Mamma mistet jobben

Våren 2019 jobber Siv Eli Austad på sentralbordet til Agder politidistrikt. Fra sjuende etasje i politihuset i Kristiansand, er Austad politidistriktets stemme utad. Hun trives godt i jobben for arbeidsgiveren hun har hatt siden 1. september 2016.

Siden hun begynte i politiet, har Austad vært tilsatt i til sammen fire forskjellige midlertidige stillinger. Først ble hun ansatt gjennom ansettelsesrådet. Siden har hun blitt videreført administrativt. På vårparten 2019 vikarierer hun for en kollega på FSI som er ute i permisjon.

Austads nåværende arbeidskontrakt - underskrevet 29. januar - varer ikke lenger enn til 29. juli, for å ikke overskride seksmånedersgrensen for administrative ansettelser. Det er imidlertid underforstått at hun skal videre inn i et sommervikariat og deretter et annet vikariat for en annen kollega.

«Dette ordner seg», er beskjeden Austad får når hun etterspør en ny arbeidskontrakt. I løpet av hennes to og et halvt år i politiet har det alltid ordnet seg for henne, og Austad er derfor ikke bekymret.

Ordner seg gjør det denne gangen også. 20. mai oversender hennes nærmeste leder et skjema politidistriktet kaller «Personalmelding» - en bestilling til HR-avdelingen om å formalisere ansettelsen - med klar beskjed:

«Siv Eli ansettes administrativt og fortsetter ut august 2019 (t.o.m. 31.8.19) i 100% stilling ved sentralbordet i forbindelse med avvikling av sommerferie mv. på sentralbordet. Hun går over i 20 % stilling fra og med 1.9.19.»

Denne 20 prosentstillingen, står det videre, skal Austad ha «t.o.m 31.12.19». Alt ligger dermed til rette for at hun skal kunne fortsette å jobbe på sentralbordet ut året. Bortsett fra en ting:

Austad er gravid.

Avkortet ansettelse

Politiforum møter Austad hjemme i Kristiansand, i boligen hun deler med mannen og deres to barn. Det var lillebror Ole Christian som vokste inni magen hennes i fjor vår.

Austad skulle etter planen ut i barselpermisjon 25. august 2019. Jobbtryggheten var sikret gjennom personalmeldingen - trodde hun.

– Min seksjonsleder Sverre Birkeland var klar på at de hadde behov for meg for å få arbeidskabalen til å gå opp. Det var bakgrunnen for at han sendte personalmeldingen til HR, sier Austad.

Arbeidskontrakten lot imidlertid vente på seg.

– Jeg purret på HR-avdelingen og ba om å få en arbeidsavtale flere ganger. Jeg hadde ikke lyst til å gå på jobb uten arbeidsavtale, sier Austad.

Først to måneder etter at personalmeldingen ble sendt, en uke før hun sto uten arbeidskontrakt, fikk hun oversendt et forslag til ny arbeidskontrakt fra HR-avdelingen. Overraskelsen var stor da hun leste formuleringene:

«Stillingen har p.t. funksjon som sentralbordoperatør i sommervikariat, og varer frem til og med 25.08.19, da det er søkt om fødselspermisjon.»

20 prosentstillingen hun var forespeilet ut året, var ikke nevnt. Austad tok da kontakt med arbeidsgiver og fikk snakke med Nina With Kristensen som da jobbet på tjenestekontoret.

– Jeg synes dette skurret, og sa at dette ikke var den avtalen jeg hadde fått beskjed om. Tilbakemeldingen jeg fikk var at alle på HR-avdelingen var på ferie og at det ikke var noen på jobb som kunne sette seg inn i denne saken, sier Austad.

Dette til tross for at HR-avdelingen to måneder tidligere fikk skriftlig beskjed om at Austad skal ha jobb ut 2019.

– Det er det som gjør dette både overraskende og samtidig veldig provoserende, sier hun.

