Kristian Loraas fikk i 2022 godkjent sin søknad som fast verge for Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Politioverbetjenten i Øst politidistrikt forteller han ønsket å være verge både for personlig utvikling og å hjelpe andre mennesker, men også for å spe på privatøkonomien.

Han har oppgitt å tjene 10 000 kroner i året per oppdrag som verge. Arbeidsoppgavene vil typisk være å bistå med privatøkonomi eller kommunikasjon mellom personen og offentlige etater.

− Jeg er interessert i privatøkonomi og offentlige systemer og har lyst til å gjøre noe for andre, forteller Loraas. 

Men nå må de tre personene han er verge for finne seg noen andre som kan hjelpe. 

Mot slutten av 2023 fikk Loraas beskjed om å søke om tillatelse på nytt.

Da ble søknaden avslått både av politidistriktet og til slutt også Politidirektoratet.

Ny instruks i 2023

Det vises til Politiloven § 22 både i godkjennelsen fra 2022 og i avslaget fra januar 2024. 

Søknaden ble innvilget i 2022:

«Din søknad om bierverv som fast verge for Statsforvalteren i Oslo og Viken er vurdert, og innvilges da vervet ikke anses å være uforenlig med politimyndigheten, jfr. Politilovens §22, punkt 2.3-2.6 med de arbeidsoppgaver som er oppgitt samt nærmeste leders uttalelse.»

Men i 2023 ble reglene for polititjenestepersoners adgang til å ha bierverv endret. Etter dette ble også politifolk bedt om å søke på nytt.

Dette skriver også Politidirektoratet (POD) om i avslaget. 

Der står det at det er gitt utfyllende retningslinjer om behandling av søknader om bierverv i PODs instruks om polititjenestepersoners adgang til å inneha bierverv februar 2023.

Krever særskilte forhold for å få ja

HR-direktør i Øst politidistrikt, Britt Stine Strand, bekrefter at søknaden ble avslått i tråd med PODs instruks om bierverv.

Hun trekker blant annet fram pkt. 4.2.4 der bierverv som verge omtales særskilt:

«Et bierverv som verge innebærer også en risiko for at det kan oppstå uakseptable rolleblandinger og/eller rollekonflikt, uten at tjenestepersonen kan forutse omfanget av rollekonfliktene, eller verne seg mot virkningen av disse. I forvaltningspraksis er det også vist til at det ikke er tilstrekkelig at tjenestepersonen har gjort tiltak for å minimere risiko for rollekonflikt i samråd med Statsforvalteren. Det bør på denne bakgrunn normalt ikke gis samtykker til bierverv som verge. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette utgangspunktet der det er aktuelt å inneha vergemål for personer i nære relasjoner.»

− Vår forståelse av dette regelverket er at det skal særskilte forhold til for at polititjenestepersoner skal få innvilget bierverv som verge, sier Strand.

Loraas forteller han selv har kunnet velge fritt hvem han har takket ja til å være verge for eller ikke, og at han har vært selektiv for å ikke havne i rollekonflikt.

Han reagerer også på at det er lov å være verge for egen familie, men ikke til en dame på 80 år som bor på sykehjem. 

Mindre evne til å bruke skjønn

Tidligere har også Loraas gjennom åtte år fått godkjent å være støttekontakt for ungdom med utfordringer. Da han nå fikk avslag som verge føler han at noe har endret seg i måten bierverv blir vurdert. 

Politioverbetjenten mistenker at andre saker rundt rolleblanding de seneste årene er grunnen til at regelverket nå virker å praktiseres strengere. 

Slik han ser det er det ikke noe i selve lovverket som har endret seg, men at POD tolker det strengere. Han opplever de nye retningslinjene som firkantet og at det er lite rom for bruk av skjønn. 

Loraas kunne gjerne tenke seg å prøve saken for domstolene, men vet ikke om han orker å ta kampen nå i dag.

− Jeg ser ikke hvordan biervervet skal være et problem så lenge man opptrer ryddig og objektivt i en hver sammenheng, sier han.

Politiforum har bedt om en kommentar fra Politidirektoratet uten å lykkes.