Strengere ID-kontroll: Passkontroll kan ta lang tid og politiet får mer å gjøre
Kontroll av EU- og EØS-borgere blir grundigere enn bare sjekk av ID-dokument framover.Foto: Ådne Sinnes

Strengere ID-kontroll: Passkontroll kan ta lang tid og politiet får mer å gjøre

EU har skjerpet kravene til kontroll av personer fra EU og EØS.

Fram til nå har en såkalt minimumskontroll vært nok for å kontrollere ID på EU- og EØS-borgere. Med mindre grensekontrollørene aner ugler i mosen, har det vært nok at ID-dokumentet som fremvises er ekte og tilhører personen som fremviser det.

Men nå har EU skjerpet kravene til kontroll også av reisende EU- og EØS-borgere. Nå må politiet ikke bare kontrollere ID-dokumentet, men alle reisende skal sjekkes mot nasjonale og internasjonale politiregistre. Endringen er motivert av at EU vil gjøre det lettere å oppdage eventuelle terrorister som reiser i EU- eller EØS-land.

Med andre ord blir hver enkelt kontroll grundigere og kontrollen av EU- og EØS-borgere. Og det vil etter all sannsynlighet føre til at flere forhold oppdages. Det vil kreve flere politiressurser.

Bygger ut kapasiteten på Gardermoen

Strengere ID-kontroll: Passkontroll kan ta lang tid og politiet får mer å gjøre
Snart er Oslo lufthavn utvidet, og det medfører også bedre kapasitet for politiets ID-kontroll. Foto: Flickr.com/robertsharp

Som følge av liten kapasitet i ankomsthallen, har politiet fått utsatt implementeringen av de nye EU-bestemmelsene til nyttår. I utgangspunktet trådte endringene i det som kalles artikkel 8 i EUs grenseforordning, i kraft 1. mai i år.

Passkøene på Oslo lufthavn kan bli lange når mange reisend ankommer samtidig og skal gjennom den lille passkontrollen. I november forventes imidlertid en utvidet passkontroll å stå klar.

På den nye kontrollen ved utgående er antall arbeidsposisjoner for politiets grensekontroll allerede økt fra fem til 14. Her skal det også komme åtte eller ni såkalte ABC-gater som sjekker ID automatisk (Automatic Border Control). I ankomstområdet har politiet i dag fire ABC-gater, men dette økes i løpet av høsten til 12. I tillegg kommer mange flere manuelle arbeidsposisjoner for politiet.

Det øker kapasiteten betraktelig. I en ABC-gate kan det passere inntil tre passasjerer i minuttet. En grensekontrollør kan kontrollere seks gater på én gang.

Blir mer å gjøre for politiet

Men flere kontrollplasser og gater vil føre til et større bemanningsbehov både under selve kontrollen og i etterkant. Det forteller seksjonssjef på Grensekontrollseksjonen, politioverbetjent Lars Hegstad, til Politiforum.

– Hvis ikke de reisende skal stå mye mer i kø, så trenger vi flere mannskaper for å få gjennomstrømmingen til å flyte. Uansett hvor mange ABC-er vi får, så ser vi også at vi må gjøre mer arbeid i etterkant når vi skal gjøre nøyere søk på EU- og EØS-borgerne. Vi må etterforske flere saker, forkynne forelegg, pågripe etterlyste og avsløre flere falske dokumenter. Det vil bli mer jobb på apparatet bak, sier Hegstad.

Så endringene av EUs grenseforordning vil kreve mer av politiet og oppbemanning der man kontrollerer ID?

– Man skulle tro at det. På de store flyplassene med store topper med ankomster og mange reisende, slik vi har her på Oslo lufthavn, trenger man flere mannskaper, konstaterer Hegstad.

Ønsker ikke bruke politistillinger

Det er fortsatt uklart hvordan strengere kontroll vil slå ut budsjettmessig for politiet. Politiet får i 2018, som i tidligere år, rundt 350 nye årsverk. Politidirektoratet har informert distriktene om at oppdrag relatert til grenseforordningen kan legge bindinger for politiet i fordelingen av årsverk, selv om grensekontrollører i hovedsak er sivilt ansatte.

Avdelingsdirektør for økonomi, strategi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet, Frede Hermansen, bekrefter dette.

– Er dere forberedt på at endringer i grenseforordningen kan føre til endringer i hvordan 2018-stillingene fordeles?

– I utgangspunktet vil det ikke det.. Men det er en balanse mellom den nye teknologien og mennesker her. I utgangspunktet ønsker vi ikke å bruke politistillinger inn mot kontroll av reisende, men det er mulig at man må vurdere det midlertidig, som en slags back-up. Grenseforordningens artikkel 8 krever mer av politiet. Rent budsjettmessig er det vanskelig å prioritere midler til sivile kontrollører når vi har måltall for hvor mange politifolk vi skal ansette. Derfor kan det bli en midlertidig løsning å sette politifolk inn i grensekontroll, forklarer Hermansen.

– Flere kontroller fører til flere saker. Kan det bli behov for flere folk til å etterforske i etterkant også?

– Det er naturlig at når du styrker kontrollen, så vil du også få flere saker som må følges opp og etterforskes. Felles straffesaksinntak, som nå etableres i de nye distriktene, har en viktig rolle i å bidra til en riktig prioritering av saksporteføljen i distriktene.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)