Blir ikke politi for heltestatus
Tidligere politistudenter på siste skoledag.Foto: Politiforum

Blir ikke politi for heltestatus

Ny forskning avviser at politistudenter ønsker å bli politi fordi de søker action, adrenalinkick og heltestatus.

Hvorfor velger politistudentene seg politiyrket? Dette tema har en sentral plass i politiforskningen. I en nylig sosiologisk studie som tar for seg dette, kommer Winnæss og Helland (2014) frem til at studenter søker seg til politiet fordi de vil ha action, adrenalinkick og heltestatus. Andre forskere har også forklart yrkesvalget med slike ytre forhold og belønninger. Men når valget av politiyrke utelukkende forklares som en sosial handling basert på ytre belønninger, overser man at valget også kan være basert på etiske og moralske overveielser forankret i oppvekst og livserfaringer.

Den etiske dimensjonen ved valget om å bli politi blir i vår studie synliggjort gjennom dybdeintervju av 11 helt ferske politistudenter. Våre funn viser at politistudentene fremhever betydningen av sosiale relasjoner, følelser, verdier og idealer når de begrunner valget om å bli politi.

Blir ikke politi for heltestatus
Erik Christensen, forfatter av fagartikkelen.

Engasjert i mennesker og samfunn


Hovedmotivasjonen til at studentene vil bli politi, er ønsket om å få være betydningsfull for andre mennesker og samtidig gjøre samfunnet tryggere. En student sier: «Jeg hadde lyst til å gjøre noe som på mange måter betydde noe. Jeg ville ha en jobb der jeg tydelig kunne se at her gjør jeg noe som hjelper samfunnet rundt, og at jeg hjelper andre mennesker». Vi ser at yrkesvalget henger sammen med ønsket om å være engasjert i samfunnet. For studentene er politiet i en posisjon hvor de kan bidra til et tryggere samfunn.

Blir ikke politi for heltestatus
Linda Hoel, forfatter av fagartikkelen.

Dette forklarer hvorfor de ikke velger et annet yrke hvor man bare jobber med mennesker. Ønsket om «å hjelpe» er et uttrykk for at studentene er engasjert i andre mennesker. De vil være lyttende, rettferdige og inkluderende politifolk som har en åpen og forståelsesfull holdning til andre mennesker. Det er verdt å merke seg at valget om å bli politi for mange er en barndomsdrøm som er i ferd med å gå i oppfyllelse. Men de drømmer seg ikke inn i rollen som superhelt!

Livserfaringer en viktig rolle

Valget om å bli politi er forankret i politistudentens selvforståelse og identitet. Det er en tydelig kobling mellom yrkesvalget og det studentene selv mener de har lært i oppveksten, på skolen og arbeidslivserfaringer. De legger vekt på at de har lært betydningen av rett og galt, rettferdighet, fellesskapet, og humanistiske og demokratiske verdier. Slik studentene beskriver seg selv, fremstår de som forhåndssosialisert til politietatens formelle verdier. Dette er interessant da Winnæss og Helland i sin studie finner at studenter i større grad er forhåndssosialisert til en machopreget politikultur. Vi ser også at studenter baserer yrkesvalget på sine følelser. De forteller om ubehagelige emosjoner når de erfarer krenkelser mot andre og urett begås.

Det meningsfulle fremfor heltestatus

Studentenes yrkesvalg fremstår som et moralsk prosjekt. De søker en jobb hvor de kan gi av seg selv og få noe meningsfullt tilbake. Et slikt fokus gir god mening i en kontekst hvor man legger vekt på å utvikle gode holdninger og egenskaper. Mens andre etiske teorier legger til grunn at moral har å gjøre med hvordan vi handler mot andre, så vil et fokus på holdninger innebære at handlinger jeg gjør for min egen del også har betydning. Det er vanlig å skille mellom indre og ytre belønninger for å forstå motivene til studentenes yrkesvalg. Men vektlegger man utviklingen av gode holdninger, må man også stille spørsmål om hvilken plass de «ytre» belønningene skal ha i ens forståelse av hvem man er, og hvordan man ønsker å opptre. Konkret stiller man spørsmålet: Hva er god politipraksis? En styrke ved å stille spørsmålet på denne måten, er at det åpner opp for en refleksjon om hvilke verdier som er viktige for oss. Vår studie viser at det er en naturlig sammenheng mellom de verdiene og idealene som representerer hvem studenten er, og hva de ønsker å gjøre for seg selv og andre.

