Stortinget sa nei til bevæpning av områder. Én uke seinere åpnet justis­ministeren for akkurat det.

– Sårbare objekt, hva er det? Det kan være flyplasser eller andre sårbare punkter i samfunnet, men det kommer også veldig tydelig fram at vi ikke snakker om byer, og vi snakker ikke om bydeler. Det er også viktig å understreke at man heller ikke kan ha så mange punkt tett i tett at man i realiteten ender opp med en form for generell bevæpning – det vil jeg sterkt gi uttrykk for.

Justiskomiteens leder Lene Vågslid var krystallklar da Stortinget 6. juni behandlet justiskomiteens innstilling og tillot punktbevæpning uten tidsbegrensning i Norge.

– Jeg er glad for at proposisjonen påpeker uttrykkelig at objektet som skal beskyttes, må være et konkret angitt objekt, og at lovhjemmelen som gis, ikke kan medføre at hele byer eller bydeler bevæpnes, sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

– For Venstre er det viktig nettopp at bevæpningens utstrekning begrenses til et konkret angitt objekt, og at dette lovforslaget ikke åpner for tidsubegrenset bevæpning i større områder, som f.eks. byer eller bydeler, istemte Venstres Solveig Schytz.

Skillet mellom punkter og bydeler ble også understreket i selve innstillingen fra justiskomiteen, stemt frem av blant annet regjeringspartiene Høyre og Frp.

Vil åpne for bevæpning av områder

Da Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) bare sju dager senere innkalte Stortinget for å redegjøre for at han innførte midlertidig bevæpning av patruljer i Oslo, åpnet han på samme tid for at regjeringen kan komme til å innføre en bevæpning som går lenger enn det Stortinget besluttet bare én uke i forveien.

– Denne saken reiser spørsmål ved om det er behov for en lovbestemmelse som regulerer en snever adgang til tidsubegrenset bevæpning i avgrensede områder hvor punktbevæpning ville være aktuelt. Formålet med en slik mulig hjemmel er med andre ord å sikre en rasjonell og hensiktsmessig disponering av politiressurser som kan redusere behovet for punktbevæpning. Jeg vil derfor komme tilbake til Stortinget så snart det lar seg gjøre med et forslag til en lovbestemmelse om dette, sa Wara i Stortinget.

Én uke etter at Stortinget slo fast at tidsubegrenset bevæpning kun skulle gjelde konkrete punkter, varslet Wara altså et nytt lovforslag for å få på plass tidsubegrenset bevæpning på avgrensede områder.

– Hvor store områder som skal kunne omfattes av en ny tidsubegrenset bevæpningsordning må vi komme tilbake til når lovforslaget presenteres, svarer Wara på spørsmål fra Politiforum, om hvordan han vil sikre at «avgrensede områder» ikke tilsvarer det samme som bydeler.

– Er redd byer og kommuner vil bevæpnes

Kjell Ingolf Ropstad fra Krf var en av de som understreket avgrensningen av punktbevæpningen for to uker siden, til å gjelde konkret angitte punkter.

– Opplever du at Wara nå forsøker å få gjennom en bevæpning som dekker et større område, enn det dere vedtok 6. juni?

– Ut i fra det jeg har hørt justisministeren si om hva han kommer til å legge frem til høsten, mener jeg det er klart at han prøver å utvide hjemmelsgrunnlaget for bevæpning av politiet. Hadde han hatt hjemmel ville han jo ikke hatt bruk for å komme tilbake til stortinget med en ny proposisjon, svarer Ropstad.

– Hvordan kan man skille områder rundt sårbare objekter fra bydeler i praksis, dersom man åpner for bevæpning i «avgrensede områder»?

– Får justisministeren gjennom det han ønsker, vil man ha hjemmel til å bevæpne både objekter og avgrensende områder. Spørsmålet blir da heller hvordan man skal definere avgrensende områder. Jeg er redd en slik hjemmel vil kunne medføre at hele byer og kommuner vil kunne bevæpnes, og at man dermed i praksis langt på vei innfører generell bevæpning.

Ropstad sier KrF kunne støtte forslaget om punktbevæpning, fordi forslaget ivaretok både politiets sivile preg og tilgang til virkemidler ved behov og hendelser.

– Vil ikke det Wara foreslår rett og slett kunne føre til generell bevæpning av Oslo sentrum?

– Da vi behandlet saken om punktbevæpning påpekte jeg at det er bra at proposisjonen uttrykkelig sa at objektet som skal beskyttes må være et konkret angitt objekt, og at lovhjemmelen som gis, ikke kan medføre at hele byer eller bydeler bevæpnes. Slik jeg forstår den nye lovhjemmelen som justisministeren ønsker vil det innebære en gradvis innføring av generell bevæpning, sier Ropstad.

Mener det er snakk om et praktisk spørsmål

Venstres justispolitiske talsperson, Abid Raja, er uenig med Ropstad. Han svarer kontant nei, på om justisministeren nå forsøker å få bevæpnet større områder. Justisministerens nye forslag kan tvert imot føre til mindre bevæpnet politi enn det Stortinget vedtok gjennom punktbevæpning, fremholder Raja.

– Det vi må se på, er om punktbevæpning utenfor en rekke objekter i Oslo sentrum i praksis vil være en mer omfattende bevæpning enn å tillate enkelte patruljer i Oslo sentrum å bære våpen for å ivareta denne sikringen, svarer han.

Venstre vil ta stilling til dette etter at Justisdepartementet har vurdert et nytt lovforslag. 

– Hvordan kan man skille områder rundt sårbare objekter fra bydeler i praksis, dersom man åpner for bevæpning i «avgrensede områder»?

– Vanskelige grensedragninger kan oppstå både i spørsmål om midlertidig bevæpning og punktbevæpning. Det viktige for Venstre er at regelverket skal være så tydelig som mulig, slik at man unngår utglidning og at politiet blir mer bevæpnet enn det er behov for, sier Venstre-politikeren.