Økokrim-sjefen vil fjerne taushetsbestemmelser, men frykter at politikerne ikke vil gå langt nok
Økokrim-sjef er redd politikerne vil legge bånd på seg, på grunn av GDPR-bestemmelsene.
Publisert
A-krimsamarbeidet, samarbeidet mellom politi, NAV, Skatteetaten og Tollvesenet innen arbeidslivskriminalitet, har de siste årene fått bevilgninger nok over statsbudsjettet til at det er opprettet sju A-krim-sentre rundt omkring i landet. Her jobber totalt rundt 150 ansatte innen de ulike etatene sammen, for å stoppe den organiserte arbeidslivskriminaliteten.
Men samarbeidet er ikke alltid like lett. Selv om politiet kan dele personopplysninger med de andre etatene, er Skatteetatens og Tolletatens taushetsplikt overfor politiet mer rigid. Det ligger an til at politikerne etter en høringsrunde med frist i sommer, vil foreslå oppmykninger i denne taushetsplikten.
Det setter aktørene pris på, men Økokrim-sjef Tron Eirik Schea advarer politikerne mot å avspise A-krim-samarbeidet med en for snill endring av lovverket.
- Vi er i en tid der hele Norge diskuterer personopplysninger og endring i EUs regler for personvern, GDPR. Endringene i Skatteetatens og Tolletatens taushetsplikt overfor andre, handler derimot ut om å dele flere personopplysninger om enn før. Da er det viktig at politikerne forstår hvor viktig dette er for A-krimsamarbeidet, sier Schea til Politiforum, etter en debatt om temaet på Arendalsuka.
Økokrim-sjefen frykter politikerne rett og slett kan komme til å legge bånd på seg.
- I dag sitter de ansatte på et A-krim-senter og skal jobbe tverretatlig, men de kan ikke dele personopplysninger med de de jobber sammen med. Hvis man virkelig skal videre i innsatsen mot A-krim, så må dette til. Men i disse GDPR-tider blir jeg redd politikerne kan komme til å lege mer bånd på seg selv enn det som er lurt, sier Schea.
Ser til Sverige
Schea sa i debatten at han håpet politikerne vil se til Sverige, som har vært gjennom en lignende oppmykning i sitt arbeid mot grov organisert kriminalitet.
- I Sverige hadde de ti aktørene som samarbeider tverretatlig omtrent de samme taushetsbestemmelsene som her i Norge. Så åpnet man opp. Likevel gikk fortsatt tregt. Løsninga var i fjor at man lagde en lov som ikke bare fjernet taushetsplikten, men som faktisk påla aktørene å dele informasjon med hverandre, forteller Økokrim-sjefen.
- De fikk en delingsplikt, og nå glir det mye bedre. Den løsninga kan være en illustrasjon for politikerne våre.
Han får støtte av avdelingsdirektør i Skattedirektoratet, Erik Nilsen.
- Vi har taushetsregler som gjør at det er begrensninger hvor hva slags personopplysninger vi kan dele med politiet når det er snakk om forhold med strafferamme på mindre enn seks måneder. Det gir oss problemer, i undersøkelses, analyse og etterretningsfasen.
Nilsen sier Skatteetaten håper på også flere endringer i lovverket, som vil kunne gjøre det lettere å motvirke arbeidslivskriminalitet i Norge i årene som kommer. Spesielt peker han på tilgangen på data om ulike selskaper og personer som en nøkkelutfordring.
- I dag må forbrukere som vil gjøre et hvitt kjøp ha tilgang til opplysninger om personer eller firmaer man vil gjøre innkjøp av, for å vite om man kjøper hvitt. Men de opplysningene man har tilgang til er ikke tilstrekkelige. Derfor er det gjort avtaler som gjør at man ved avtaleinngåelse må innhente samtykke om at man kan innhente flere opplysninger. Det medfører imidlertid et stort byråkrati. Gjennom å gjøre tilgjengelig mer data, vil både profesjonelle og private forbrukere få tilgang til mer informasjon og bedre mulighet til å handle hvitt. Vi håper på en rask utvikling på dette området, for de tekniske løsningene eksisterer allerede, sier Nilsen.
