Høyesterett nektet å behandle anken etter Roa-skytingen
Her på bensinstasjonen på Roa i Lunner kommune, ble en mann skutt etter en biljakt i fjor. Før det hadde han skutt mot politiet.Foto: Erik Inderhaug

Høyesterett nektet å behandle anken etter Roa-skytingen

Frifinnelsen for drapsforsøk mot politifolkene etter skyteepisoden på Roa på Hadeland i 2015, blir stående.

Det var i januar at statsadvokat Torbjørn Klundseter bestemte seg for å anke frifinnelsen fra Eidsivating lagmannsrett.

Da sa han til Politiforum:

− Høyesterett behandler ikke anke med mindre saken har en prinsipiell betydning, eller at det fremstår som særlig viktig å få prøvd saken i Høyesterett. Vi mener begge disse momentene taler for at Høyesterett behandler vår anke.

Han mente frifinnelsen er gjort på feil grunnlag av lagmannsretten.

Avvist av ankeutvalg

Men Høyesteretts ankeutvalg var ikke enig i at saken hadde betydning ut over foreliggende sak, og åpnet ikke for behandling i Høyesterett. I beslutningen står det:

«Høyesteretts ankeutvalgfinner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre grunner tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates derfor ikke fremmet.»

Ankeutvalgets beslutning er suveren, og den begrunnes ikke ytterligere. Den kan ikke angripes.

− Jeg kan bare ta til etterretning at Høyesterett ikke har vurdert at saken var prinsipielt viktig nok, sier statsadvokat Klundseter.

Ut over det ønsker han ikke å kommentere saken ytterligere.

LES POLITIFOLKENES EGEN BERETNING OM DRAMAET HER

Overrasket fagforeningstopp

− Jeg er overrasket over dette resultatet når det er kjent at både Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten har kommet til det ikke er noe å bebreide tjenestemennenes tjenestehandling for. Det at en av dem skjøt og traff mannen som skjøt mot dem. Skuddet fra politimannen ble etterforsket og henlagt med begrunnelsen intet straffbart forhold ansees bevist. Den henleggingskoden kan bare brukes når etterforskningen med styrke taler mot at det har skjedd et straffbart forhold. Det var altså ikke noe å kritisere politifolkene for, sier Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund (PF)

Bolstad frykter nå at denne saken kan åpne for at hvem som helst kan skyte mot politifolk, og hevde at det bare var skremmeskudd - uavhengig av om de treffer eller ikke.

− Dette kan vi ikke leve med, slik dette nå står. I og med at det å skyte på kloss hold mot politifolk ikke er å anse som drapsforsøk, forventer jeg nå at Stortinget går inn i saken, og lager et lovverk som bedre beskytter de som skal beskytte innbyggerne, sier Bolstad.

Hardner til

Det er ett aspekt Bolstad ikke liker å tenke på: Høyesteretts avvisning kan nemlig åpne for at frontene mellom kriminelle og politiet hardner til.

− Kriminelle kan lettere skyte mot politifolk uten å bli dømt for drapsforsøk på den ene siden. På den andre siden; hva hadde skjedd om politimannen ikke tok jobben med å forlegge siktepunktet og skadeskyte? Hva om han hadde skutt for å drepe mannen? Henleggelsen fra Spesialenheten og deretter Riksadvokaten hadde blitt den samme. Fordi politimannen var i sin fulle rett til å skyte og forsvare seg selv.

− Det er ikke noen som ville ha kritisert politmannen for å ha skutt gjerningsmannen i brystet, etter at han først hadde skutt mot politiet, fordi det ikke var uforholdsmessig maktbruk. Det tror jeg ikke Høyesterett har tenkt på, sier Bolstad.

Som nå vil ta saken opp med lovgiverne.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)