Anbefalte at politistudenter kunne bistå politiet i kriser - nå utsettes utredningen

I mai i 2022 ba Justis- og beredskapsdepartementet Politidirektoratet (POD) om å utrede en politiforsterkningsressurs. 

En slik politiforsterkningsressurs skulle ifølge departementet «kunne settes inn på kort varsel og ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne løse relevante politioppgaver», og må «kunne løse politioppdrag i hele landet».

Tidligere i fjor høst ble PODs utkast til rapport sendt ut på høring til politidistriktene. Ifølge høringsbrevet skulle rapporten være klar til offentliggjøring i november, men Justis- og beredskapsdepartementet har nå besluttet å utsette hele prosessen.

«Utredningsrapporten det vises til er ikke behandlet i departementet, siden utredningen ikke er sluttført. Som del av den pågående utredningen har departementet sett behov for å utvide oppdragsbeskrivelsen – dette betyr at utredningen vil fortsette også inn i 2024. Departementet jobber nå med å utarbeide et brev til Politidirektoratet for å gi føringer for det utvidete utredningsoppdraget som skal fortsette i 2024», skriver kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad i en e-post til Politiforum.

Anbefaler studenter

I utredningsarbeidet kom POD fram til fem mulige alternativer:

• En reetablert, mer kompetent, politireserve.
• Et deltidspoliti.
• Bruk av studentene ved Politihøgskolen (PHS) som forsterkningsressurs.
• Bruk av politipensjonister som forsterkningsressurs.
• Sikkerhetsbransjen (vektere) som forsterkningsressurs.

I rapporten går det fram at det er alternativ tre - bruk av politistudenter - som vurderes som den beste løsningen.

«Vurderingen viser med tydelighet at [...] PHS-studentene utgjør den mest egnede og anvendelige forsterkningsressursen, fulgt av politipensjonistene. Politireserven i den form den hadde før nedleggelsen er vurdert som en løsning som ikke ønskes brukt, blant annet på grunn av manglende kompetanse. Gruppen vurderer at sikkerhetsbransjens mannskaper er egnet til å utføre betydelig færre oppgaver enn PHS-studenter og politipensjonister», skriver POD i rapporten.

I vurderingen har det blitt lagt vekt på hvorvidt forsterkningsressursen «bidrar til færre drepte, skadde og materielle skader, om den øker befolkningens trygghet og tillit, om den øker politiets evne til å opprettholde løsningen av de andre oppgavene politiet har og om den bidrar til politimannskapers sikkerhet».

«Her gir PHS-studentene og pensjonistene den høyeste nytten. Kostnadene for å etablere og drive en ressurs er også lavest for disse to alternativene», skriver POD.

49 millioner i året

I rapporten anslås det også at studentalternativet vil være det klart billigste å få på plass, med en ansalått etableringskostnad på 28 millioner kroner og en årlig driftskostnad på 49 millioner kroner for en styrke på 500 personer.

Tilsvarende vil det dyreste alternativet, et deltidspoliti, koste 190 millioner kroner å etablere og 139 millioner kroner å drifte hvert år. Beløpene inkluderer kostnader til både utdanning, trening, materiell og lønn.

Alexander Stokkedal, leder for Politiets Fellesforbunds studentforening PF Politistudentene, sier styret i studentforeningen har diskutert forslaget og i utgangspunktet ikke er negative.

– Men det er flere problemstillinger knyttet til utformingen av en slik styrke, og på hvilke vilkår man skal kunne bruke den. Det må være klart ut ifra en avtale hvilke scenarier en slik styrke kan bli brukt til. Det må innebære at det er en akseptabel HMS-risiko. Politistudenter vil for eksempel kunne bistå ved naturkatastrofer, mens terrorhendelser vil kunne være for alvorlige hendelser til å sette dem inn i. Styrken må ikke kunne brukes til planlagte, større hendelser som NATOs utenriksministermøte, eller langvarige kriser som Ukraina, sier han.

Han ønsker ikke å spekulere i årsaken til at utredningen nå er utsatt.

– Hvis bakgrunnen er at departementet ønsker en grundigere prosess, er jeg positiv til det.

Konsekvenser for eksamen

Dette er ikke første gang det blir gjort en utredning av mulig bruk av politistudenter som en forsterkningsressurs.

I 2019 vurderte en arbeidsgruppe på PHS selv ulike løsninger for dette. Studentrådet ved skolen ga da «klart uttrykk for at de ønsket en frivillig ordning», skriver POD i sin nye utredning. 

Hvorvidt bruk av studenter som en forsterkningsressurs skal være frivillig eller ikke, tar ikke POD stilling til nå - dette «må være en del av en videre utredning», understrekes det.

I rapporten pekes det imidlertid på at bruk av studenter kan få konsekvenser både for studieløpet - ved at eksamen kan måtte flyttes - og rekrutteringen til PHS.

