Konsulentrapport: Distriktene har fått dårligere økonomi
Politibil på landet.Foto: Stig Kolstad

Konsulentrapport: Distriktene har fått dårligere økonomi

I perioden 2013 til 2016 fikk politidistriktene redusert sitt budsjettmessige handlingsrom med 426 millioner kroner.

Det er en av konklusjonene i en rapport bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet.

Der skriver de at tross at politiet har fått økt budsjettene med hele 2,5 milliarder kroner fra 2013 til 2016 - en økning på 21 prosent - har distriktene fått flere hundre millioner kroner mindre å rutte med. Det kommer fram i analysen av pengestrømmen i politiet.

Allerede i mai 2016, og senest i mars i år, skrev Politiforum om hvordan distriktene har fått redusert sitt økonomiske handlingsrom med over 400 millioner kroner over noen år.

30 prosent effektiviseringskrav

Nå har også konsulentene som har gått gjennom hvordan politiet bruker pengene sine kommet fram til det samme: Distriktene har fått redusert sitt handlingsrom med svimlende 426 millioner kroner.

«Størrelsen på denne reduksjonen tilsvarer et effektiviseringskrav på 30 % av de kostnadene som Politidirektoratet (POD) selv definerer at distriktene kan påvirke på kort sikt. En av de viktigste årsakene til at politidistriktene melder om strammere budsjetter er at deres kortsiktige handlingsrom oppleves som såpass begrenset som det er», står det i rapporten.

Det er konsulentselskapene BDO og Menon Economics som står bak rapporten, som viser at distriktene først og fremst har redusert forbruket sitt ved å utsette langsiktige investeringer og ansettelser.

Slik er regnestykket

I arbeidet med rapporten, tok konsulentselskapene utgangspunkt i budsjettåret 2013. Regnestykket videre er som følger:

Den nominelle budsjettøkningen - altså i kroner og øre - fra 2013 til 2016, var på 1,1 milliarder kroner for politidistriktene.

604 millioner av dette, gikk med til lønns- og prisvekst.

Inkludert en teknisk justering for belastning av merverdiavgift for politi- og lensmannsetaten, var realveksten i politidistriktenes budsjetter til sammen på 705 millioner kroner i perioden.

332 millioner kroner av dette, var låst til politisk øremerkede tiltak, og realveksten fratrukket øremerkinger var dermed 373 millioner kroner.

For å nå målet om to politi per 1000 innbyggere innen 2020, har det også i perioden blitt øremerket penger til ansettelser av nyutdannede - til sammen 802 millioner kroner.

«Justert for pris- og lønnsvekst, øremerkinger og pålagt bemanningsøkning er politidistriktenes budsjettmessige handlingsrom dermed redusert med om lag kr 426 millioner fra 2013 til 2016», konkluderer konsulentrapporten.

Her forsvinner pengene

Konsulentbyråene har videre gått inn i politidistriktenes budsjetter for å finne ut hvor disse 426 millionene blir av. En stor del av dem, 204 millioner kroner, forsvinner i PODs «ostehøvelkutt» på 1 prosent fra 2016, og PODs inntrekk på 101 millioner kroner i 2015.

«Effektiviseringskrav og kutt i distriktene er delvis et resultat av pålegg som kommer gjennom Statsbudsjettet og delvis et resultat av omprioriteringer og ambisjonsendringer internt i etaten», skrives det i rapporten.

Her er alle budsjettendringene som har bidratt til å redusere handlingsrommet: 

Bruker distriktene mer eller mindre enn budsjettert?

Samtidig er det i perioden også forskjell mellom hvor mye de forskjellige politidistriktene får tildelt, og hvor mye de har brukt. Agder politidistrikt hadde for eksempel et forbruk som var 1,2 prosent lavere enn det de fikk i budsjett i 2013.

Tallene under viser prosentvis forskjell mellom budsjettet til hvert enkelt politidistrikt og det faktiske forbruket.

Saken oppdateres.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)