Det var visepolitimester Arne Sundvoll som signerte arbeidskontrakten i kraft av å være konstituert driftsleder på HR; en stilling Kristensen skulle inn i etter sommeren. I samtalen med Kristensen følte Austad seg ivaretatt, og fikk forståelse for at dette kom til å gå i orden. For å ikke risikere å stå uten formell dokumentasjon, signerte hun derfor den nye arbeidskontrakten.

– Jeg fikk beskjed om at dette ordner seg, sier Austad.

Det gjorde det ikke denne gangen.

Manglet seks dager

Det er statsansattloven som legger føringene for bruk av midlertidig ansatte i Staten - herunder også politiet. I lovens § 9 (3) slås følgende fast:

«Midlertidig ansatte etter første ledd bokstav a, b, eller e, og som har vært sammenhengende ansatt i virksomheten i mer enn tre år, skal anses som fast ansatt. I slike tilfeller kommer reglene om oppsigelse av arbeidsforhold til anvendelse.»

Hadde Siv Eli Austad fått den arbeidskontrakten hun hadde blitt forespeilet, ville hun ha jobbet i politidistriktet sammenhengende i tre år og fire måneder, og således fått et sterkere stillingsvern. (se faktaboks)

– Jeg skjønner at arbeidsgiver må ha en dato å forholde seg til, men her har jeg faktisk fått beskjed om at de har behov for meg. De kan ikke gi beskjed i mai om at de vil ha meg ut året og så gjøre helomvending to måneder senere. Nå ble istedenfor arbeidskontrakten min avsluttet seks dager før jeg hadde jobbet i politidistriktet i tre år, begrunnet med at jeg skulle ut i fødselspermisjon. Hadde jeg ikke vært gravid, eller hadde terminen vært seks dager senere, hadde vi ikke hatt denne diskusjonen, sier Austad.

Hun understreker at hun hadde akseptert at arbeidsforholdet hennes hadde blitt avsluttet så kort tid før hun hadde vært der i tre år, dersom hun ikke hadde blitt lovet - skriftlig og muntlig - å få jobbe ut over treårsgrensa.

– Det hadde vært dødskjipt, men jeg hadde hatt forståelse for det, sier Austad.

Hun rakk akkurat å ha sin siste arbeidsdag søndag 25. august før sønnen Ole Christian kom til verden to dager senere - noen uker før termin. Høsten 2019 hadde Austad nok å gjøre i sin nye hverdag som tobarnsmor, men på nyåret i år tok hun på nytt kontakt med HR-avdelingen i Agder politidistrikt.

Med bakgrunn i formuleringen i personalmeldingen tok Austad opp spørsmålet om stillingsvern, og hevdet hun hadde rett til å komme tilbake i arbeid i politidistriktet etter endt permisjonstid. I samtalen med Kristensen, som da hadde blitt HR-sjef, fikk hun ikke gjennomslag.

– Jeg følte at dette hadde blitt en prinsippsak. Ikke mot meg som person, men opp mot treårsgrensa. Det virket på meg som at det var viktig for arbeidsgiver å sette en grense, sier Austad, som understreker at hun ikke kritiserer de involverte enkeltpersonene, men hele prosessen.

Hun ba deretter om å få svaret fra politidistriktet skriftlig. Den 4. februar i år skrev Kristensen følgende:

«Ditt vikariat i Agder politidistrikt ble avsluttet 25.08.2019. Dette var 5 dager før du hadde vært i ulike vikariater med varierende stillingsprosenter over en 3 års periode i Agder politidistrikt.

Arbeidsgiver har rådført seg i denne saken, med ønske å vurdere den på riktig måte, samt å etablere en fast praksis i slike tilfeller. På bakgrunn av dette har arbeidsgiver besluttet å følge statsansattlovens ordlyd i § 9 (3) […] I ditt tilfelle, vil du da ikke være regnet som fast ansatt.»

Austad har ikke fått vite hvem arbeidsgiver har rådført seg med.

– Men jeg antar at det må ha vært Politidirektoratet, sier hun.

