Fra legalist til Dirty Harry – politistudenter og nyansattes syn på politirollen

Fra legalist til Dirty Harry – politistudenter og nyansattes syn på politirollen

Politirekruttenes syn på politirollen endres lite i løpet av den tiden de er under utdanning. Imidlertid ser det ut til at de blir mindre legalistiske og mer positive til Dirty Harry-inspirerte arbeidsmetoder når de kommer ut i jobb.

Hvordan forandres synet på politiets oppdrag og arbeidsmetoder – enkelt sagt synet på politirollen – i løpet av utdanningen og under den første tiden i jobb? Og vil synet på politirollen bli påvirket av hvilken bakgrunn man har og jobben man er i? For å svare på disse spørsmålene har vi fulgt svenske politistudenter gjennom utdanningen og ut i arbeidslivet.

Fra legalist til Dirty Harry – politistudenter og nyansattes syn på politirollen
Silje bringsrud Fekjær

Et legalistisk og et autonomt syn på politirollen er i praksis to ytterpunkter i synet på politirollen. For de som har et legalistist perspektiv på politirollen er det sentrale prinsippet at politiet må ha lovdekning for alle avgjørelser. Å anvende loven i tråd med lovgiverens intensjoner ses som viktig. Betydningen av rettssikkerhet understrekes av behovs- og proposjonalitetsprinsippene, samt likebehandlingsprinsippet.

Tilhengere av et autonomt perspektiv mener at politiet også har et moralsk mandat. Politiet bør f.eks. oppdra de som bryter mot allment anerkjente normer, og gi de som er åpenbart skyldige en lærepenge dersom loven ikke strekker til. Å oppnå konkrete resultater og komme raskt framover i yrkesutøvningen ses som viktig. Slike mål kan hellige midlene, selv om det kan innebære at loven må tøyes betraktelig. En autonom polititjenesteperson er villig til å gå langt for å forsvare politiets autoritet; hvis denne autoriteten utfordres blir prinsippene om behov og proporsjonalitet nedprioritert. Til sammen gir dette et syn på politirollen som er kroppsliggjort av Hollywood-karakteren Dirty Harry.

Fra legalist til Dirty Harry – politistudenter og nyansattes syn på politirollen
Otto Petersson

Denne artikkelen er basert på en spørreskjemaundersøkelse av to kull svenske politistudenter. Det ene kullet gjennomførte undersøkelsen ved utdanningsstart og ved uteksaminering (januar 2013). Det andre kullet gjennomførte undersøkelsen ved uteksaminering (januar 2011) og etter å ha jobbet i 15 måneder. Til sammen har vi fått svar fra 922 respondenter. Svarprosent har variert mellom 59 og 96 %. (se Fekjær, Petersson, & Thomassen, 2014). Undersøkelsen er en del av det internasjonale forskningsprosjektet RECPOL (Recruitment, Education and Careers in the Police).

Å utvikle et godt mål for ikke-legalistiske holdninger er ikke enkelt. For å kvalitetssikre målet vårt har vi laget en indeks, det vil si et mål satt sammen av svarene på 14 forskjellige påstander som handler om ulike aspekter ved politiarbeid. Rekruttene har tatt stilling til påstander som “I politiarbeid er det viktigere å oppnå resultater enn å følge loven til punkt og prikke”, “I de tilfelle der loven ikke strekker til er det akseptabelt at politiet straffer de som åpenbart er skyldige” og “Å rette oppmerksomhet mot visse personer ut fra utseende eller opprinnelse er en naturlig del av politiarbeidet”. De som sier seg mest enige i disse påstandene regner vi som positive til Dirty Harry-inspirert politiarbeid.

I figur 1 ser vi at svenske politistudenter er relativt avvisende til et autonomt perspektiv på politirollen når de starter på utdanningen. På en skala fra 0 til 100 der 100 står for maksimalt autonome holdninger, plasserer den gjennomsnittlige politistudenten seg på 34. Dette endrer seg lite i løpet av den tiden de er under utdanning. Det kan skyldes at den svenske utdanningen, i likhet med den norske, er relativt lang og legger vekt på formelt riktig politiarbeid. Etter at de nye politifolkene begynner å jobbe, ser vi imidlertid at de har en mer autonom innstilling til politirollen. Gjennomsnittet øker til 47 etter bare 15 måneder i uniform. Tidligere forskning forklarer denne endringen bl.a. med at nyansatte tilpasser seg til kollegaer, og med misnøye mot det som oppfattes som et utilstrekkelig rettslig system (Macvean & Cox, 2012; Reiner, 2010).

Fra legalist til Dirty Harry – politistudenter og nyansattes syn på politirollen

Hvem du er og hvor du jobber har betydning for hvor stor grad av autonome holdninger du har som politi, selv om forskjellene mellom politifolk ikke er veldig store. Unge, mannlige rekrutter er mer positive til å ta i bruk Dirty Harry-inspirerte virkemidler når de mener det trengs. Figur 2 viser at den gjennomsnittlige mannlige 23-åringen på en ordensavdeling i en stor by scorer 65 på skalaen. Til sammenligning scorer den gjennomsnittlige kvinnelige 33-årige etterforskeren i en småby bare 50 på skalaen. Det bekreftes av tidligere forskning, som har vist at unge menn kan ha et annet syn på politirollen enn kvinner (Lander, 2013). Når de som jobber på ordensavdelingen i store byer er mer autonomt innstilt kan det være fordi politiets autoritet oftere blir utfordret, og fordi muligheten for rask backup fører til en mer offensiv arbeidsstil.

Fra legalist til Dirty Harry – politistudenter og nyansattes syn på politirollen

Utviklingen mot et mer autonomt syn på politirollen må ses i lys av viljen til å være polisiært effektiv. Det innebærer at man ved enkelte tilfeller kan anvende “vikarierende grunners lov”, for eksempel ved å bruke trafikkforskriftene for å kontrollere både de som er i bilen og bilens last. Et annet eksempel er aksepten for å gi en lærepenge på stedet, en praksis som bl.a. kan ramme kriminelle gjengangere fordi man anser at loven er alt for tannløs.

Fordelene med et autonomt syn på politirollen må imidlertid avveies mot omkostningene, som på lang sikt kan bli betydelige. Det norske og svenske politiet har over lang tid hatt relativt høy tillit hos befolkningen sammenlignet med andre land (Thomassen, 2013). Denne tilliten bygger på en oppfatning om at den polisiære maktutøvingen er juridisk forankret og at det er likhet for loven. Politiets legitimitet er også nært knyttet til bruken av vold og tvang; en rettighet som skal avveies mot hva situasjonen krever og hva man kan oppnå med handlingen. Et syn på politirollen som innebærer at slike verdier nedprioriteres til fordel for behovet for å oppnå raske og konkrete resultater kan være en vanskelig vei å gå. I potten ligger den tilliten som politiet har bygget opp over lang tid.

Kommenter artikkelen

  1. Flere som tenker at det blir slik mest på grunn av sekundær sosialiseringen?
    Av Sander Skipperstøen.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)