Påtalevedtak om påstått brudd på taushetsplikten
Påstått brudd på taushetsplikten er en gjenganger i anmeldelser som Spesialenheten har til behandling.Foto: Ole Martin Mortvedt

Påtalevedtak om påstått brudd på taushetsplikten

Påstått brudd på taushetsplikten er en gjenganger i anmeldelser som Spesialenheten har til behandling. Nedenfor vil jeg presentere tre saker fra 2016.

Påstått brudd på taushetsplikt med opplysning om tvangsplassering

En mindreårig gutt var blitt tvangsplassert i institusjon i påvente av at etterforskningen mot ham i en voldssak skulle bli ferdig. Hans foreldre anmeldte en polititjenestemann for å ha brutt taushetsplikten ved å fortelle foreldrene til fornærmede om tvangsplasseringen.

Etter avsluttet etterforskning fant Spesialenheten det ikke bevist at tjenestemannen hadde brutt taushetsplikten. Det blir vist til at politiregisterloven § 25 gir hjemmel for å gjøre opplysninger av denne art (tvangsplasseringen) kjent for sakens parter og for fornærmede. Det ble lagt vekt på at motivet for å gi opplysningene var eventuell frykt hos fornærmede for å møte den voldsanmeldte gutten.

Informasjon om innbringelse av myndige barn

En politibetjent ble anmeldt for å ha gitt ut taushetsbelagt informasjon til en mor om at hennes barn var innbragt av politiet og satt i arresten. Under etterforskningen bekreftet politibetjenten at han hadde gitt slike opplysninger til moren. Han begrunnet dette med at han hadde handlet ut fra medmenneskelighet, fordi moren ville få større ro og trygghet dersom hun visste at barna ble tatt hånd om av politiet. Fem av seks mulige situasjoner der tjenestemannen hadde besvart forespørsler fra moren lå så langt tilbake i tid at et mulig straffansvar var foreldet.

I vurderingen av spørsmålet om tjenestemannen i mars 2015 kunne ha gitt moren opplysninger, kom Spesialenheten til at forholdet måtte henlegges etter bevisets stilling. Morens opplysning om hvem som hadde vært i politiarresten på det aktuelle tidspunktet fremkom ikke av opplysninger i politiets logg. Den av barna som satt i arresten på dette tidspunktet var for øvrig også registrert med samme bostedsadresse som moren. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Jeg bemerker at det opp gjennom årene foreligger en rekke eksempler på at det er utferdiget forelegg mot tilsatte i politiet når man «i den gode saks tjeneste» har gitt etter for å gi slike opplysninger som fremgår ovenfor. Det gjelder å være bevisst på denne utfordringen i hverdagen.

Søk i politiets register uten tjenestemessig behov

I et konfliktfylt forhold mellom to fraskilte foreldre med et felles barn, hvorav den ene var politibetjent, hevdet mannen at hans fraskilte kone sjekket opplysninger om ham i politiets registre til bruk i konflikten om samvær med barnet. Han hevdet også at tjenestekvinnen formidlet opplysninger fra politiets registre til en utenforstående.

Spesialenhetens etterforskning, herunder med bistand fra KRIPOS for undersøkelser om søkehistorikk, fant man det bevist at politibetjenten hadde foretatt søk i politiets register uten at hun hadde tjenestemessig behov for å foreta søkene.

Påtalevedtaket ble gitt i form av påtaleunnlatelse. Dette indikerer at det forelå formildende omstendigheter av menneskelig art.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)