TOTALBEREDSKAPSMELDINGEN
Advarer: Politiet er for avhengige av bistand fra Forsvaret i krise og krig
I sitt høringssvar til regjeringens Totalberedskapsmelding, er Politiets Fellesforbund (PF) kritiske til manglende fokus på politiet.
Publisert
Sist oppdatert
Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la fram Totalberedskapsmeldingen den 10. januar, ble det blant annet pekt på at det skal legges fram en langtidsplan for sivil beredskap.
«Formålet med langtidsplanen skal være å forsterke den sivile beredskapen, sikre kontinuitet, samordning og langsiktig tenkning», står det i meldingen.
For politiets del, understrekes det i meldingen at flerårige planer «vil behandle utviklingsbehov og ambisjoner knyttet til politiets evner og kapasiteter».
– Er prekær
I sitt høringsinnspill til meldingen, som nå er til behandling i justiskomiteen på Stortinget, peker Politiets Fellesforbund (PF) på et fundamentalt spørsmål de mener meldingen ikke stiller:
«Er politiet dimensjonert for å håndtere den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen?»
Vi mener at politiets rolle i totalberedskapen er så prekær at den ikke kan drukne i et vidt perspektiv.
– Det er positivt at regjeringen og et samlet politisk miljø nå har et forsterket fokus på totalberedskapen i samfunnet. Vi mener imidlertid at politiets rolle i totalberedskapen er så prekær at den ikke kan drukne i et vidt perspektiv på totalberedskapen, sier PF-nestleder Roar Fosse til PF.no.
Manglende kapasitet
I sitt høringssvar peker PF på at politiets kapasitet ikke har blitt styrket siden Russland invaderte Ukraina i 2022.
«Etter PFs syn må skjerpet trusselbilde og økt kriminalitet medføre økt kapasitet i form av materiell og personell i politiet», skriver fagforeningen.
– Hovedutfordringen slik vi ser det, er politiets manglende kapasitet og underdimensjonering i forhold til dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Antall politiårsverk har gått ned med 246 siden 2022. Vi har ingen nye politihelikoptre. Politibåtene har fått bruksforbud, og vi har fortsatt ikke generell bevæpning av norsk politi, sier Fosse.
Avhengig av bistand
I høringssvaret problematiserer PF at svært mye av politiets oppdragsløsning i kriser og alvorlige hendelser beror på bistand fra Forsvaret.
De trekker fram både flyktningkrisen i Finnmark i 2015, pandemien og økte asylankomster etter krigsutbruddet i 2022 som eksempler på hendelser hvor politiet var avhengig av bistand for å løse oppdraget.
Hva skjer dersom og når disse kapasitetene ikke kan bistå politiet?
«Hva skjer dersom og når disse kapasitetene ikke kan bistå politiet? Det fremstår som paradoksalt at regjeringen ikke reflekterer over at politiet må settes i stand til å ivareta sitt eget samfunnsoppdrag», skriver PF.
Langtidsplan
Norges politilederlag i Parat (NPL) understreker i sitt høringssvar viktigheten av at politiets rolle i totalforsvaret «må tydeliggjøres ytterligere».
I sitt høringssvar trekker de også fram behovet for en egen langtidsplan for politiet.
«En slik plan er i tråd med Stortingets anmodningsvedtak fra juni 2024, hvor det ble enighet om å innføre langtidsplaner for politiet. Arbeidet er oss bekjent fortsatt ikke i gang og fremdriften i meldingen virker også uforpliktende», skriver NPL.
Kritisk ressurssituasjon
Også Politijuristene har levert et høringssvar til Totalberedskapsmeldingen.
Der trekker de fram at påtalemyndigheten står i en kritisk ressurssituasjon og ikke har tilstrekkelig beredskap til å sikre at straffesaksbehandlingen opprettholdes under krise eller krig.
– Politijuristene la vekt på at vi ikke er rustet for det nye trusselbildet hverken når det gjelder ressurser eller kompetanse. Politi- og påtalemyndighet må være i stand til å kunne håndtere hybride trusler, sabotasjeaksjoner og cyberangrep. Det krever politisk prioritering, skriver Påtalejuristene på sin Facebook-side.
Til Stortinget i mai
Både PF, NPL og Politijuristene la fram sine synspunkter i en åpen høring for justiskomiteen torsdag.
Komiteen skal legge fram sin innstilling innen 29. april, og Totalberedskapsmeldingen er ventet å bli behandlet i Stortinget 6. mai.
– Ideelt sett hadde vi nå hatt på plass en politiberedskapsmelding. Når vi ikke har det, er det avgjørende å få på plass en langtidsplan for politiet, og få effektuert arbeidet med en ny politirollemelding som definerer politiets samfunnsoppdrag. Kun på den måten kan vi gjenopprette balansen mellom samfunnets forventninger til politiet og det politiet er i stand til å levere på. I dag er det disharmoni mellom samfunnets forventninger og det vi er i stand til å oppfylle, sier PF-nestleder Fosse.