«En pliktordning vil også kunne ha betydning for en framtidig mulig utvikling av Politihøgskolen, og i forhold til universitet- og høgskoleloven og sammenlignbare utdanninger. Vi kan også se en endring i søkermasse, for eksempel ved at personer som primært er interessert i etterforskning søker andre skoler enn PHS», står det i rapporten.

Studentleder Stokkedal sier det utvilsomt vil være helt uaktuelt for mange studenter å være med i en slik reservestyrke, dersom en eventuell deltakelse ville føre til forsinkelser i studiene.

– Det må derfor være ordninger på plass som sørger for dette. Det er ikke ønskelig at studentene skal få studieløpet sitt forsinket ved å delta i en slik styrke. B3-studentene er også underlagt utdannings- og høyskoleloven, og ikke politiloven på samme måte som ordinære tjenestepersoner. Det vil derfor kunne bli behov for en lovendring for å få benytte politistudenter i en slik styrke. Den lovendringen må ikke være til ulempe for studentene, understreker han.

«Lite framtidsrettet»

Utredningen ble sendt på høring samme høst som arbeidsledigheten blant nyutdannede politifolk er høyere enn noen sinne, mens det har blitt 388 færre politiårsverk i politidistriktene siden årsskiftet. 

Stokkedal understreker at en politiforsterkningsressurs ikke må brukes til oppdrag det burde være ressurser til å utføre.

– En slik ordning må ikke misbrukes for å dekke over manglende grunnberedskap. Og reservestyrken må også sidestilles med ferdigutdannede tjenestepersoner og lønnes etter samme vilkår. Arbeidsvilkårene til en slik reservestyrke må være på linje med ordinært personell, slik at dette ikke ender opp som en billig løsning på et problem som stikker mye dypere, sier han.

I sin høringsuttalelse til rapportutkastet, understreker Politiets Fellesforbund at de ikke kan stille seg bak anbefalingen om å bruke politistudenter som en forsterkningsressurs.

«Økonomiske og praktiske hensyn synes å være det som tillegges vekt i anbefalingen. Ville andre profesjoner akseptert å bruke studenter i de mest krevende situasjonene?» spør fagforeningen i sin høringsuttalelse.

– Vi synes dette forslaget i beste fall er underlig. Det er nesten useriøst å snakke om støtteressurser i den situasjonen politiet står nå, sier PF-nestleder Ørjan Hjortland.

Han understreker at forslaget som foreligger kun er foreløpig, og at ingenting er konkludert enda.

– Når det gjelder forslaget om å bruke PHS-studenter, mener vi påstanden om at de er best egnet, i liten grad underbygges. Vi er sterkt kritiske til en slik løsning, som vil bryte med utdanningsløpet. Som politistudenter er man under utdanning, og skal ikke være en gripbar ressurs. Paradokset er at det går over 460 ferdig utdannede fra Politihøgskolen som ikke får jobb i politiet fordi det ikke finnes stillinger til dem.

– En grov bom

I sin høringsuttalelse peker PF på hvordan den siste tids hendelser «har ført til at Forsvaret gjennomgår en gjenoppbygning».

«Samtidig snakker vi om å beholde politiet på samme grunnberedskapsnivå, og heller sette inn «forsterkningsressurser» ved behov. Dette er lite ambisiøst, lite bærekraftig og lite fremtidsrettet. Politiet må i likhet med Forsvaret, rigges for langsiktighet og stabilitet. Det gjøres ved å ha tilstrekkelig antall fast ansatte som er gitt den kompetansen som et komplett studieløp ved Politihøgskolen gir», skriver PF videre.

Fagforeningen trekker fram to delkonsepter i rapporten som ikke ble videre utredet, med begrunnelsen at de ikke utgjør en tilleggskapasitet: Et større utrykningspoliti og økt bemanning i politidistriktene med personell til dedikert bistand.

– Det er underlig at rapporten tidlig forkaster de to forslagene som burde vært utredet videre, nemlig å ha en type forsterkningsressurs som en aktiv del av etaten. Den rollen har UP i dag, og en slik løsning burde vært sett nærmere på, hvorvidt den bør utvides. Primært må vi ha en økt grunnbemanning for å håndtere dagens situasjon. Det vil også gi en større fleksibilitet og mulighet for å utnytte faste ansatte og kompetente tjenestepersoner når krisen oppstår. I dag er alle enheter på felgen og klarer knapt å bistå noen steder, understreker Hjortland.

– Hva tenker du om at utredningsarbeidet nå er utsatt?

– Jeg tror de har skjønt at dette forslaget var en grov bom sett den situasjonen norsk politi er i, og antar de må gjøre et større stykke arbeid om man reelt skal se på dette.