Kripos: Tidlig informasjon om flere gjerningsmenn
Pål-Fredrik Hjort Kraby under en pressekonferanse i 2011, i etterkant av 22. juli.Foto: Erik Inderhaug

Kripos: Tidlig informasjon om flere gjerningsmenn

Etter at dommen mot Anders Behring Breivik ble gjort rettskraftig, ble det utarbeidet en rapport for å forklare konklusjonen om kun én gjerningsmann på Utøya.

Formålet med rapporten, som ble utarbeidet av en analytiker fra Seksjon for operativ analyse ved Kripos, var å avkrefte andre mulige gjerningsmenn.

– Det ble foretatt en generell gjennomgang av de opplysninger som tilsa at det kunne ha vært flere enn én gjerningsmann på Utøya, men der man konkluderte med at opplysningene sett i forhold til det øvrige omfattende bevisbildet, ikke kunne stemme. Etterforskningsmaterialet vi til slutt satt igjen med, viste at Breivik uten tvil var alene på Utøya, selv om det innledningsvis ble meldt om observasjoner som indikerte det motsatte, sier Pål-Fredrik Hjort Kraby i Oslo politidistrikt.

Kraby er ansvarlig jurist for alt som har med etterforskningsdokumentene i 22. juli-rettssaken å gjøre. Under arbeidet med rapporten kom det fram informasjon som indikerte at det i aksjonens tidlige fase, var uklarhet om antall gjerningspersoner.

– I sakens første timer mottok etterforskningsledelsen tidlig opplysninger som tilsa at det kunne være flere enn én gjerningsmann på Utøya. Dette var de samme opplysningene den operative ledelsen satt på, sier Kraby til Politiforum.

Han viser spesielt til telefonsamtalen som politiinspektør Jan Erik Haugland i Politidirektoratet mottok fra datteren sin som befant seg på Utøya, som en «særlig viktig kilde».

– Da hun ringte sin far, viste det seg tilfeldigvis at han nå var blitt en del av den operative ledelsen i forbindelse med bomben som hadde gått av i regjeringskvartalet. Da hun fortalte ham hva som nå skjedde på Utøya, ga han etter kort tid telefonen til nestkommanderende ved Beredskapstroppen, Helge Mehus. Mehus fikk raskt opplysninger som tilsa at det kunne være flere gjerningsmenn, men usikkert hvor mange, forteller Kraby.

Denne informasjonen ble senere styrket ved at også andre innringende ungdommer fra Utøya ga opplysninger som tilsa at det kunne være snakk om flere gjerningsmenn, sier han videre.

– Ut over dette var de løpende opplysningene om antall drepte i seg selv en indikator på at det kunne være flere mistenkte.

Kraby viser til at det like etter pågripelsen av Breivik ble anholdt en ung mann som hadde en markert avvikende adferd sammenlignet med de øvrige ungdommene. Han ble påsatt håndjern.

– På denne bakgrunn fikk han også status som mistenkt. Da det ble klart at han var en av leirdeltagerne, ble håndjernene tatt av. I dagene etter 22. juli ble mistanken om ytterligere gjerningsmenn stadig svekket, men på bakgrunn av de opplysningene Breivik innledningsvis hadde gitt om «Celle 2» og «Celle 3», og på bakgrunn av omfanget av hva som hadde skjedd i regjeringskvartalet og på Utøya, var det selvfølgelig viktig å komme fullstendig til bunns i dette. Rent bortsett fra at det kun var én gjerningsmann på Utøya, hadde etterforskningen også ellers konkludert med at gjerningsmannen var alene om de to terrorangrepene, og at hans uttalelser om de nevnte cellene var en del av hans mål om å spre mest mulig frykt, sier Kraby.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)