Bedret anonymisering i Vest politidistrikt

Bedret anonymisering i Vest politidistrikt

Med politimester Kaare Songstad i spissen, tok Vest politidistrikt grep for å forhindre identifisering av polititjenestemenn.

Ole Kristoffer Tveiten er politibetjent i Vest politidistrikt, der han har jobbet som HMS-rådgiver. Da politiet i Vest skulle revidere sine HMS-rutiner, innarbeidet de nye rutiner for anonymisering av politifolk, i hendelser der tjenestepersoner har grunn til å frykte represalier. Nå fylles et skjema ut der tjenestepersonene får tildelt en bokstav («Tjenesteperson A») etter hendelser med avfyrt skudd eller grov skade.

Tveiten forteller at det fra tid til annen oppstår hendelser der politifolk ønsker anonymitet.

Tveiten forteller at det fra tid til annen oppstår hendelser der politifolk ønsker anonymitet.

– Under et oppdrag i Bergen hadde en mann forskanset seg i et hus. Han ønsket at politiet skulle ta livet hans, og han stakk armen ut av døra og skjøt mot politiet. En politimann skjøt tilbake og traff armen hans. Han måtte amputere en finger. I ettertid ønsket hele aksjonslaget å være anonyme, og det forstår jeg godt. Politifolk handler på oppdrag fra Staten og ikke seg selv.

Tveiten forteller om serbiske ligaer som har planlagt brutale gullsmedran i Bergen.

– Hvis du løsner et skudd mot dem, hva tror du det koster dem å finne deg? Hevntanken står sterkt i enkelte miljøer, sier Tveiten.

Mener dagens system er skjørt

Etter hendelsen der det ble løsnet skudd, møtte politifolkene motstand mot å få være anonyme hos den lokale påtalemyndigheten. Men Spesialenheten viste derimot forståelse for ønsket om å beskytte egen ID, forteller Tveiten videre.

– De la vekt på at man måtte få tak i forklaringene og at sannheten må frem. Det var det viktigste. Uavhengig av om man får være anonym eller ikke, vil forklaringene komme fram og man vil kunne ilegge tjenestepersoner en reaksjon hvis de fortjener det. Hvis man derimot er tvunget til å stå fram med navn, er det bare to tastetrykk som skal til i dag før kriminelle kan finne ut hvor folk bor.

Med politimester Kaare Songstad på laget nådde Tveiten og politifolkene fram, slik at anonymisering altså er blitt rutinemessig ved de alvorligste hendelsene i Vest politidistrikt. Men på lengre sikt ønsker Tveiten at man ser på hvordan politifolk er beskyttet i loven.

– Det er viktig at det ikke skjer på alle saker. Det må forbeholdes de alvorlige sakene, med alvorlig personskade eller død som følge. Problemet er at man i dag kun kan anonymisere politifolk som vitner. Men når Spesialenheten er på saken, får du status som mistenkt. Da opererer tjenestepersoner med ulike statuser i samme sak. Derfor mener jeg man bør endre loven, for den tar ikke høyde for hvor lett det er å finne navn og private detaljer om politifolk med dagens sosiale medier og offentlighetslov.

Dagens system er nemlig skjørt, mener Tveiten.

– Ingen trenger å vite navn og fødselsnummer på politifolk. Men når du ikke er anonymisert i saksgangen når du er mistenkt i en sak, sendes navnet ditt rundt i hele påtalesporet. Da er det lite som skal til før navnet blir kjent.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)