72-åringen setter rekord hvert år, som den eldste som stiller på startstreken i Europas lengste og mest krevende hundeløp. 

Løpet går fra Alta vest i fylket, via Kautokeino, Karasjok, Tana, Kirkenes Pasvik og med retur til Alta. Det kan variere mellom gnistrende vinterføre og flommende nordlys, til storm, snøvær og behov for å stoppe langs sporet underveis.

Det er ikke lov å bytte inn uthvilte hunder, og blir noen av hundene for slitne eller får tegn til skade, tas de ut av løpet, og får bilskyss hjem. Minst seks av hundene må være igjen i spannet ved målgang.

– Ineressen for å drive med hund ble vekket da jeg hjalp til som figurant for de som trente politihunder mens jeg var politiaspirant i Tromsø, sier Roger Dahl til Politiforum. 

Første gang i 1983

Etter at politiutdanningen var ferdig i 1976, fikk han først en rottweiler, og deretter en schaefer godkjent som politihunder. 

I miljøet går det ennå gjetord om da Dahl i 1983 startet i Finnmarksløpet, som da var 36 mil langt, for første gang. Han lånte fire hunder, og sammen med sin egen, ble det fem schaeferhunder i spannet - som alle gjennomførte. 

Et forsøk med å starte med sju schaeferhunder året etter, gikk ikke helt etter planen da lederhunden ble syk rett før start. Men gnisten for sledehundkjøring var tent, og han bestemte seg for å bygge opp et spann med alaska husky.

– Hva er det med hundekjøringen som driver deg til å gjøre dette for 29. gang?

– Det er blitt nesten som et virus man ikke blir kvitt. Den eneste kuren for dette, blir å holde på med det, sier Dahl og smiler.

Forsøkte å slutte

Etter han ble pensjonist, forsøkte han å slutte med hundekjøring, og la ut på jordomseiling i nyinnkjøpt seilbåt. Men lengselen etter sledehundkjøring ble for sterk, og da han kom hjem til Alta, ble det å bygge opp et nytt spann.

Det var dette spannet som startet i Alta fredag.

– Det er i hodet det sitter, grunnen til at man gjør det man gjør. Jeg innrømmer at jeg kjenner alderen. Nå har jeg ikke lenger kapasitet til å trene muskelstyrke på helsestudio på kveldene når arbeidet med hundene er ferdig for dagen. Det skulle ønske jeg kunne gjøre. Fordi jeg bruker all tid på hundene, minsker min egen muskelstyrke i sesongen fra oktober til mai, sier han.

– All tid går med til hundene, og det er tydelig at muskulatur er ferskvare, fordi jeg blir tynnere gjennom vinteren. Det gjorde det før også, men nå skjer muskeltapet mye raskere enn når jeg var yngre. Jeg ser at behovet for å trene egentlig bare øker med alderen, fortsetter Dahl.

Usikker på neste år allerede

Før han stilte opp på startstreken, var han ikke sikker på om han stiller opp igjen neste år.

– Det krever så vanvittig mye å konkurrere på eliteplanet, og man må holde på hele året. Før gjorde det meg ikke noe å dra ut for å trene i mørketiden. Det var bare moro å dra ut i stormen. Det er ikke på samme måte lenger, sier Dahl. 

Som før start hadde 5000 kilometer med hundespannet som treningsgrunnlag før årets konkurranse.

– Jeg har fått gjort de forberedelsene jeg har ønsket meg til årets løp, og kjenner ikke noe press for å bli nummer en, sier han.

De tankene har ikke Dahl hatt etter at han vant løpet og kongepokalen for tredje gang i 2011.

– Nå har jeg bare lyst til å gjøre ett godt løp, og gjøre det best mulig ut fra de forutsetninger som skjer i hundespannet. Jeg kommer ikke til å jobbe knallhardt for å vinne, det er jeg avslappet med, sier Dahl.

Opptatt av dyrevelferd

Kanskje er det akkurat det som blir en bonus; at han er avslappet, og lar hundene få godt med hvile, slik at de kan stå det lange løpet fullt ut.

– God dyrevelferd er viktig, og jeg tar ingen bekymring om hundene trenger hvile. Vi skal ha et godt løp, og vi skal uansett til mål, sier Dahl. 

Han bedyrer at han gleder seg til å komme inn i bobla, stå bak spannet, og vurdere strategien underveis i løpet.

Depotene er ferdig pakket. 31 sekker med 15 kilo hundemat hver, er sendt ut for å bli plassert langs løypa. 

Opplegget er kjent og planen er klar. Det eneste nye er at hundene skal få noe hestekjøtt underveis.

– Hundemat som har høy smaklighet og høyt næringsinnhold er viktig. Jeg fikk tak i noe hestekjøtt. Det har høyt fettinnhold, og fett smaker godt for hundene som trenger litt ekstra for å få lyst til å spise nok, sier Dahl.

– Planlegg pensjonisttiden

Som 72-åring er det noen år siden Dahl gikk inn i pensjonistenes rekker. Han er ikke i tvil om at det var en riktig beslutning å overlate en krevende politijobb til yngre krefter.

– Vi som er litt oppi årene har ikke noe å gjøre der ute som operativt politi. Det er en krevende jobb mentalt og fysisk, og man har ikke så mye å bidra med når man passerer 60. Ikke alle kan gå inn i sjefsstillinger når man er halvforbanna og irritert heller. De yngre er ofte både gode ledere og gode pedagoger, sier Dahl.

Har han et lite råd til tidligere kolleger som er på tur inn i pensjonisttilværelsen?

– Planlegg tiden etter at karrieren i politiet er over. Man må ha ett eller annet. Noe som ikke er jobbrelatert. Vær på tur til noe positivt, ta ansvaret selv, understreker Dahl mens han selv gjør seg klar til start. 

For ham ble hundekjøringen selve det å være på vei - på vei til noe positivt.