Det skjer bare få måneder etter at Sivilombudet avsluttet sin forrige gransking av Politidirektoratet i mai i fjor.

Politidirektoratet har nå fått frist til 30. april med å gi en oversikt over saksbehandlingsstatus for håndtering av innsynssaker fram til 15. april i år.

Det opplyser sivilombud Hanne Harlem til Politiforum.

– Mens vi tidligere mer så på enkeltsaker, samler vi nå opp saker og foretar helhetlige gjennomganger, der vi stiller spørsmål ved hva slags rutiner som finnes, hva slags oversikt har dere og hvilke retningslinjer blir fulgt. Det å ha de tingene på plass er et minstevilkår for i det hele tatt å evne å nærme seg en saksbehandlingstid som er lovlig, sier Harlem.

I en kommentar til den nye gjennomgangen fra Sivilombudet, tar POD selvkritikk.

– Saksbehandlingstid i klagesakene har tatt for lang tid og vi jobber for å få saksbehandlingstiden ned, sier Kristine Langkaas, som er leder for juridisk stab i Politidirektoratet. 

For å lese resten av uttalelsene, se egen sak.

Burde vært unødvendig

– Har du noen tanker om at det er nødvendig med en ny runde?

– Vi har satt i gang nå fordi vi mener det er nødvendig med en ny runde, svarer sivilombud Hanne Harlem.

– Burde det ha vært unødvendig med en runde to på dette?

– Ja, det kan du selvfølgelig si. Da vi fikk en oversikt i januar og mai 2023 så det ut som om saksbehandlingstidene var innenfor. Og da har vi selvsagt en forventning om at det greier de å opprettholde. Men når vi da i fjor høst får klager som tyder på at dette ikke er på plass, i alle fall ikke ved oppfølging av klagesakene, liker vi det selvsagt ikke. At det tilsynelatende er tilbakefall, for å kalle det det, svarer Harlem.

Ulovlig praksis

I forrige runde, som startet høsten 2021, fikk Politidirektoratet kraftig kritikk fra Sivilombudet. Da slo Sivilombudet fast at Politidirektoratet hadde etablert en ulovlig praksis i håndteringen av innsynskrav, som blant annet innebar at direktoratet droppet oppfølgingen av innsynsbegjæringer dersom de ikke mottok purringer etter en viss tid.

«Politidirektoratets praksis med å ikke behandle innsynskrav etter to måneder med mindre den som har bedt om innsyn klaget til direktoratet hadde ikke hjemmel i offentleglova. Praksisen ble stanset 1. desember 2021», skrev Sivilombudet i en uttalelse.

«Etter ombudets syn er saksbehandlingstiden hos Politidirektoratet ikke i tråd med kravene om at innsynskrav og innsynsklager skal avgjøres «utan ugrunna opphold», jf. offentleglova § 29 første ledd og § 32 tredje ledd. Politidirektoratet har erkjent dette og iverksatt en rekke tiltak», het det også i uttalelsen.

Usikker på årsak

– Handler dette om manglende kapasitet, manglende kompetanse eller manglende vilje?

– Hvis jeg skal si hva vi samlet sett ser, kan alle de momentene du trekker fram være relevante å vurdere. Ingen av disse tingene er jo begrunnelser som er holdbare. Manglende kapasitet kan være det, men bare for en periode. Men jeg har ikke holdepunkter for å si om eller hva som er tilfellet for POD. Uansett er ingen av disse begrunnelsene holdbare, sier sivilombud Hanne Harlem.

– Hvordan er det å stadig måtte problematisere det å følge Offentleglova overfor en etat som faktisk skal påse at folk flest følger loven?

– Det er dessverre mange offentlige etater som ikke alltid følger Offentleglova.

– Men politiet er vel i en særstilling?

– Joda. Vi skulle jo ønske at de fulgte alle lover og regler, og det må vi bare konstatere at de ikke gjør alltid. Det å ikke fullt ut følge Offentleglova er det mange forvaltningsorganer som gjør. Det er et stort problem. Det er også et problem for politiet. Men det skaper kanskje et større problem og mistillit til politiet enn for mange andre. 

– Utmerker seg i negativ retning

– Det at politiet er forvalter av statens voldsmonopol, betyr det at det er ekstra viktig at politiet følger offentleglova og har åpenhet og etterprøvbarhet i saksbehandlingen?

– Offentleglova gjelder bare forvaltningsdelen av det politiet gjør. Det omfatter ikke straffeprosessdelen. (…) Du har selvsagt et poeng. Men jeg er ikke med på at det er mye verre dersom politiet ikke følger Offentleglova. 

– Men dere sa på SKUP-konferansen i fjor at det var særskilte utfordringer med Politidirektoratet?

– Men det er også derfor vi har fulgt dem opp. Det vi fikk inn av opplysninger om hvordan de håndterte innsynskrav, det var ikke bra, svarer Harlem og legger til: — Det var mange innsynskrav som hadde ligget veldig lenge. Det var mye som tydet på at de hadde dårlig kontroll, herunder over antall innsynskrav som lå og ventet. Politidirektoratet gjorde også den feilen at etter to måneder bare strøk de innsynskravet. 

– Det bryter jo ikke bare Offentleglova, men alt av forvaltningsprinsipper?

– Politidirektoratet utmerket seg i negativ retning, ved at det var veldig lite orden på behandlingen av innsynskrav og klagesaker. Siden vi iverksatte den første gjennomgangen, har de jobbet med å gjøre disse tingene riktigere og bedre. Tallene de rapporterte i januar 2023 var vesentlig bedre enn da de rapporterte høsten 2021.