Winnæss og Helland (2014) vektlegger derimot ytre belønninger som motivasjon for politiyrket. De mener at studenter ønsker et yrke hvor de kan utføre heroiske handlinger for å høste anerkjennelse fra omgivelsene. Winnæss og Helland erkjenner at dette ikke fremkommer tydelig i datamaterialet, men at «[det] er absolutt til stede» (s. 101). Vi finner ikke empirisk belegg for denne påstanden hos Winnæss og Helland. Heller ikke i vårt datamateriale er det grunnlag for å konkludere med at ønske om å bekjempe kriminalitet og hjelpe andre er ytre motiver for å oppnå heltestatus. Snarere tvert imot. Som en student sier: «Det handler ikke om å være helten, men om å få mulighet til å utgjøre en forskjell, om å få hjelpe til, og rett og slett gjøre det tryggere».

«Får verden midt i trynet»

Politistudenter velger seg et yrke som gjenspeiler deres personlige egenskaper. Dette er egenskaper som de har investert sin identitet i gjennom hverdagserfaringer. Møtet med politiets praksis og kultur vil utfordre studentene på en helt annen måte enn det hverdagen gjør. Det stilles både juridiske og etiske krav til politibetjentens skjønnsutøvelse hvor hensynet til den andre må ivaretas. Studier viser at dette ikke er like enkelt i praksis. Som en politibetjent sier: «Studenter får verden midt i trynet» fordi politiets handlinger og prioriteringer ikke alltid oppleves som hjelpsomme og rettferdige. Utfordringen er å sikre at politistudentene ikke oppgir sine verdier eller mister meningen med å bli politi, når de opplever at politiets virkelighet ikke svarer til forventningene.

Trenger Politihøgskolen et nytt fag?

Siden studenter mener at de har de rette holdningene, kan de ta lett på undervisningsaktiviteter som bidrar til å utvikle gode profesjonsetiske holdninger. Men holdninger tilegnet gjennom hverdagserfaringer vil ikke alltid være tilstrekkelige for å sikre et rettferdig og anstendig politi når motstanden røyner på. Holdningene som studentene allerede har, må kultiveres og raffineres slik at de blir hensiktsmessige i utøvelsen av politiyrket.

Politiutdanningen må bli enda bedre på læringsformer som videreutvikler studentenes profesjonsetiske holdninger og egenskaper. PHS trenger et fag om praktisk politikunnskap hvor man tar utgangspunkt i studentenes livs- og praksiserfaringer (B2). Gjennom erfaring og dialog kan studentenes moralske kvaliteter perfeksjoneres i samspill med teoristudier. Kjenner vi de etiske sidene ved politistudentenes grunner og aspirasjoner til å bli politi, står vi bedre rustet til å videreutvikle en etisk profesjonsidentitet. Moral er kjernen i en praksis hvor effektiv handlekraft og politiskjønn går hånd i hånd.

Politiet har en lang og stolt tradisjon med politistudenter som ønsker å bidra til et tryggere og bedre samfunn. Det vi trenger er en politiutdanning som utdanner kritiske og reflekterte politibetjenter som også anerkjenner den etiske verdien som ligger i politifolks erfaringer. Det følger et stort ansvar med dette.

 

Kilder:

Hoel, L., & Christensen, E. (2016). Hvorfor velger politistudenter å bli politi? Om verdier, idealer og et trygt samfunn. Nordisk politiforskning 1 (3), s. 29–52.

Winnæss, P., & Helland, H. (2014). Politistudentene: Hvem er de og hvorfor vil de bli politi? Nordisk politiforskning 1 (2), s. 93–123.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)