Har vi ikke kommet lenger enn at man synes det er greit å omtale kvinners utseende og ikke jobben de gjør?
Riksadvokat Tor-Aksel Busch reagerer på Eirik Jensen-boka. Han mener Eggens karakteristikker av aktor Guro Glærum og Kristine Schilling i Spesialenheten, ikke har noe som helst sammenheng med en viktig og krevende kriminalsak.
Torgrim Eggen har skrevet bok om Jensen-saken. Jeg kjenner boken kun av omtale, og lar det formentlig bli med det. Men jeg forstår at friske personkarakteristikker gjennomgående sitter løst.
Forfatteren klarer å lire av seg svært utseendefikserte og seksualiserte karakteristikker av to hardtarbeidende aktorer. Vel vitende om at aktorene det her handler om, utmerket kan snakke for seg selv, må jeg likevel spørre:
Har vi ikke kommet lenger enn at man synes det er greit å omtale kvinners utseende og ikke jobben de gjør? Hva slags relevans har karakteristikken av aktorer i sammenheng med en viktig og krevende kriminalsak?
Det er Kagge forlag som har bedt Eggen om å skrive boken. Hva tenkte forlegger om den aktuelle omtale? At ytringsfriheten overgår alt? At offentlig ansatte må finne seg i slikt? At det ikke er forlagets ansvar å vurdere om de bidrar til å opprettholde gammeldagse kjønnsstereotyper? Og hva med NRK?
I P2s Nyhetsmorgen sist fredag ble forfatteren intervjuet om boken uten at de seksualiserte, nedsettende og irrelevante karakteristikkene overhodet ble problematisert.
Men hva forfatteren mente om Jensens skyld eller ikke skyld, var svært interessant.
Jeg kan ikke forstå annet enn at etter år med likestillingskamp, en kamp for at vi alle først og fremst skal få bli sett som personer, ikke kjønn, bringer beskrivelser som dette oss bakover. Hvor kommer denne manglende respekten for kvinner fra? Hvorfor klarer vi som samfunn ikke å bekjempe den?
Det er forstemmende at vi ikke har kommet lenger enn det Eggen, Kagge forlag og NRK her demonstrerer.