Kontaktet advokat

Etter at Austad fikk dette brevet fra Agder politidistrikt, tok hun kontakt med fagforeningen Politiets Fellesforbund, hvor hun etter hvert fikk juridisk bistand. Det er advokatfullmektig Gry Berger hos advokatfirmaet Lippestad som nå håndterer saken.

– Jeg vurderer dette som en alvorlig sak, hvor man misbruker midlertidigheten. Dette er en velkjent situasjon, både i og utenfor etaten, og kanskje særlig i Agder politidistrikt. I tillegg er dette en sak hvor arbeidstaker er gravid, og hvor diskrimineringsvernet derfor slår særlig inn. Juridisk er dette en spennende problemstilling som, etter det jeg kjenner til, ikke har blitt prøvd før, sier Berger til Politiforum.

Advokatfullmektigen tok selv kontakt med politidistriktet 27. april i år, hvor hun i sin henvendelse avslutningsvis understreket at «Austad har et stillingsvern som fast ansatt og arbeidsgiver har ansvar for å ta henne tilbake i arbeid etter endt permisjonstid».

– Dette bunner rett og slett i en beregning av hennes arbeidsforhold, som viser at hun ikke har hatt noe opphold siden hun begynte å jobbe i Agder politidistrikt. Så har hun da i en såkalt personalmelding en bekreftelse på at hun skal jobbe ut 2019, forklarer Berger.

Hun viser til at arbeidsmiljølovens kapittel 12 gir lovpålagt rett til permisjon for begge foreldrene, og at det derfor ikke er anledning til å gjøre fratrekk for permisjonstiden i beregningsgrunnlaget, slik Agder politidistrikt gjorde i den siste arbeidskontrakten.

– Hadde det ikke vært for at hun var gravid, hadde hun jobbet ut perioden, og derfor mener jeg arbeidsgiver har plikt til å finne jobb til henne etter endt permisjonstid. Arbeidsgiver hevder de ikke har det ansvaret, fordi det mangler seks dager. Det er ganske spesielt, sier Berger.

I sin henvendelse til Agder politidistrikt peker advokatfullmektigen på diskriminerings og likestillingslovens § 10, som gir et særlig vern for gravide:

«Ved ansettelse og oppsigelse er forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon ved fødsel eller adopsjon aldri tillatt. Dette gjelder også ved forlengelse av midlertidig stilling.»

– Dette diskrimineringsvernet er også forankret i arbeidsmiljøloven, understreker Berger.

Svaret fra HR-avdelingen i Agder politidistrikt kom den 13. mai i år. Konklusjonen var den samme Austad selv fikk i svaret fra arbeidsgiver tre måneder tidligere:

«Vår gjennomgang av faktum og den rettslige tilstanden på omradet tilsier at Austad ikke har rett til en fast ansettelse hos Agder Politidistrikt. Vi anser denne saken som avsluttet fra vår side.»

Grunnlaget for konklusjonen var - som tidligere - at arbeidsgiver mener Austad ikke oppfyller vilkåret i statsansattloven § 9 (3) fordi ansettelsesforholdet ble avsluttet 25. august 2019. I det siste brevet kommer det imidlertid fram en ny opplysning:

«Den påberopte personalmeldingen ble stanset».

Årsaken er ikke oppgitt.

– Det er ingen begrunnelse, sier Berger.

Opplysningen var også ukjent for Austad.

– Hverken jeg eller min nærmeste leder var kjent med det, sier hun.

– Har du fått noen begrunnelse for hvorfor personalmeldingen ble trukket?

– Nei.

Stoppet nytt vikariat

Den 1. april i år var Austad ferdig med fødselspermisjonen sin, men istedenfor å jobbe videre i Agder politidistrikt slik hun aller helst ønsker, måtte hun oppsøke NAV.

