33 kommuner vil ha nytt tjenestested

Regjeringen har sagt at de vil opprette 20 nye tjenestesteder for politiet rundt om i landet. I regjeringsplattformen har de slått fast at disse skal opprettes i dialog med kommunene og politidistriktene på steder hvor det er et lokalt ønske om det, og geografiske faktorer eller kriminalitetsbildet tilsier det.

For at tjenestestedene skal opprettes der behovet er størst, har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om høringssvar fra kommunene, hvor de blant annet har spurt om kommunene ønsker et nytt tjenestested for politiet i sin kommune. Nå er høringssvarene kommet inn. Ikke alle landets kommuner har sendt høringssvar, men blant de som har svart, svarer 33 kommuner og ett interkommunalt politisk råd at de ønsker tjenestested i kommunen.

For tre av disse er nytt tjenestested allerede planlagt. 14 av kommunene som ønsker seg et nytt tjenestested, ledes av ordførere fra Senterpartiet og 12 av Arbeiderpartiordførere. De øvrige syv kommunene har ord- førere fra Høyre, SV og lokale bygdelister. 133 kommuner har gitt beskjed om at de ikke ønsker nytt tjenestested i sin kommune, og 43 kommuner har sendt inn svar hvor det er vanskelig å tolke om de ønsker nytt tjenestested eller ikke.

Blant de som svarer at de ikke ønsker ny politistasjon, sier de fl este likevel at de ønsker å øke politibemanningen.

Se liste over hvilke kommuner som ønsker nytt tjenestested lenger ned i artikkelen!

Ønsker mer forebygging

Krødsherad er blant kommunene som ønsker et nytt tjenestested i sin kommune. Ordfører Knut Martin Glesne i Krødsherad, som representerer partiet Tverrpolitisk bygdeliste, forklarer at det er særlig viktig med tanke på forebygging.

– Tidligere hadde vi lokale tjenestemenn som kjente bygda. Hvis det var en ungdom som var ute å kjøre, visste man hvem det var og om personen var mottakelig for å rettledes. Man visste om dette var en person du må ta hardt, eller om det er en person hvor du kan snakke med mor, far eller besteforeldre og så ordner det seg, sier han.

Glesne mener det er særlig viktig at politiet er til stede blant de unge.

– Det er viktig at politiet er til stede i skolen og snakker om de utfordringer som måtte være, som trafikk eller narkotiske stoffer. Det at politiet snakker med ungdommer, enten det er på skolen eller fritidsklubben, er viktig, sier han. Glesne peker også på at utrykningstid er en annen viktig grunn til at de ønsker politiet til bygda. I høringsuttalelsen skriver kommunen at de opplever at det er «brannvesenet som i stor grad er først på skadestedet, så ambulanse og at politiet ofte kommer sist avhengig av hvor patrulje befinner seg til enhver tid. Dette er ikke tilfredsstillende». «Både RV 7 og FV 280 er dessverre ulykkesbelastede veier og det er behov for at politiet er raskt til stede ved hendelser», skriver kommunen.

– Vi er avhengige av at det er tunge ressurser hvor det skjer ting. Vi hadde et mord her for et år siden, og vi har hatt ulykker. Da trengs det flere politifolk, sier han.

Ordføreren legger til når det skjer store hendelser er det en stor fordel å ha politifolk som kjenner bygda, fysisk til stede i den lokale krisestaben.

– Vi har vært nødt til å sette krisestab flere ganger de siste årene, og da har vi måttet kontakte politikontakten på Ringerike og i Nesbyen. Det er jo litt unna. Vi skulle gjerne hatt politiet der og da. De gjorde en god jobb, og de er flinke og vi hadde god kontakt. Men det er noe med å ikke være på telefonen, men å være fysisk til stede og planlegge hvordan vi gjør dette, sier Glesne.

Vil ha mer politi

For Meråker kommune handler det både om trafikksikkerhet og om at de ligger nær svenskegrensa, når de ønsker et nytt tjenestested for politiet i kommunen.

– Vi har hatt en diskusjon i de ulike trønderske kommunene, og mange er fornøyd med hvordan det har blitt etter reformen, men mange ønsker samtidig mer tilstedeværelse lokalt, sier Kjersti Kjenes, ordfører i Meråker.

Ordføreren, som representerer partiet Tverrpolitisk bygdeliste, forklarer at de har gode erfaringer fra pandemitiden, da det var flere politifolk i kommunen enn tidligere.

– Erfaringene vi gjorde oss under pandemien, da grensa var stengt, var veldig gode. Vi hadde grensetesting i samarbeid med kommunal helsetjeneste, HV og politi. Det var også mye politi langs E14, hvor det har vært en del ulykker. For oss vanlige innbyggere er det også betryggende å se politiet, og det er forebyggende, sier hun.

Hun legger til at de også fikk mer oversikt over at det er en del kriminalitetsforebygging ved å ha kontroll med grensepassering.

– Meråker er den fjerde største grensa i Norge. Vi hadde en sak nå i forrige uke, da en bil med en stor mengde hasj hadde kommet over grensa i Meråker. Det er biler vi ønsker å stoppe, sier Kjenes.

Hun legger til at kommunen har en politikontakt som de deler med Frosta kommune. Politikontakten er tilstede i kommunen en dag i uken.

– Det er for lite. Vi ønsker større tilstedeværelse, for forebygging av rus, ulovlig kjøring og familievold, blant annet, sier Kjenes.

– Når det gjelder trafikksikkerhet, er det ofte at trailere/lastebiler blir tatt i kontroll på Stjørdal; dårlig skodd, feillastet, ruspåvirket og så videre. Det gir ingen trygghet at disse bilene har kjørt gjennom hele Meråker, på E14 som enkelte steder er i svært dårlig forfatning, før de blir stoppet. Under ekstremværet Gyda, bestemte heldigvis politiet som er stasjonert 45 kilometer unna, at de skulle sende en patruljebil som skulle være stasjonert i Meråker. De regnet med at veien ble stengt, noe den ble, fortsetter Kjenes.

Mange og viktige svar

Statssekretær John Erik Vika i Justis- og beredskapsdepartementet, skriver i en e-post til Politiforum at det er et viktig mål for regjeringen å styrke det lokale politiet i hele landet.

– Derfor sendte vi ut brevet til kommunene og ba om innspill til bedre polititjenester og beredskap lokalt. Vi er veldig glade for alle innspillene vi har fått. Det har kommet mange og viktige svar på høringen fra kommuner i hele landet. Det er et omfattende materiale som skal bearbeides, og Justis- og beredskapsdepartementet jobber nå med å behandle innspillene. De er viktige innspill om politiets nærvær i hele landet og vi vil legge frem en handlingsplan for dette senere i høst, skriver Vika.

– En stor andel av kommunene som gir uttrykk for at de ikke ønsker tjenestested i sin kommune, ønsker likevel styrket politibemanning. Har departementet en kommentar til det?

– Dette er spørsmål departementet behandler i forbindelse med høringsarbeidet. Vi kan ikke forskuttere hva departementet lander på før dette arbeidet er ferdig, skriver Vika.