En katt til besvær

Drapsåstedet var avstengt og låst...men hadde politiet husket å ta katten ut av huset?

Utgangspunktet for denne historien er tragisk nok. Et drap like før jul for noen år siden. Pågripelse på stedet, men det gjensto selvsagt etterforskning, både taktisk og teknisk. Etter en foreløpig åstedsundersøkelse skulle den endelige undersøkelsen gjennomføres i romjulen. I mellomtiden ble åstedet avstengt og låst.

Lille julaften fikk kollega Øvergård en relevant telefon. Hadde politiet også tatt katten ut av huset?  Hvor var denne? Tja, si det. Vi tok kontakt med kriminaltekniker som hadde vært på åstedet. Spørsmål et «så du ei katt der?» fikk svaret «nei».

Følgende klare enpunktsordre fulgte: Katta skal ut av huset!

Vi fikk en beskrivelse av dyret, og patrulje ble sendt. Det ble observert spor av rimelig store poter og patruljen så etter en stund katta inne i stua. Bruk av myke metoder som «kisse kisse», «pusen» og «snuppa» hadde liten effekt. Dyret lot seg ikke påvirke av menn i uniform.

Ny taktikk: De prøvde trusler. Lite vellykka. Etter nesten en time ga patruljen opp og iverksatte et varetektsurrogat ved å lukke døra til stua før de forlot åstedet med halen mellom beina. Etter at fiaskopatruljen var tilbake på kontoret med ei heller tynn forklaring, fikk vi en beskrivelse av (u)dyret, der katta framsto som en mellomting mellom gaupe og tiger.

Oppdraget ble flyttet lenger opp i hierarkiet. Neste patrulje ut besto av ikke mindre enn tre overbetjenter og en førstebetjent. Sjelden har vel flere unyttige stjerner vært samlet i en bil. De tok med spesialutstyr som kattebur og oppvaskhansker av type lang. Oppdragets laveste rangerte, PFB Johnsen, fikk ansvar for katteburet og taktisk bruk av dette. POB Øvergård fikk ansvar for selve pågripelsen. Han fikk de gule oppvaskhanskene. Som «gammelskilt» var han mest vant med slikt utstyr.

POB Borge hadde et helhetlig taktisk ansvar mens jeg, som var størst i omfang, skulle fungere som sperrepost. For et oppdrag. Det er beklagelig at straksetterforskningen ikke var kommet lengre med tanke på bruk av videokamera.

Det tok noen minutter før katta ble lokalisert oppe under setet på stresslessen. Det ble ikke «less stress» etter dette. Jeg er ikke tvil om at oppdraget burde vært avviksrapportert. Katta benyttet alle rommets flater, både gulv, vegger og tak for å unnslippe pågripelse. Kattas fordel var åpenbar. Den tok ikke mye menneskelige hensyn og var direkte ondsinnet.

Etter en rekke angrep mot patruljen og nærmere en halv time med både krig og stillingskrig, var vi inne på tanken å «gi f» i åstedsgransker Larsens ordre. Språkbruken på stedet skal jeg ikke gjengi. Vi har da moral også i Nord-Norge. At åstedet var forurenset av biologiske spor både fra svettende stjernegriser og katta er jeg ikke i tvil om. Vi trengte ikke mikroskop eller DNA-analyser fra Folkehelseinstituttet for å se det. I ettertid er jeg glad vi ikke hadde behov for bistand fra Kripos. Da hadde ekspertene fått noen ubesvarte spørsmål.

Som lyn fra klar himmel grep høyere makter inn. Under et av angrepene fra katta mistet unge Johnsen buret på gulvet under et forsøk på en grasiøs tilbaketrekking der han endte i halv misjonærstilling, feminin del. Døra til buret ble stående i åpen stilling. Katta sprang inn i buret og smelte døra igjen etter seg. Mission completed. Fyttikatta.

Jeg har brukt kattehistorien til mental trening på sofaen. En kan være rimelig sprek selv om man er stor, også som katt.

 

Jeg sender historiestafetten videre til lensmann Aslak Finvik på Hamarøy lensmannskontor, som har rolige dager.

for å kommentere artikkelen. (kun for medlemmer av Politiets Fellesforbund - benytt medlemsnummer og passord fra PF.no)