Politiet har 1.800 nye stillinger, men hvor er de blitt av?

Takk for svar på leserinnlegget og for den aksept jeg føler du gir til å kunne utrykke seg om saken.

Vi er begge enige om at det er behov for å gjøre grep i norsk politi. Politireformen er heller ikke kun negativ, selvfølgelig har reformen også positive sider.

Jeg prøver å sette fokus på det som ikke er bra og på noe jeg mener burde blitt gjort annerledes. Jeg etterlyser også ærlighet i kommunikasjon til publikum, der hvor vi skaper større avstander og sentraliseringen er åpenlys.

Det skaper bare frustrasjon og harme å fremstille reformen slik jeg føler flere med deg har gjort. 

Politidekningen og politikraften har kanskje blitt bedre noen steder, men i de regionene jeg kan uttale meg om er ikke dette tilfelle. Jeg ser uttalelser fra kolleger andre steder som opplever det på samme måte.

Da er det ekstra bekymringsfullt å tenke på at dere har tilført etaten 1.800 nye stillinger med friske midler. Hvor er de stillingene blitt av? De nye 1.500 stillingen du lover skal komme, hvor skal de plasseres?

Jeg har opplevd i mine 17 år i etaten at personell flyttes vekk fra bygdene for å samles mer sentralt. Dette har skapt argumenter for at lensmannskontorene kan legges ned, fordi det ikke lenger er ansatte der. Vaktdistriktene har blitt større og flere steder er det lengre mellom patruljene.

Jeg har lyst til å se litt til brannvesenet og ambulansestasjonene. De har beredskap i hver kommune i min region, ved at en eller flere biler er stasjonert der.

De har helt andre krav til responstid enn det vi i politiet har. De kommer stort sett før oss til en hendelse der det er naturlig at vi samhandler.

Hva er grunnen til at det skal være slik forskjell på dem og oss?

Jeg har veldig sans for den måten brann og ambulanse er organisert på, og kravet til responstid som de har. De har lokal tilstedeværelse og er lokalt forankret, men brukes selvfølgelig utenfor sine primerteiger når behovet er der.   

Sentraliseringen viser seg ikke bare på det politifaglige, men også på sivilsiden. Jeg mener det er et dårlig tilbud til publikum om de må ta fri fra jobb og skole en halv eller hel dag for å kjøpe pass.

Reiseavstand til nærmeste passutstedelse kan for noen bli en til to timer unna, en vei. Det er ikke riktig at det kun er hvert 10. år en må kjøpe pass, som jeg har hørt som et argument for at denne funksjonen kan sentraliseres. En barnefamilie med tre barn i forskjellig aldre må gjenta reisen langt hyppigere da gyldigheten på et pass avhenger av hvor gammel du er.

Jeg skulle ønske at hele reformen hadde startet med å ressurssette de funksjonene som betjener publikum.

Deretter kunne en fylt på med personell i støttefunksjoner og administrasjon, slik at de kan tilrettelegge best mulig for de som server og betjener publikum. Det er riktig som du svarte meg, at organisasjonen nå bygges fra toppen.

Det er etter min oppfatning noe av årsaken til den utfordringen vi ser i forhold til ressurssituasjonen.