Markus Botnen (1999-2024)

Det verste som kan skje oss i arbeid, skjedde lørdag 28. desember. At Markus sitt liv ikkje var mulig å redde, gjør så vondt for oss alle. 

Tårene sitter løst og kommer uten forvarsel. Sorgen er åpenbar. 

Markus var glad i arbeidet sitt. 

Han gleda seg over de små seirene vi kjenner igjen, roe ned gemyttene på byen, stanse en ruskjører, gi et smil til den som rota det til, hjelpe folk med deres sak. 

Nå utfordres vi på å forstå det som skjedde, finne orda på klumpen i magen og forklare de rundt koss vi har det. 

Og ikkje minst, når er du tilbake fra jobb, pappa? 

Vi skal klare det ved å stå i dette i lag. Være der for hverandre. Bli enda bedre på det vi allerede er gode på og være rause overfor hverandre. 

Vi skal fortsette å gå mot strømmen og kjempe for det trygge og gode samfunnet. 

Så skal vi mobilisere til dagene som kommer og gi Markus den begravelsen han fortjener. Den blir hard. 

Og ikkje skal vi glemme han som er nyoperert. Han vil også trenge tid til å finne orda og sakte bygge seg opp mot den fantastiske makkeren han er. Vi skal ta veldig godt imot han.

Markus er ikkje fysisk i rekka lenger, men han vil i høyeste grad være med oss. 

Vår styrke er å aldri glemme og stanse neste bil fordi vi er overbevist om at det utgjør en forskjell.

Ola V. Oftedal
Kollega av Markus Botnen

---

Minneordet er tidligere publisert på forfatterens Facebook-side, og gjengis etter avtale.