– Jeg har trivdes veldig godt med å jobbe for politiet og det er derfor jeg også jobber for å komme tilbake igjen dit. I perioden jeg jobbet i Agder fikk jeg ekstraoppgaver ut over ren sentralbordtjeneste, og håndterte blant annet regodkjenning av utrykningskjøring i halvannet år. Hvis ikke arbeidsgiver hadde ment jeg hadde gjort en god jobb, ville de vel heller ikke forlenget vikariatene mine, påpeker hun.

At arbeidsgiver var fornøyd med jobben hun hadde gjort, ble også sterkt indikert i brevet hun fikk fra HR-sjef Kristensen i februar:

«I tillegg vil vi også presisere at du anbefales å søke på ledige stillinger i Agder politidistrikt dersom du finner disse av interesse. Du har i løpet av ditt arbeidsforhold opparbeidet deg en god erfaring innen de områder du har arbeidet med, og fått en god kjennskap til arbeidsgiver.»

Da hennes tidligere seksjonsleder Sverre Birkeland tok kontakt en tirsdag tidlig i mai i år og tilbød henne et sommervikariat på sentralbordet, ble Austad derfor overlykkelig.

– Jeg sier at det vil jeg gjerne, men spør om han har undersøkt med HR om han får lov, på bakgrunn av saken jeg da har gående. Selv om jeg fikk tilbud om jobb, ville jeg ikke avslutte saken, for jeg mener meg urettferdig behandlet, sier Austad.

Birkeland sa han skulle sende e-post til HR og høre. Tre uker senere, den 26. mai, ringte han tilbake.

– Han sa at han ikke hadde hørt noe, men at de trengte meg og var nødt til å gjøre noe. Vi avtalte da at jeg skulle begynne 29. juni og jobbe i seks uker. Han skulle kontakte meg igjen når han hadde arbeidsavtalen.

Denne gangen tok det tre timer å få svar. Da ringte Birkeland tilbake.

– Det første han sa var «jeg vet ikke hva jeg skal si». Han hadde fått beskjed fra HR om at han ikke fikk lov til å bruke meg. Uten noen begrunnelse, sier Austad.

Istedenfor ansatte politidistriktet en person uten erfaring fra sentralbordjobb.

Sendte to klager

Advokatfullmektig Berger har nå klaget Austads sak inn for både til Diskrimineringsnemnda og Sivilombudsmannen.

– Sivilombudsmannen kan komme med en uttalelse som støtter vårt syn, og som kan legge føringer for hvordan saker kan tolkes. Sivilombudsmannen har imidlertid ingen sanksjonsmyndighet. Når det gjelder Diskrimineringsnemnda har vi der krevd erstatning for brudd på reglene som særlig verner gravide i arbeidslivet, forklarer advokatfullmektigen.

Sivilombudsmannen er nå i ferd med å innhente informasjon fra arbeidsgiver, mens Diskrimineringsnemndas avgjørelse sannsynligvis vil ta åtte-ni måneder, sier hun.

– Jeg håper vi får en beslutning i år. Medhold her vil være av vesentlig betydning for hva vi foretar oss videre. Men det viktigste for Siv Eli er å få en jobb i Agder politidistrikt. Det er det hun vil, sier Berger.

I skrivende stund er imidlertid Austad fortsatt arbeidsledig. Hun gir uttrykk for at det sitter langt inne å gå videre med saken og å stille opp i Politiforum, men at hun ikke har noe å tape på å belyse det hun har gått gjennom.

– Jeg skjønner at det er en ulempe for arbeidsgiver at jeg er gravid og skal ut i permisjon. Samtidig er jeg overrasket over måten de håndterte dette på. Det føles så uryddig. De burde bare gitt meg den ansettelsen og gått videre; da hadde de ikke tråkket i denne salaten. Dette ble så mye sterkere fordi jeg var gravid og skulle ut i permisjon. Det er det som skurrer, sier Austad.

Hun vet ikke om hun kommer til å nå gjennom med saken sin.

– Jeg føler jeg har rett, sikkert som alle med lignende saker. Men jeg håper jo jeg vinner fram. Og hadde jeg ikke hatt håp, ville jeg ikke kjørt saken.