Sjefene for skjulte metoder og spesielle operasjoner i Oslo: – Vi har ikke mistet kontrollen

I politihuset på Grønland møter Politiforum sjef for Spesielle Operasjoner (SO), Anders Rasch-Olsen, og leder for skjult etterforskning, Knut Lutro. Lutro og Rasch-Olsen stiller seg uforstående til bildet de mener er skapt de siste dagene, som nærmest sier at Oslo-politiet har lagt ned sin innsats mot organisert kriminalitet. 

Etter ni skyteepisoder i vår, steinkasting mot politiet og angrep på natteravner, har søkelyset den siste tiden vært rettet mot hva politiet gjør for å begrense kriminalitet øst og sør i Oslo. Politikere har spurt politiet om hvorfor de ikke arresterer bakmenn og tidligere politisjefer har sagt ifra om at omorganiseringen av distriktet er uforsvarlig.

Begge disse premissene er Lutro og Rasch-Olsen sterkt uenige i. De nekter for at politiet har tapt noen kamp mot kriminelle gjenger, enten det er på Vestli, Holmlia eller andre steder i hovedstaden.

– Vi kjenner oss ikke igjen i at vi har lagt ned innsatsen mot organisert kriminalitet. Vi jobber jo med dette daglig. Så er det klart at vi går gjennom en omorganisering som kan være krevende, men miljøene og fagpersonene som jobbet mot organisert kriminalitet før reformen, jobber fortsatt med det, sier Rasch-Olsen.

Rasch-Olsen og Lutro erkjenner at oslopolitiets utfordring er kapasitet til å holde det store trykket oppe på bestemte områder over lang tid. Men nå styrkes innsatsen i disse bydelene med til sammen 71 nye mannskaper. De mener omorganiseringen ikke har skyld i utviklingen i Oslo, og viser til at seksjon for organisert kriminalitet, seksjon for spesielle operasjoner og seksjon for skjulte metoder alle eksisterer side om side på organisasjonskartet.

– Samhandlingen og organiseringa av arbeidet er bedre etter reformen, enn før. Vi må hver dag prioritere mellom mange viktige saker, men det at vi har samlet seksjonene i en større enhet, gjør at vi kan prioritere mellom de ulike oppgavene mer helhetlig enn før, SO-sjef Rasch-Olsen til Politiforum.

– Vi har ikke mistet kontrollen

Rasch-Olsen og Lutro sier de ser alvorlig på at flere har blitt skutt i Oslo i vår og at politi og natteravner har opplevd å bli angrepet.

– Det er uakseptabelt at det skytes i det offentlige rom, sier Lutro.

Men de er på ingen måte enige i om at de har mistet kontrollen, selv om de skulle ønske å ha enda mer kontroll akkurat nå.

– Vi har relativt god oversikt over hvem dette er og antallet personer det er snakk om. Vi spisser derfor innsatsen enda mer, uten at jeg vil gå i detaljer om dette, sier Rasch-Olsen.

– Men hvorfor skjer flere skyteepisoder?

– Det er krevende å holde trykket oppe over tid. I 1998 jobbet jeg med en rekke kioskran på Stovner. Vi arresterte ti personer og noen løpegutter, og det roet seg. På starten av 2000-tallet hadde vi gjengkrig i Oslo, og et gjengprosjekt ble opprettet til vi hadde fått hodet over vannet og Einar Aas la det ned i 2012. Nå har det kommet nye problemer. Det går litt i bølger. Men vi vet at det vi ser nå ikke er en tilsvarende «gjengkrig». Selvsagt er det et høyt konfliktnivå når det blir løsnet skudd, men etterretnings­­informasjonen vår sier at dette også er snakk om rotløs ungdom som ikke er tatt godt nok hånd om langt tidligere av politi, skoler, barnevern og andre. Dette er problemer som må løses sammen med andre. Det er heller ikke veldig mange ungdommer det er snakk om. Et konfliktnivå på null er vanskelig, men vi har ikke mista kontrollen og vi skal ta ut de som skaper problemer, forklarer Lutro.

– Jan Bøhler i Arbeiderpartiet spør hvorfor dere ikke tar bakmenn. Hvorfor gjør dere ikke det?

– Vi har tatt mange personer i de kriminelle strukturene, og vi spisser innsatsen – samtidig som politidistriktet satser bredt på forebygging ute. Men enhver sak krever bevis, og for å ta de på toppen kreves det omfattende innsats. Dette kan ta tid. Når det er sagt, så har politiet i løpet av de fire siste månedene produsert fem alvorlige narkotikasaker i Oslo øst, og vi har mer på gang der også. Og vi har pågripelser og pågående etterforskning i nær samtlige skytesaker. Siden vi startet den målretta innsatsen i fjor for å begrense kriminalitet i Oslo øst, har vi pågrepet 200 personer. Vi har i tillegg avverget og forebygget flere potensielle voldssaker. Man skal være forsiktig med statistikk, men tallene viser at dette absolutt er noe vi tar på alvor, sier Rasch-Olsen.

