Intern rapport slår alarm om politiets beslagsrom

Politiet har i flere runder de siste 20 årene fått kritikk for at viktige bevis har blitt borte eller kastet, i forbindelse med at alvorlige straffesaker blir etterforsket på nytt. 

I 2017 kritiserte Riksrevisjonen politiet for at flere tusen beslag var på steder der de ikke var oppgitt å være, og at oppbevaringen og adgangskontrollen ikke var god nok. 

Under gjenopptagelsen av Baneheia-saken fant politiet beslag i en gammel safe, ifølge TV2.

Nå slår en intern rapport alarm om tilstanden til politiets beslagsrom og konsekvensene av manglende nasjonale krav.

Én av tre beslagsrom er ikke avlåst med adgangskontroll med mulighet for logging av inn og utpasseringer. 

Åtte av ti beslagsrom har ikke klima- eller temperaturmålere innstalert. Like mange rom mangler rutiner for kontroll av klima- og temperaturkontroll.

Les også denne: Bygget millionlager uten å vite hvilke beslag politiet kunne lagre der

Maur og skjeggkre

Politiets Fellestjenester (PFT) utarbeidet i slutten av 2023 en rapport på vegne av Politidirektoratet (POD). 

Rapporten Politiforum har fått innsyn i bygger på en kartlegging av beslagsrom i alle politidistriktene, og gir ifølge PFT et dekkende bilde av situasjonen.

Den 22 sider lange rapporten heter «Nasjonal kartlegging på status av beslagslager», og har kartlagt områder som klimakontroll, adgangskontroll, brannsikkerhet og antall beslagsrom.

Noen av funnene er:

• Politiet mangler oversikt over hvor mange rom som faktisk brukes til oppbevaring av beslag.
• Det er mangelfull sikring av klimakontroll, notoritet og brannvern.
• Det er manglende rutiner for sikring, adgangskontroll eller oppbevaring.
• Det er risiko for vann- og fuktskader og flom.
• Det er oppdaget skadedyr på beslagsrommene.

Politidistriktene som innrapporterte om skadedyr, var bekymret for skjeggkre, fruktfluer eller maur, og beskriver utfordringene slik:

«Skadedyr fremkommer. Skjeggkre observert. [...] Rullearkiv er ikke hensiktsmessig da beslag faller ut av hyller».

«Mykje maur i bygget, også inne på beslagsrommet».

«Rommet er ikke tilrettelagt på noen måte for beslagsoppbevaring, men det er sjelden det er behov for oppbevaring av beslag i lengre tid. [...] Rommet ligger i kjeller og er ikke sikret for flom. Det er sluk i gulvet. Rommet er ikke sikret mot skadedyr».

Frykter vannskader

Flere beslagsrom befinner seg også i kjellere og er utsatt for vannskader:

«Kjeller/garasje - har vært tilfeller med lekkasjer der det har kommet vann på gulvet. Beslag plasseres derfor i hyller - opp fra gulv.»

«Rommet har ved et par tidligere anledninger fått vannskader ifm store nedbørsmengder.»

«Tidvis vært problemer med fukt i hallen slik at kjøretøy etc ble utsatt for mugg/sopp el. Bedre nå men kan alltid forbedres.»

Rapporten tar ikke for seg oppbevaring av digitale beslag. 

Mangel på nasjonale retningslinjer og standarder på rommene som beslag oppbevares i, kan også ha ført til unøyaktighet i innrapporteringen fra politidistriktene, nevner rapporten. 

De innmeldte kommentarene er ikke fysisk fulgt opp eller verifisert.

Nødvendig med sentrale tiltak

Ifølge rapporten virker ansvaret for forvaltning og oppfølging av beslagslager uavklart på nasjonalt nivå. Dette er ett av punktene Riksrevisjonen kritiserte politietaten for i 2017. 

«Konsekvensen virker å være usikkerhet rundt hva som kreves for at et beslagslager forsvarlig kan ivareta oppbevaring av beslag», står det i PFTs rapport.

Politiforum har vært i kontakt med Riksrevisjonen, som ikke ønsker å gi en uttalelse. 

Videre skriver rapporten at det er stor variasjon i beslagsrommenes kapasitet og utforming blant politidistriktene.

Kartleggingen viser at en vesentlig andel av beslagslagrene mangler det som oppleves som nødvendige kapasiteter for å sikre forsvarlig oppbevaring av beslag.

«Det er sannsynlig at dette kan påvirke notoritet på beslag og utgjøre utfordringer for etaten i form av omdømme og evne til å løse sitt samfunnsoppdrag».

Rapporten konkluderer at ettersom eventuelle utbedringer vil føre til at politiet må betale mye penger, virker det å være «liten vilje» til å utbedre lokale beslagslagre uten formelle krav fra overordnet myndighet.

Lederen av Gjenopptakelseskommisjonen, Kamilla Silseth, forteller de etterspør beslag i en del saker beslag de behandler. 

– Det er da viktig for kommisjonen at det er mulig å få tilgang til disse beslagene. I så måte vil det være uheldig for Gjenopptakelseskommisjonens arbeid dersom tilstanden på politiets beslagsrom ikke er tilfredsstillende. For vårt arbeid er det viktig at det er høy standard på beslagsrommene og beslagene, slik at Gjenopptakelseskommisjonen kan å tilgang til beslag når det er behov for det, sier hun.

PFTs rapport anbefaler å etablere et «Beslagsromprogram» med mandat og finansiering for å utbedre status på beslagslagrene i politiet. 

Erkjenner ulike lokale løsninger

Rapporten blir i dag brukt som underlag når Kripos lager en ny nasjonal instruks for utforming og teknisk drift av beslagsrom. 

Å heve og standardisere beslagsrommene vil trolig koste mye penger, uten at PFT har en konkret sum å vise til.

– For å kunne beregne kostnader med å heve standarden på beslagsrom, er vi avhengig av at Nasjonal Instruks for utforming og teknisk drift av beslagsrom er ferdig utarbeidet og godkjent, sier Teith Kyrre Dalsrud, fungerende seksjonsleder for nasjonalt beslagslager i PFT.

Ifølge POD problematiserer rapporten på en god måte behovene for felles standarder, selv om det er behov for en mer omfattende gjennomgang for å få en generell tilstandsbeskrivelse.

Selv om rapporten inneholder enkeltavvik, erkjenner de at det i dag er ulike lokale løsninger i de ulike politidistriktene, og at politiet mangler klare nasjonale standarder.

Men for sitt formål som underlag for arbeidet med instruks - er rapporten et godt bidrag, mener Politidirektoratet.

–  Beslag har vært fokusområde for internkontrollen i politidistriktene i flere år, og det generelle bildet er at beslag jevnt over oppbevares på en tilfredsstillende måte, med noen avvik som identifiseres og lukkes, forteller John-Magnus Løkenflaen som er leder for straffesaksseksjonen i Politidirektoratet.

POD mener at politiets beslagshåndtering jevnt over er god. 

– Det avdekkes noen avvik gjennom internkontrollen i politidistriktene, og det settes inn tiltak for å kvittere dem ut, sier Løkenflaen.

– Vi har som nevnt til hensikt å standardisere utforming og teknisk drift sterkere gjennom en egen instruks, legger han til.  

– Opplever POD at tematikken blir tatt på alvor og at det er vilje til å bedre situasjonen politisk?

– Det er først og fremst et ansvar som ligger på POD og politiet selv å videreutvikle beslagsområdet sammen med Riksadvokaten – og dette arbeidet er vi som kjent midt i, svarer Løkenflaen.

Kripos jobber nå med å lage et utkast til en nasjonal instruks.