Politiet aksjonerte mot droner ved Slottet

Dronemagasinet kan i samarbeid med Politiforum avsløre hvordan politiet for første gang i sivil sammenheng har brukt mottiltak mot droner i Norge. Les historien om det hittil ukjente 17. mai-dramaet i Oslo.

I ene tilfellet ble piloten lokalisert og beordret til å lande. I det andre tilfellet ble vi nødt til å iverksette andre tiltak for å stoppe dronen, sier Jan Otto Johansen, som er prosjektleder for mottiltak mot droner i Felles enhet for nasjonale bistandsressurser ved Oslo Politidistrikt.

Disse politiaksjonene har til nå vært ukjente for offentligheten.

– Slottet og Slottsplassen var beskyttelsesobjekt. På bakgrunn avstand til objektet, retning og omstendighetene for øvrig ble dronene ansett som trusler der og da, opplyser Johansen.

Ufarliggjort på vei mot Slottsplassen

Begge hendelsene skjedde 17. mai i fjor.

– I begge tilfellene ble dronene stanset før de kom inn over området med Slottsplassen og Slottet, sier Johansen.

Politiet går ut med hendelsene, for å advare folk mot uvettig bruk. – Der og da kunne ikke politiet vite hvilke hensikter dronene hadde, og måtte iverksette tiltak. Det er viktig at folk forstår at om man ikke setter seg inn i reglene, så kan det få store konsekvenser, sier Johansen.

Det samme gjelder for de som velger å ikke forholde til regelverket.

Ulovlig drone-flyving er økende i flere deler av landet, ettersom droner har blitt allemannseie. Som UAS Norway tidligere har skrevet om er det i Norge i dag over 460.000 personer i Norge som har en drone eller flere. Særlig har hendelser rundt flyplasser fått oppmerksomhet, og Avinor rapporterte om førti hendelser i fjor.

Samtidig har også flere dronepiloter blitt bøtelagt for ulovlig flyvning i nærheten av flyplasser. Dronepiloten som opererte dronen for nær Gardermoen 13. juni 2018 fikk 20.000 kroner i bot for ulovlig droneflyvning i nærheten av Norges hovedflyplass.

Trente på samme scenario

I forkant av 17. mai 2019 i fjor trente Oslo-politiet og Forsvaret på nettopp å stoppe bevæpnede droner over barnetoget i Oslo på 17. mai. Dette kommer også frem i PRIO-rapporten «Countering the Drone Threat» som kom ut i februar i år.

I rapporten står det blant annet om øvelsen som politi og Forsvar utførte sammen:

« Large gatherings of people have been the targets of terror attacks in Europe before. By operating an armed drone in a civilian crowd, a potential attacker may cause severe harm and panic amongst civilians. Importantly, the drone does not have to be armed to pose a security risk. The sight of a low-flying unarmed drone in proximity of a crowd may still cause panic and trampling. The Oslo police has already begun planning for such incidents, with assistance from the Armed Forces. In 2019, the agencies ran drills on a scenario where the 17 May children’s parade in Oslo is targeted.»

NRK omtalte også øvelsen i en artikkel 19. april 2019. I sin artikkel henviser NRK til dokumenter som de skriver de har lest. NRK skriver i sin artikkel:

«Aktiviteten på Mastemyr har til hensikt å trene samhandling med bombeteknikerne med henblikk på å øve scenarier hvor drone nyttes som angrepsplattform (IED eller CBRN)». NRK skriver at øvelsen knyttet til barnetoget i Oslo : "For å kunne ivareta forsvarlig beredskap og effektiv bekjempelse av evt. uønskede droner under barnetoget i Oslo på 17. mai (..)»

Lite viste de under øvelsen at de få uker senere skulle oppleve at droner truet sikkerheten til nettopp barnetoget i hovedstaden.

Krever rask respons

Fordi droner som plutselig kommer trenger umiddelbar respons gjør det ofte utfordringen ekstra stor. En drone som beveger seg 15 meter pr sekund, og som er observert på en avstand av 750 meter gir eksempelvis politiet eller forsvaret omkring 50 sekunder til å avgjøre eventuelle mottiltak.

I tilfeller hvor en drone har retning og fart mot et beskyttelsesobjekt, som ved Slottet og Slottplassen, er det åpenbart at dronen kan bli en trussel helt uavhengig av om dronen er del av forbrytersk virksomhet eller bare er en privat drone på feil sted.

Johansen ønsker ikke å svare på detaljerte spørsmål om politiets kapasiteter med henvisning til at politiet vil holde tilbake informasjon som en motpart kan ha nytte av.

Hvis politiet ikke rekker å lokalisere piloten og får vedkommende til å lande, må den stoppes i luften. I mange tilfeller er det altså kun snakk om sekunder fra dronen blir observert til den er fremme på målet. I løpet av disse sekundene må politi avgjøre hvordan de skal håndtere situasjonen.

Tause om utstyret

På spørsmål fra Dronemagasinet vil ikke politiet fortelle hvilken kapasitet de besitter eller hvilket utstyr som ble benyttet på 17. mai i 2019 i samarbeid med Forsvaret.

Etter det Dronemagasinet kjenner til, deltok altså Forsvaret i aksjonen mot dronene som kom mot Slottplassen. Forsvaret var også involvert i øvelsen i samarbeid med politi våren 2019.

– I det ene tilfellet fant vi dronepiloten, som fulgte ordren om å lande dronen. I det andre tilfellet ble det iverksatt politioperative tiltak mot selve dronen, sier Johansen.

Etterforskningen i ettertid viste at begge tilfeller handlet om privatpersoner som ville ha bilder, og ikke kjente regelverket.

– Vi har regler om droneflyvninger over folkemengder og mot beskyttelsesverdige objekter fordi droner potensielt kan innebære en trussel, og vi må aksjonere. At piloten ikke har onde hensikter betyr ikke nødvendigvis det samme som at flyvningen ikke kan utgjøre en trussel der og da, understreker Johansen.