– Og Seksjon for organisert kriminalitet ved FEE har over 60 personer i varetekt. Flere av disse er tatt i forbindelse med satsingen i Oslo øst nå. 45 personer sitter i varetekt for alvorlig vold, som for eksempel skyting. Ti av dem sitter nok der bare i Bjørndal/Lambertseter-komplekset. De sitter lenge i varetekt, i påvente av eventuelt dom. Det er ikke de små løpeguttene som ender med å sitte i varetekt over lang tid, for å si det sånn, konstaterer Lutro.

Mener forebygging vil styrkes med reformen

Flere har etterlyst at politiet også etter reformen må være gode på forebygging, og advart mot et politi som blir mer reaktivt. Rasch-Olsen og Lutro har ikke annet å si enn at de er enige i at forebygging er viktig og at de ikke akter å fire på forebyggingen.

– Å være proaktive er svært viktig for hvordan vi jobber. Vi skal være der ute. I tillegg satses det på etterretning både på FEE og de tre geografiske driftsenhetene i Oslo. Vi må vite nok for å kunne sette inn tiltak på riktig sted, sier Rasch-Olsen.

– Men dette handler i stor grad også om lokale problemer, påpeker Lutro.

– Har dere nok kapasitet lokalt til å ta dere av de lokale problemene, da?

– Oslo politidistrikt styrker nå som sagt totalinnsatsen med til sammen 71 nye stillinger. Det er 59 stillinger på vei til Enhet øst, blant annet 30 forebyggere, og personell til etterretning, etterforskning, patruljetjeneste og påtale. På Felles enhet for etterretning og etterforskning (FEE) er vi i ferd med å ansette medarbeidere blant annet til etterretning og saksanalyse, som skal jobbe inn mot denne innsatsen – og vi spisser tiltakene, uten at jeg kan gå i detaljer. Vi prioriterer og har stort fokus på kunnskapsbasert og proaktiv innsats sier han.

– Målet er jo å bygge organisasjonen bedre enn før reformen, men det er mye som skal implementeres. Men vi får altså mer etterretning her på FEE, og ute på de geografiske driftsenhetene, mener Rasch-Olsen.

– Er dette noe som bli når alt kommer på plass, eller er mener dere etterretning og forebygging allerede styrket?

– Mye er på plass, men det pågår nå en omfattende ansettelsesprosess og vi forsøker å få alle på plass så snart som mulig. Både på forebyggende, operativt og etterretning.

– Hva vil dere si til de som mener reformen er skyld i at det blir mer skyting?

– Jeg vil si at det er en svært forenklet tilnærming til utforingene. Vi er de samme folka og kompetansen som før, og det blir feil å si at omorganiseringa gjør at det blir mer skyting. Det er lett å tenke at «alt var bedre før» når vi står i store utfordringer og samtidig i endring, men vi jobber målrettet med dette hver dag. Samtidig må distriktet prioritere andre tunge og prioriterte saker, som seksuallovbrudd, grove økonomisaker, menneskehandelsaker og andre saker. Da er det vanskelig å holde trykket oppe over tid, når ressursene er knappe. I reformtid er det også naturlig at noe av trykket får en liten dupp i en periode når vi står i endring. Men denne innsatsen er vår høyeste prioritet totalt sett, sier Lutro.

Kapasitet er utfordringen - ikke politiet kompetanse

Lutro og Rasch-Olsen er krystallklare: Oslo politidistrikt har kompetanse, det de mener er riktig organisering og de riktige metodene. Hvis det er noe det kan utsettes på, så er det kapasiteten. Å ha stor innsats på viktige områder over lang tid, og samtidig håndtere alle oslopolitiets hovedstadsutfordringer, koster penger, påpeker de.

– Dere har klart å beholde de ansatte innen organisert kriminalitet gjennom reformen, mener dere?

– De avgangene vi har hatt, er primært naturlige avganger. Jeg er stolt over engasjementet og motivasjonen. Medarbeiderne på FEE gjør en utmerket jobb hver dag. Resultatene er gode, forteller Rasch-Olsen.

Mandag ettermiddag varslet politiledelsen i Oslo at flere titalls stillinger skal lyses ut. Distriktet bemanner også opp med ansatte som kan lete i åpne kilder på nettet og som har teknologisk bakgrunn, ettersom politiet må tenke nye og digitale arbeidsmetoder.

– Opplever dere at ledelsen i distriktet er gode nok på å kommunisere behovet for kapasitet?

– Jeg opplever at de har vært tydelige. Kompetanse og metoder er på plass. Det er det å stå i kampen mot kriminaliteten over tid som er tøff, men jeg har tiltro til at politimesteren kommuniserer det både oppover i linja og utad, sier Rasch-Olsen.

– Og hva trenger dere for å kunne ta dere av utfordringene i byen?

– Vi trenger at reformen får virke så vi vår full effekt av den. At ny struktur setter seg. Men det er også opp til politikerne å bestemme hvor mye vi skal gjøre i den spisse enden. Vi prioriterer blant prioriterte saker hver dag, sier Lutro.