbud for publikum innenfor 45 minutters kjøretid, vil det være behov for å videreføre flere slike tjenestesteder. Samtidig er behovet for polititjenester i disse områdene så begrenset, at det ikke vil være god ressursbruk å gjennomføre en større oppbemanning. Dette er en av årsaken til at Politidirektoratet fant det nødvendig å diskutere et minimumsnivå i nasjonal ledergruppe, for hva som skal tilbys publikum fra de minste tjenestestedene. Det skisserte minimumsnivået vil innebære et løft for de minste tjenestestedene i dag, men skal samtidig gi mulighet for politidistrikter med store avstander og spredt befolkning å organisere polititjenesten effektivt, skriver Bakke.

Drømmelensmannen er skeptisk

– I et fremtidsrettet politi skal ikke polititjenester være begrenset til det som tilbys på tjenestestedene. Mer bruk av nettjenester, politikontakter i alle kommuner og mer politiarbeid på stedet vil gi en bedre tilgjengelighet for publikum. Departementet forventer at politiets tjenester til innbyggerne vil bli bedre etter gjennomføringen av reformen, sier Ove Vanebo i Justis- og beredskapsdepartementet.

Nettopp regionlensmann Nilsen i Troms ble sammen med broren sin løftet fram som to av framtidas lensmenn i en VG-sak fra 2013. Der snakket de om hvordan de hadde lagt ned lensmannskontorer og inngått vaktsamarbeid mellom tjenestestedene. De etterlyste større fullmakter for politimesterne og politidirektøren til å gjøre noe med lensmannskontorstrukturen.

Man kan kanskje si at de i VG-saken kunne leses som politidirektørens drømmelensmenn. Nå er imidlertid Andreas Nilsen mer skeptisk til det som skjer.

– Jeg står fortsatt på at vi har for mange lensmannskontorer. Tallet vi har landa på rundt 210 er fornuftig. Men hvis POD skal tolke det selv, går man utover det politiske oppdraget og det som er fornuftig. Det er litt av samfunnsoppdraget vårt at vi skal være lojale mot beslutninger som er tatt. Ikke selge inn lensmannskontorer som noe annet enn det de kan bli. Politiet skal være ærlige og redelige. Hvis vi får en rekke lensmannskontorer uten innhold, når vi ikke målet om nærpoliti i lokalsamfunnet, sier Nilsen.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)