Spesiallaget for Svalbard - Er dette Norges mest unike politibil?

Fredag 11. september fikk Sysselmannen på Svalbard overlevert det som sannsynligvis er en av politiets mest unike biler. Unik i den forstand at det kun finnes én bil som ser akkurat slik ut.

– Vi ønsket oss et litt nedtonet design med få farger, og tok utgangspunkt i politibilene på Island som har skrå striper. I dialog med firmaet Visuelt AS, som også leverer uniformeringen på politiets fastlandsbiler, gjorde vi noen små justeringer. Og vi synes bilen ble fin, forteller sysselmannsførstebetjent Anders Haugerud.

Bilen er en sortlakkert Toyota Landcruiser - sort er den tradisjonelle fargen på Sysselmannens biler - som skiller seg kraftig ut fra politiets ordinære biluniformering.

– Også den gamle bilen vår er en landcruiser, men den hadde et mye mer anonymt utseende. Og vi har hatt et ønske om å bli mer synlige utad. På Svalbard har vi en del turister, og det har ikke alltid vært så lett for dem å se at det faktisk er et utrykningskjøretøy som står der, sier sysselmannsførstebetjenten.

Det har ikke alltid vært så lett for de ansatte hos Sysselmannen heller.

– Det kjører i hvert fall tre andre svarte landcruisere rundt i Longyearbyen, og en av dem har til og med signallys. Så det har hendt at jeg har tenkt at her er det en kollega som kommer, men så er det bare en av de sivile bilene, sier Haugerud.

Framkommelighet viktigst

Mens designet på den nye bilen ble jobbet fram, ble også vanlig politiuniformering diskutert. Sysselmannen har imidlertid mange andre oppgaver enn de rent politirelaterte, og ideen ble raskt lagt død. Den brede oppgaveporteføljen var også bakgrunnen for at bilen både er utstyrt med blålys og gule signallys.

– Det er ikke så ofte vi trenger blålys her oppe. Vi har ikke mye vei, og veistandarden er svært variabel. Istedenfor å stanse biler, er det like greit å følge dem de få kilometerne hjem, smiler Haugerud.

For Sysselmannen har det aller viktigste vært å skaffe en bil som er i stand til å takle de røffe forholdene på Svalbard.

– Bilen er en arbeidsplattform for oss på det lille vi har av veier her. Vi vurderte bilene i porteføljen til Politiets Fellestjenester, men konklusjonen var ganske tidlig at det ikke kom til å fungere hos oss. Med mye vind og snø og dårlig vær om vinteren er vi avhengige av en trygg bil med god framkommelighet, forklarer Haugerud.

De vurderte også andre merker enn Toyota.

– Men det eneste merkeverkstedet her i byen er Toyota. Om vi hadde hatt en bil av et annet merke, og den måtte inn på merkeverksted, ville vi vært nødt til å sende bilen til Tromsø. Da hadde vi i beste fall vært uten bil i fire uker, forklarer han.

Kraftige lommelykter

Inne i kupeen er bilen utstyrt med vanlig styringskonsoll og samband. Ut over det ser landcruiseren innvendig omtrent ut som den ti år gamle Sysselmannbilen av samme type – interiøret har ikke endret seg vesentlig.

– Der vi nok skiller oss ut, er i bagasjerommet, sier Haugerud, og forklarer:

– Vi har ikke enormt med utstyr, men en del annen type utstyr. For eksempel rifler og hagler som man vanligvis ikke finner i politibiler. Vi har vanlige våpenskuffer, men en uttrekkbar «slede» som gjør at man ikke trenger å være 190 centimeter høy for å komme til helt innerst.

Denne løsningen har også PFT fattet interesse for, ifølge Haugerud.

På Svalbard er det mørketid fra slutten av oktober til midten av februar. Utenfor tettbebyggelsen kan det være fullstendig bekmørkt, og behovet for gode lyskilder er derfor sentralt for Sysselmannen.

– Bak i bilen har vi derfor fått montert to lommelykter på 11.500 lumen hver. Vi bruker bilen mer til søk og redning enn rene ordensoppdrag, og den brukes ofte som observasjonsplattform for isbjørn, så disse lommelyktene er en del av vår sikkerhet, sier Haugerud.

Kraftige arbeidslys på taket bidrar også til dette, i tillegg til at alle merkene på bilen er reflekterende.

– Dette handler om HMS, at vi skal kunne stå trygt i veikanten og at folk ser oss, sier han.

I lokalmiljøet i Longyearbyen var mange spente på den nye Sysselmannsbilen. Også Haugerud var spent på hva innbyggerne kom til å synes om bilen.

– Responsen var kun positiv, sier han, og forteller om en spesielt interessert innbygger:

– En kar kjørte rundt i en time for å få se den nye bilen. Men da sto den inne i garasjen vår.