I fjor fikk frontfagene i industrien, som er førende for nesten alle andre oppgjør, en lønnsramme på 5,2 prosent. Da var prognosen for prisstigning i 2023 på 4,9 prosent, noe som ville gi en reallønnsøkning på 0,3 prosent.

Men slik gikk det ikke – prisene steg med 5,5 prosent, og lønnsoppgjøret endte med redusert kjøpekraft for store grupper av arbeidstakere.

I år mener Unios sjefforhandler at det er rom for en reell lønnsvekt som monner.

– Det er gode tider i industrien. Det er rom for et godt oppgjør. Hvis ikke arbeidstakerne tar det, så er det noen andre som tar det. I år er det rom for minst 1 prosent reallønnsvekst, sier Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby til Aftenposten.

– En svale gjør ingen sommer

Fredag formiddag presenterte Teknisk Beregningsutvalg (TBU) rapporten som avklarer mye av innholdet for årets lønnsoppgjør, som er et hovedoppgjør. 

– Fra 2015 og fram til i år har det vært en svakt negativ til flat utvikling i reallønna, sier leder Geir Axelsen for Teknisk beregningsutvalg (TBU).

I 2023 gikk reallønna ned – altså at lønnsmottakere sitter igjen med mindre poenger å handle for når prisveksten har tatt sitt – med 0,4 prosentpoeng.

De foreløpige TBU-tallene viser imidlertid at offentlig ansatte har kommet bedre ut enn mange andre grupper, med en beregnet årslønnsvekst fra 2022 til 2023 på 6,4 prosent.

«Vi har tidligere sett at lønnsveksten i deler av privat sektor stikker fra, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsramma. Unio er derfor fornøyd med å ha forhandlet frem et godt resultat for offentlig sektor etter mange år med en dårlig lønnsutvikling for høyt utdannede. Fjorårets oppgjør har også ført til at likelønnsgapet er noe redusert. Men en svale gjør ingen sommer», skriver Unio i en pressemelding.

– Offentlig sektor sliter fremdeles med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning fordi lønnsnivået er for lavt og gapet til privat sektor er for stort. Lønn burde i større grad være et virkemiddel for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft også i offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Forventer reallønnsvekst

I pressemeldingen påpeker Unio at selv om mange av deres grupper kom relativt sett godt ut i fjor, fikk de fleste likevel ikke økt kjøpekraft. 

«2023 ble dermed det tredje året på rad med ingen eller negativ utvikling i kjøpekraften. Den svake kjøpekraftutviklingen har kommet på toppen den kraftige veksten i låneutgifter etter 2021, som har rammet Unios medlemmer med studielån i tillegg til boliglån hardt», skriver Unio.

– I 2024 må denne trenden snu. Unio forventer derfor at lønnsoppgjøret i 2024 gir reallønnsvekst og en lønnsutvikling for våre grupper som kan bidra til å løse utfordringene offentlig sektor står overfor, sier Lied.

Minst 5,1 prosent

De foreløpige TBU-tallene anslår en konsumprisvekst på 4,1 prosent fra 2023 til 2024, men det understrekes at anslaget er usikkert.

Dette betyr at Unio vil ha minst 5,1 prosents lønnsvekst til alle lønnstakere. I tillegg mener Unio og andre grupper i offentlig sektor at de skal ha mer enn rammen for frontfagene.

– Det er nødvendig på grunn av rekrutteringsproblemene for kvalifiserte sykepleiere og lærere i offentlig sektor. Det er helt nødvendig at rammene er noe høyere, mener forhandlingssjef Rønning-Aaby.

Årets lønnsforhandlinger starter i midten av mars. Fellesforbundet er først ut i forhandlinger med NHOs Norges Industri.

Lønnsoppgjøret for staten, som omfatter medlemmer av Politiets Fellesforbund, skal etter planen starte 22. april. Forhandlingsfristen er midnatt 30. april, og eventuell mekling vil starte 2. mai.